Logg inn

Ingen dans på roser

Da Rosemarie Köhn ble Nordens første kvinnelige biskop i 1993 markerte det et vendepunkt for kvinners plass i Den norske kirke. Siden den gang har kvinnelige prester gått fra å være det sjeldne til å bli det vanlige.

20. mai 1993: Hundrevis av mennesker har samlet seg på kirkebakken foran Hamar domkirke i strålende solskinn. Norsk, dansk og svensk fjernsyn sender direkte fra den historiske begivenheten og bildene viser en flaggprydet by. Tilstede er både konge og dronning, og fra kirkebakken høres høye hurrarop og langvarige klappsalver.

«Det er grunn til å hilse dette skritt med glede», lyder talen fra preses Andreas Aarflot som denne Kristi Himmelfartsdag vigsler Rosemarie Köhn, som Nordens aller første kvinnelige biskop.

Men det er ikke bare hurrarop som høres fra kirkebakken. Ikledd svarte kapper prøver antiabortprestene Ludvig Nessa, Børre Knudsen og Per Kørner å komme seg inn i kirken. De tre aksjonerende prestene blir båret vekk og tilbringer resten av dagen på glattcelle.

Antiabortprestene er på ingen måte alene om å synes at det som foregår i Hamar domkirke denne dagen er sørgelig. Preses Aarflot er klar over at det som for flertallet av de oppmøtte er en seiersdag, for andre er en sorgens dag:

«I vår glede over det som skjer i dag, skal vi erkjenne at det i Kristi legeme også finnes noen nervetråder som kjenner smerte og uro over det vi foretar oss», taler Aarflot.

Ikke akseptert

Spoler vi frem et kvart århundre, er halvparten av biskopene i Den norske kirke kvinner, og aldri før har så mange kvinner blitt uteksaminert fra teologistudiene.

ANNONSE

Fortsett å lese!

eller

Ikke kunde?

Registrér deg her for å prøve oss gratis i tre uker.
Abonnementet stopper av seg selv.

Prøv 3 uker gratis

Les også