Logg inn

Folkelig oppstandelsesglede

Det som først og fremst gjør inntrykk, er gleden. Mens vår vestlige påskefeiring er mørk, preget av kors, blod og død, av synd og soning – er det Jesu seier over døden som setter sitt preg på den østlige påskefeiringen. Og mens det norske folk feirer påsken med å dra til fjells eller til Syden, er den ortodokse påskefeiringen en folkefest, som setter sitt preg på hele samfunnet.

Skjærtorsdag i Tblisi, Georgia

Fire fjernsynsteam er i sving i nasjonalkatedralen i Tblisi i Georgia på torsdagen i påskeuken. Alle fjernsynskanalene skal sende direkte fra den store begivenheten: Den høyt elskede patriark Ilia II skal vaske føttene til tolv prester. 

Like ved meg står en fjernsynsreporter med mikrofonen sin. Hun har dekket det mørke håret med et tørkle og gjør flittig korsets tegn ettersom liturgien skrider fram. Den digre kirken er allerede full. Noen av de eldste sitter på klappstoler, men ellers står alle. Mange ungdommer med tente lys, barn kryper rundt mellom beina på de voksne. En diakon messer fra en diger messebok, og koret svarer, med havdype basser og sopraner som søker mot himmelen. Så kommer omsider patriarken, hvitskjegget og krumbøyd i en lyseblå prestekjole med sølvtråder og krone på hodet. 

Han velsigner oss tre ganger, og forsvinner bak ikonostasen. Liturgien fortsetter en halvtime til.

Men noe skal nok snart skje. De tolv prestene kommer ut og stiller seg opp i røde, blå, grønne og oransje prestekjoler. Tronen blir gjort klar, og patriarken hjelpes på plass av to korgutter. De kler av ham kronen og de praktfulle klærne. Iført bare en hvit kjole og med et håndkle rundt livet leies han ned til føttene som skal vaskes. Reporterne snakker lavt, koret demper seg og patriarken kneler skjelvende, får et vaskefat, og vasker den første prestens føtter. Slik fortsetter det. Og så kan jubelen bryte løs. 

Om kvelden kan jeg se ritualet på nytt som første innslag i den lokale nyhetssendingen.

Påskeaften i Novgorod, Russland

I den gamle russiske hovedstaden Novgorod er det påskeaften. Solen skinner, og det er trengsel foran den gamle Sankt Simeon-kirken i utkanten av sentrum. På et bord utenfor kirken har folk stablet opp påskekaker, påskelys, dekorerte påskeegg og vinflasker.

En prest kommer ut av kirken. Han ber en kort bønn, og medhjelperen tar lokket av karet med vievann. Presten dypper kosten og går en runde hvor han stenker vievann på maten - og på eierne av maten som står bak bordet. Så rydder alle maten på plass i vesker og korger og gjør plass til de som venter tålmodig. Igjen fylles bordet av fargerik mat, og alle venter på presten som har gått inn i kirken igjen. 

Inne i kirken er Jesu grav gjort klar. Et ikon er lagt på et alter, rikt dekorert med blomster. Det er lang kø av mennesker som skal sørge ved graven. Gamle folk, ungdommer - og ganske mange barn. Selv om de er mange, får alle tid til å knele litt i stillhet, før de korser seg og kysser ikonet.

ANNONSE

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.


Eller se flere abonnementsalternativer

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Les også