Logg inn

Frykter vaksine mot religiøs tro

Når forbud mot religiøse praksiser brer om seg, frykter Øystein Stene at veien ikke er langt til ønsket om å utslette religion. – At dette ikke debatteres, tror jeg skyldes at det kristne Norge har akseptert det sekulære paradigmet, sier forfatteren.

Med romanen De opplyste tar han for seg et brennende anliggende. Mor drives fra mann og barn. Annerledes tenkende blir jaktet ned. Slik opplever forfatteren at det er i deler av verden i dag.
– Vi må finne ut av hvordan vi kan leve sammen med våre kolliderende fortellinger, sier han.

Farens død

I en dyster visjon dikter han fram dramatiske menneskemøter og atskillelser. Verden har vært utsatt for en katastrofe. Noen mener Gud står bak, mens andre forsker på hvilke naturfenomener som gjorde at fugler falt til jorden og fisk døde. Og hva var lyset?
– Jeg trengte å skrive en bok for å finne ut mer om meg selv og mine posisjoner til Gud. Underveis ble det tydelig for meg at her jobber jeg med noe overmåte viktig politisk, samfunnsmessig og globalt, sier Stene.
For et år siden skrev han essayet «Koranen, Gud og meg» (Samtiden 1/17). Der forteller han om at han får et råd fra en muslim om å bestige Sinai. Han bekrefter at veien er kort fra Sinai-opplevelsen til romanen.
– Faren min døde, og jeg skjønte at nå måtte jeg undersøke dette nærmere. Det er noe som brenner i meg, sier han.
Faren Peter Stene var ifølge sønnen en streng, konservativ misjonssambander som kastet alle de rockekassetten sønnen kjøpte. Hjemme hos Stene møttes dessuten Børre Knudsen og Ludvig Nessa for å planlegge sine Trondheims-aksjoner.

LES OGSÅ: En akutt bønn for morgendagen

Dansen på fjellet

Med googlemaps som guide fant han aleine opp til Sinai. Der ville han vise fingeren til farens gud.
– Gjøre meg ferdig med ham en gang for alle.
– Gud og faren din?
– Ja, endelig skulle alt sinne få ta form der det virkelig bør ta form. Og så skjer det forunderlige at alt sinne synker rett ned i fjellet. Jeg klarer ikke forklare det på annet måte. Så fylles jeg av en overveldende glede og lettelse.
Loven var noe han var blitt slått i hodet med og samtidig noe han måtte frelses fra.
– Følelsen som fylte meg var at loven er jo et rammeverk som gjør det mulig å eksistere. Loven er en velsignelse. Det var en idé jeg aldri hadde tenkt. Nå slo den ned i meg helt fysisk.
– Det er kanskje en vel så sterk jødisk impuls du opplevde?
– Ja, senere var jeg i Jerusalem og så en nyskrevet tora bli flyttet inn i en synagoge og da så jeg hvordan de danset med Toraen. Det ga mening for meg da. Jeg har også lurt på det om min opplevelse på Sinai er en kristen impuls. Luthersk tradisjon har gjort loven til noe negativt, mens nåden er det positive. Jeg tror det er for enkelt, kanskje den kristne mystikken greier å forholde seg mer produktivt til kompleksiteten?
– Og så danser du ned fjellet. Hva skjedde – hadde du fått et møte med Gud?
– Ja, jeg opplever det sånn.

ANNONSE

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.


Eller se flere abonnementsalternativer

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Les også