Les alt for bare 10 kr!

Tilbake til grenda

Idealet om selveid ­enebolig er passé for pådriverne­ bak Ormsundveien økogrend. De vil skape et grønt og sosialt sammensatt fellesskap tett på Oslo sentrum.

Vinduet går opp i det vi svinger inn porten til den gule sveitservillaen i Ormsundveien 14 på Nordstrand i Oslo. Anne-Rita Andal titter ut. Selv om det er blitt mange som nå drar lasset, er hun en nøkkel i det som har vært, og det hun håper skal bli, av dette huset og tomtene rundt.

– Av alle valg jeg har tatt i livet, er det nok å flytte hit som har påvirket meg mest, sier Andal.

I 13 år har hun bodd i villaen fra 1890-årene, som det i dag er kommunen som eier. Det hele startet med noen ukers husokkupasjon i 2005, da Andal var midt i 20-årene. I dag er de en familie på fire med evighetskontrakt. De siste seks årene har hun jobbet med å gjøre Ormsundveien til et større og grønnere bofellesskap.

– Det føles som om dørene endelig er i ferd med å åpne seg for oss, om enn litt sakte. Det er en helt annen interesse nå enn for noen år siden, også fra politisk hold, forteller hun.

Inne i stuen venter tre andre som også kunne tenke seg å bo annerledes. Arkitekt Marie Hortemo,­ historiker og stipendiat Tiago Matos og snart ferdigstudert byplanlegger Lars Kristian Stramrud sitter alle i arbeidsgruppen for Ormsundveien økogrend.

Grenda de ser for seg, og som de i samarbeid med flere fagmiljøer har levert en detaljert skisse for, bryter med tanken om at alle må eie sin egen bolig­ og skjøtte sin egen grunn. Den skal være ­basert på langsiktige og rimelige leieavtaler i ­private leiligheter, kombinert med fellesløsninger og en viss mengde felles arbeidsinnsats.

Så langt har rundt 40 gitt lyd fra seg via prosjektets nettside. Flere har deltatt på informasjonsmøter eller vist engasjement på andre måter. Det dreier seg om folk fra alle lag i samfunnet, ifølge arbeidsgruppen.

– Mange som bor i by ønsker seg mer boltreplass. Jeg tror det sosiale og det å ta mer aktivt del i omgivelsene sine, vekker interesse, sier Hortemo.

Små, tette lokalsamfunn som deler på ressursene er langt fra noe nytt historisk sett, påpeker Matos.

– Vår individualiserte tidsalder er snarere unntaket enn regelen.

Rundt oss i de store rommene leker Katja og Luna, døtrene til henholdsvis Andal og Hortemo. Hortemo snakker ut fra sin egen situasjon som småbarnsforelder når hun skal sette ord på hva som gjør økogrenda attraktiv.

– Boformene som er tilgjengelig for oss i dag, er på mange måter utdaterte. Småbarnsfamilier hvor begge jobber 100 prosent, eller mer, er for eksempel­ noe ganske nytt. Vi klarer å leve sånn, men mye av det som er ekstra, det fellesskapet, faller bort. Dette er noe vår generasjon må ta stilling til.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også