Tilbake til grenda

Idealet om selveid ­enebolig er passé for pådriverne­ bak Ormsundveien økogrend. De vil skape et grønt og sosialt sammensatt fellesskap tett på Oslo sentrum.

Reportasje

Vinduet går opp i det vi svinger inn porten til den gule sveitservillaen i Ormsundveien 14 på Nordstrand i Oslo. Anne-Rita Andal titter ut. Selv om det er blitt mange som nå drar lasset, er hun en nøkkel i det som har vært, og det hun håper skal bli, av dette huset og tomtene rundt.

– Av alle valg jeg har tatt i livet, er det nok å flytte hit som har påvirket meg mest, sier Andal.

I 13 år har hun bodd i villaen fra 1890-årene, som det i dag er kommunen som eier. Det hele startet med noen ukers husokkupasjon i 2005, da Andal var midt i 20-årene. I dag er de en familie på fire med evighetskontrakt. De siste seks årene har hun jobbet med å gjøre Ormsundveien til et større og grønnere bofellesskap.

– Det føles som om dørene endelig er i ferd med å åpne seg for oss, om enn litt sakte. Det er en helt annen interesse nå enn for noen år siden, også fra politisk hold, forteller hun.

Inne i stuen venter tre andre som også kunne tenke seg å bo annerledes. Arkitekt Marie Hortemo,­ historiker og stipendiat Tiago Matos og snart ferdigstudert byplanlegger Lars Kristian Stramrud sitter alle i arbeidsgruppen for Ormsundveien økogrend.

Grenda de ser for seg, og som de i samarbeid med flere fagmiljøer har levert en detaljert skisse for, bryter med tanken om at alle må eie sin egen bolig­ og skjøtte sin egen grunn. Den skal være ­basert på langsiktige og rimelige leieavtaler i ­private leiligheter, kombinert med fellesløsninger og en viss mengde felles arbeidsinnsats.

Så langt har rundt 40 gitt lyd fra seg via prosjektets nettside. Flere har deltatt på informasjonsmøter eller vist engasjement på andre måter. Det dreier seg om folk fra alle lag i samfunnet, ifølge arbeidsgruppen.

– Mange som bor i by ønsker seg mer boltreplass. Jeg tror det sosiale og det å ta mer aktivt del i omgivelsene sine, vekker interesse, sier Hortemo.

Små, tette lokalsamfunn som deler på ressursene er langt fra noe nytt historisk sett, påpeker Matos.

– Vår individualiserte tidsalder er snarere unntaket enn regelen.

Rundt oss i de store rommene leker Katja og Luna, døtrene til henholdsvis Andal og Hortemo. Hortemo snakker ut fra sin egen situasjon som småbarnsforelder når hun skal sette ord på hva som gjør økogrenda attraktiv.

– Boformene som er tilgjengelig for oss i dag, er på mange måter utdaterte. Småbarnsfamilier hvor begge jobber 100 prosent, eller mer, er for eksempel­ noe ganske nytt. Vi klarer å leve sånn, men mye av det som er ekstra, det fellesskapet, faller bort. Dette er noe vår generasjon må ta stilling til.

Boligstresset

Å ta stilling var akkurat det Anne-Rita Andal gjorde den gangen hun bestemte seg for å bli i den slitte, trekkfulle villaen med den store hagen. Bak valget lå følelsen av at noe var galt med boligpolitikken i Norge. Markedet ble for alvor avregulert på 1980- og 90-tallet.

– Du får liksom innprentet at du er dum hvis ikke kommer deg inn på boligmarkedet. Jeg og samboeren min hadde ­muligheten, men vi valgte å la være fordi hadde lyst å jobbe med å utvikle andre boformer. Nå er døra lukket for oss, sier Andal, som i dag jobber som avdelingsleder i Leieboerforningen.

Vil det å hoppe av eiemarkedet og heller­ leie i et utvidet fellesskap være en risiko mange andre er villige til å ta?
Å eie eller leie er ikke et reelt valg for alle, understreker Matos.

– Gruppen av mennesker som havner utenfor den klassiske boligstigen vokser. Dermed er det også større rom for prosjekter som dette, sier han.

– Til slutt blir det jo bare den økonomiske øvre middelklassen som får lov til å bo i byen, fortsetter­ Stramrud.

