Logg inn

Finner hjem i egen kirke

Migrantmenighetene har ­utvidet kartet over Kristen-Norge. Men bidrar de til mer – eller mindre – integrering?

På Trøndelagskysten får ­katolske migrant­arbeidere i fiske­industrien låne bedehuset på Sistranda. Når kirkebygg i Oslo ikke brukes av den lokale menigheten, holder migrantmenigheter gudstjeneste og møter.
Det religiøse mangfoldet øker. Kristne fra andre land finnes over alt i Norge, og mangfoldet blant kristne har aldri vært større.

27 mennesker

Fotograf Henriette Lien Pedersen har portrettert mennesker i ulike migrantmenigheter i Oslo for Vårt Land. Her kommer det fram at:
• Språk er en viktig årsak til at innvandrere oppsøker egne menigheter. Tradisjoner fra hjemlandet og det sosiale i å møte familie, venner og folk fra hjemlandet spiller også en vesentlig rolle.
• De som går i migrantmenigheter sier at det er viktig å gå i en kirke for å holde troen levende.
• De aller fleste har besøkt en norsk menighet, men foretrekker å gå i en menighet der de kan identifisere seg med de andre.
• For flere av dem er det heller ikke tilfeldig hvordan de kler seg når de går til kirken.
• Mange ser på menigheten som et hjem. Dette bekreftes av studier­ fra Nederland, som har vist at migrantmenighetenes viktigste funksjon er å være et «hjem» og en «familie» for migranter som er langt fra familie og hjemland.

Egne menigheter

I Norge finnes det mennesker fra 221 land og selvstyrte områder, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Mange av dem er kristne. Noen starter egne kirker: Utlendinger i Norge­ samles i mer enn 250 kristne ­menigheter, viser en kartlegging Norges Kristne­ Råd gjorde for noen år siden. Andre blir med i de etablerte kirkene.
I Den katolske kirke finner vi det største mangfoldet innen samme­ trossamfunn. Polakker, som i hoved­sak er katolske, utgjør en stor del av arbeidsinnvandrerne. Av flyktninger kommer mange ­eritreere, som for det meste er ortodokse. De siste årene har det også oppstått mange multietniske menigheter.

Pastor-menn

I migrantmenighetene ser pastoren ut til å ha stor innflytelse, viser en studie som KIFO Stiftelsen kirkeforskning gjorde i fem migrantmenig­heter i 2012. I studien kom det også frem at:
• Alle hovedlederne selv var ­migranter.
• De var alle menn. Kvinnelige­ mellomlederes ansvar var knyttet­ til sosiale arrangementer eller­ ­arbeid blant barn og unge. «Dette­ kan tyde på at tradisjonelle kjønnsroller bekreftes og videre­føres innenfor migrantmenig­hetene», skriver forskerne.
• Sammensetning av medlemmene var variert i tre av menighetene. I to afrikanske menigheter fantes en stor andel asylsøkere eller­ personer uten lovlig oppholdstillatelse.
• I de afrikanske menighetene var det også stort engasjement for å hjelpe folk, blant annet til å komme i arbeid.
• Samholdet var sterkt på grunn av felles morsmål, kultur og bakgrunn. Fellesskapet var viktig for medlemmene. Siden flere hadde dårlig nettverk utenfor menig­heten og opplevde at de var marginalisert i det norske samfunnet, var menigheten viktig.

Klager

Mange norske kirker leier ut lokaler til migrantmenigheter. Ikke alle naboer er like ­begeistrede for fremmede innslag i lokalmiljøet.
En nabo til pinsemenigheten Betel i Nittedal, nord for Oslo, klager på tamiler som synger så høyt at det går ut over helsa. Dessuten hevder klageren at verdien på ­eiendommen har gått ned på grunn av den tamilske kirke­sangen, som strekker seg over fem ­timer hver søndag.
– For meg som nærmeste nabo er det som å ha Øyafestival hver søndag, skriver naboen i klagebrevet, som er gjengitt i Indre Akershus Blad.

LES OGSÅ: I hennes kirke har én av tre innvandrerbakgrunn

ANNONSE

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.


Eller se flere abonnementsalternativer

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Les også