Les alt for bare 10 kr!

Kjærlighet. Nå.

Hunden tilbyr en form for kjærlighet­ som ingen ­andre kan, mener hundeeier ­Ingjerd Dale. ­Endeløs ­hengivenhet, men med ­døden som ­følgesvenn.

Publisert 05. april 2018

Den som skal besøke Ingjerd Dale i tredje etasje i Ensjøveien i Oslo får en velkomst av det solide slaget. I døren venter nemlig 63 kilo tunge Titus, sitrende etter å kartlegge hele din person i ett jovialt frontalkrasj.

– Ikke mye til vakthund, akkurat, konstaterer matmor, mens hun samler sammen hundekroppen og får ham og gjestene inn i leiligheten.

Her, på 65 kvadratmeter, bor Ingjerd, samboeren Aage, hittekattene Fikus og Lurven – og berner sennen-hunden Titus. Spisebordet har de kvittet seg med for å få plass til kjempen og hans hundeseng. Balkongdøren står åpen så han kan ta seg en tur ut og se på livet.

Vanligvis er Titus og kattene alene hjemme på dagtid, når menneskene er på jobb. Da holder de hverandre med selskap – og hører på NRK P1+.

– Det er kanalen med minst sjanse for samtidsmusikk og andre skumle lyder. Med andre ord den «kjedeligste» kanalen, hvor alle snakker rolig, sier Dale.

Tilknytning

Titus er to og et halvt år og ­Ingjerd Dales fjerde store hannhund. Stor hannhund har alltid vært førstevalget fordi de, ifølge Dale, ofte har de største personlighetene – hvilket­ gir fullstendig mening i Titus' tilfelle: Han nærmest danser med alle fire beina når han, med stor selvsikkerhet, beveger seg fra A til Å.

– Er du fin gutt, Titus? spør Dale, som øye­blikkelig får hele dyrets oppmerksomhet.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også