Følelsen av eierskap trenger ikke automatisk å bety at man må eie stedet, påpeker Hortemo.

– Vi ønsker å få til et sted hvor folk vil bygge rede og bli.

Mange typer folk

Sosial bevissthet og mangfold går igjen i skisseforslaget. Rundt 30 prosent skal være såkalt vanskeligstilte på boligmarkedet. ­Arbeidsgruppen samarbeider med organisasjonene UngOslo, som tilbyr oppfølging av unge voksne i Barnevernet, og WayBack, som jobber med å få tidligere straffedømte tilbake til samfunnet. I tillegg ønsker de at bydelen skal kunne disponere et visst antall leiligheter i grenda.

Andal medgir at flere har lurt litt på hvordan denne­ sammensetningen kommer til å virke i praksis.

– Vi har ikke noen fasit på det, men vi har jobbet grundig med det i skissen og prøvd å sy sammen en modell som gir minst mulig sjanse for feiling. Husbanken, som har kompetanse på boligsosialt arbeid, mente fordelingsnøkkelen vi har valgt er klok, sier hun.

Å være vanskeligstilt økonomisk er heller ikke det samme som å mangle ressurser, understreker Hortemo.

– En syrisk flyktningfamilie kan absolutt være ressurssterke, selv om de står svakt på boligmarkedet i Oslo. Alle som bor i grenda må selv ha et ønske om å bo på denne måten.

---

Ormsundveien økogrend

  • Ideen springer ut fra boligprosjektet Ormsundveien 14, som allerede eksisterer.
  • Ønsker å tilby rimelige ­utleieboliger med langsiktige leieavtaler.
  • Klimavennlig livsstil er en bærebjelke. Prosjektet ­legger opp til ulike former for delekultur og energi­besparelse.
  • Grenda ønsker seg be­boere i ulike livssituasjoner, medregnet vanskeligstilte på boligmarkedet.
  • Initiativtakerne har ­henvendt seg til kommunen for å få kjøpe Ormsundveien 14 og tomtene rundt.
  • Flere av husene i området er vernet eller under fredning. Disse byggene skal ­inkorporeres i grenda.
  • I modellen til arbeids­gruppen skal grenda ­finansieres gjennom lån i Husbanken.

---

Ren idealisme holder ikke i lengden, mener arkitekten.

– Skal vi få til en stabil beboergruppe her, er det først og fremst viktig at det fungerer og at folk mener dette er den beste måten å bo på.

For den tidligere husokkupanten Andal har læringskurven vært bratt. Nå vet hun hvordan man restaurerer gamle vinduer og varmer opp rør som har fryst. Hun har også lært seg å lempe litt på økokravene.

– De første årene laget vi noe så ressurs­krevende som vår egen linoljemaling med økologisk pigment fra Italia. Det tok tre uker fra første strøk til vi kunne male andre. Når det endelig hadde oksidert, skjønte vi at det ikke gikk å vaske veggene, for da ville malingen gå bort. Vi ga oss med det. Nå kjøper vi vanlig svensk økologisk linoljemaling i stedet.

Årene i Ormsundveien, som i dag har tre bebodde leiligheter, har vist at det er fint mulig å leve med enklere standard. Samtidig har det vært mye prøving og feiling. Folk har bodd for trangt, bidratt for lite og gjennomtrekket har vært for stort.

– Jeg har etter hvert god erfaring med når det blir for mye kollektivisme, eller for enkel standard til at folk kan trives. I starten var det ønske om ett felles kjøkken og masse enkeltrom. Alle skulle dele på alt. For meg var det uaktuelt, forteller Andal.

– Forutsetningen for å leve i fellesskap, er at du har helt klart definert hva som er ditt eget, sier Hortemo.

Gammelt og nytt

Skissen for økogrenda omfatter tomter med flere eldre hus som i dag er vernet eller i en prosess for å bli fredet. Arkitekt Arild Eriksen har gjennom Eriksen Skajaa Arkitekter, og nå hans nye kontor Fragment, hatt det faglige ansvaret for skisseprosjektet. Han mener de eldre bygningene er en kvalitet ved grenda.

– Bærekraft og miljøvern handler også om restaurering av gamle bygg og å ta hensyn til omgivelsene, sier Eriksen.

En av tomtene innholder kasernebygg fra krigen.­ Her er utfordringen å ta vare på egenart og struktur i tråd med Byantikvarens krav, og samtidig tilrettelegge for ny bruk. Arkitektene har i tillegg foreslått kalde drivhus, en ateliergrend av mikrohus og en selvbyggerbygård som beboerne kan være med å planlegge og bygge selv.

Å tenke grønn bærekraft og fellesarealer er ikke radikalt innenfor arkitektfaget, det er noe en har holdt på med lenge, ifølge Eriksen.

– Den viktigste endringen som trengs nå er at grunneierne, og da spesielt kommunen, ikke kun selger store tomter til store utbygg­ere, men åpner man opp for flere mindre utbyggere og dermed et større mangfold.

---

Kollektive boformer 
i Norge

  • Interessen for nye sosiale og bærekraftige boformer er økende. Flere prosjekter er under utvikling.
  • Svartlamon i Trondheim er Norges første byøkologiske forsøksområde. Beboerforeningen ble stiftet i 1990.
  • Hurdal økolandsby i Akershus har flere beboere og er under utbygging.
  • Økogrend Sørum plan­legges i Sørum kommune.
  • Gaining by sharing er et modell for bofellesskap i det kommersielle markedet.­ Første prosjekt som bygges­ er Vindmøllebakken i ­Stavanger.
  • Danmark har flere økosamfunn å vise til. Blant dem er Lange Eng i Albertslund og Absalons Have i Roskilde.

---

---

EKSISTENS: BOLIG IBLANT OSS

---

Mer utbredt

Ormsundgrenda-initiativet henter forbilder i land som Danmark og Tyskland, hvor miljørettede boligfellesskap med langtidsleie er langt mer utbredt.

Men også Svartlamon i Trondheim, som har eksistert i 30 år, inspirerer.

– Svartlamon har ufarliggjort seg selv mer de siste årene. Før var det «frikerbydelen». Det er det jo delvis enda, men det er blitt mange barnefamilier og folk som lever helt vanlige liv der, sier Andal.

Skal skisseforslaget realiseres, trengs det tilslag fra kommunen slik at boligstiftelsen, som nå er en interimstiftelse, kan kjøpe tomtene. En viktig forutsetning for dét, er at tomtene fredes slik at de ikke kan selges til kommersielle formål. Det kommunale eierskapet, som består av ulike aktører, må også samkjøres.

Gruppen etterlyser mer politisk vilje til å sette i gang.

– Oslo skal være miljøhovedstad i 2019, og trenger flere byøkologiske forsøksprosjekter å vise til. Det er også noe byrådet har vedtatt at de skal ha, sier Hortemo.

Andal, som i mindre skala allerede bor i et grønt bofellesskap, mener standarden på husene må ­bedres og flere beboere må komme til dersom hjerte­barnet skal fortsette å eksistere

– Hvis ikke tror jeg ingen vil bli gamle her.

– Vil 
ta tid

Alle interessenter skal vurderes når bruken av Ormsundveien skal avklares, understreker byråd for byutvikling.

– Ormsundveien økogrend er et spennende prosjekt med en grønn profil som vi er positive til. For kommunen er arbeidet med området enda tidlig i en utviklingsprosess. Vi venter på endelig avklaring av fredningen før vi kan gå videre, skriver byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG) i en e-post.

Det er Oslo Havn som eier mye av arealene, og det ligger store verdier i eiendommene for havna. Marcussen understreker at det er kommunale behov som kan være aktuelle, og at det også er flere aktører som har meldt interesse.

– Alle aktørene, inkludert prosjektet til Ormsundveien økogrend, skal vurderes videre når vi skal avklare den fremtidige bruken av området.

Byråden svarer ikke direkte på om en eventuell avtale om økogrend kan være klar til 2019, da Oslo skal være ­europeisk miljøhovedstad. Hun peker på at kommunen er i en svært tidlig fase – og at det vil ta tid før området kan ferdigstilles.

Alternative boformer og et variert boligmarked er samtidig noe byrådet ønsker mer av.

– Vi er generelt opptatt av å legge til rette for dette.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje