– Skulle hatt beskyttelse, hun er offer for seksuell forfølgelse

Hun søkte asyl i den store flokken som kom til Norge i 2015. Hun fortalte at hun hadde vært barnebrud, tvangsgiftet, blitt gravid med voldelig 
ektemann. Nå sitter hun på et hotellrom i Frankrike.

Reportasje

Hotelleieren har svingt kosten for å friske opp rommet. Men ­intense solgulstrøk forvandler ikke det loslitte småbyhotellet. Det er ­lenge siden resepsjonen var full.
En koffert, en bag. To par sko. Noen klær til henne, litt til ham. 11 esker legemidler. En mobil­telefon. Gjestene på rommet uten nummer reiser lett.
Radiatoren varmer godt. Selv sitter hun i en fleecejakke, oppi en sovepose. Han har trukket i ulltrøye. De vet knapt hvor de er. Egentlig hadde de håpet at de var i Norge, på Jæren, sammen med vennene sine. De lærte dem å kjenne Norge, og snakke norsk.
Men de sitter i en seng, på et blått teppe, i en liten fransk by, med bare fremmede rundt seg, våger seg ikke ut.

Rekord

– Jeg flyktet til Norge, jeg kom i 2015, jeg var bare 16 år, broren min var med meg.
Hun vil ikke vise ansiktet, ikke fortelle deg navnet, hun frykter konsekvensene. Vårt Land kjenner hennes identitet, og har lest dokumentene i hennes sak.
For tre år siden, helt sist i ­oktober, stod hun der, hos ­politiet. Sammen med den eneste ­omsorgspersonen hun har, den eldre broren. De ­søkte asyl i ­Norge, sammen med 8.659 andre. De var med å sette rekord, det kom ikke flere noen måned i rekordåret 2015 enn i den tiende. 8.661.
De hadde flyktet fra Afghanistan.

Tvangsbrud

Hun kom for å få vern, men ble ikke trodd.
– Jeg ble tvangsgiftet bort til en mye eldre mann, av min onkel. Jeg, vi, var foreldreløse, far døde, mor forsvant, så vi vokste opp hos onkel og hans familie. 12 år gammel giftet han meg bort, så jeg måtte reise langt avsted, vekk fra broren min. Hos han som ble mannen min ble jeg hushjelp. Han var mye eldre, mektig, en kommandant. Når han lå med meg, følte jeg meg voldtatt.
Kvinnen som forteller er blitt 19 år. Hun stopper, gjemmer ansiktet i hendene, forteller mer, tar en pause, søker brorens blikk, han nikker, hun finner ordene igjen. Forteller at hun var som en husslave, at mannen slo henne, var særlig brutal når han krevde sex.
– Så ble jeg gravid, men jeg forsto det ikke, hadde aldri blitt fortalt hva det var. Han slo meg, jeg mistet barnet. Så, etter en tid ble jeg gravid igjen, mannen banket meg, jeg fødte et dødt barn.

Kjønnsbasert

Vi stopper, spoler 15 år tilbake i tid. Bondevik II styrte Norge, dagens statsminister var kommunalminister med ansvar for asyl- og flyktning­politikken. Til Vårt Land sa Erna Solberg våren 2003 at regjeringen vil at det skal bli lettere for personer som forfølges på grunn av kjønn eller seksuell legning å få asyl:
– Regjeringen vil klargjøre vilkårene for hvem som skal få asyl. Det skal bli lettere for flyktninger som er utsatt for kjønnsbasert forfølgelse å få asyl i Norge.

---

Forfølgelse

  • Bondevik I startet arbeidet med å endre utlendingsloven slik at forfølgelse på seksuelt grunnlag kunne gi asyl eller opphold i Norge.
  • Stoltenberg II og III fullførte arbeidet med revideringen av loven, forslaget til ny utlendingslov ble lagt fram i 2007.
  • Stortinget tok så inn en bestemmelse i utlendingsloven om at forfølgelse kan ta form av handlinger «rettet særskilt mot kjønn», og Justisdepartementet utformet egne retningslinjer om kjønnsrelaterte spørsmål i tilknytning til flyktningvurderingen. Disse ble sist revidert i 2012.

---

I 2004 kom Solbakken-utvalgets rapport, Bondevik II hadde satt ned et utvalg som leverte forslag til ny utlendingslov. Det mente forfølgelse på grunn av seksuell orientering kunne være et selvstendig kriterium for å få innvilget opphold i Norge.
Stoltenberg-regjeringen, som kom i 2005, sendte Stortinget et lovforslag som la «vekt på behovet for et særskilt kjønnsperspektiv ved flyktningrettslige vurderinger». Regjeringen foreslo ingen egen lovbestemmelse om kjønnsperspektivet, men en bestemmelse ble lagt inn i den reviderte utlendingsloven, «handlinger som er rettet særskilt mot kjønn» – og så ble det utarbeidet egne retningslinjer i fagdepartementet.

Avslag

Advokat Bente Oftedal Roli er glad lovbestemmelsen om seksuell forfølgelse kom på plass. Roli var advokaten til hun som søkte vern i Norge sist i oktober 2015.
– Det var absolutt behov for bestemmelsen, for vi ser at det kommer jenter og kvinner og ­søker vern i Norge på dette grunnlaget – og får opphold.
Men Utlendingsdirektoratets (UDI) sa nei. Tenåringen fikk ­avslag:
«Vi har gjort en helhetlig vurdering av opplysningene i saken din, og vi mener at troverdig­heten din er så svekket at vi ikke legger til grunn forklaringen din om at du er forfulgt i ditt hjemland».
UDI viser til asylintervjuet, og sier at «du i liten grad klarer å gjøre rede for sentrale momenter i din frie forklaring».
UDI mener hun var vag på tvangsekteskapet, vag på opplysninger om ektemannen, vag på samlivet.

Syk

Avslaget gjør advokat Roli fremdeles opprørt:
– Hun var psykisk syk fra dag én i Norge. Hun var en analfabet som aldri hadde snakket med noen om hva hun hadde vært gjennom før hun satt på asyl­intervjuet, hun visste ikke hvordan man snakket om slikt. Hvordan kan man forvente at en som er psykisk syk lett og uhemmet skal fortelle om tvangsekteskap, voldelig ektemann og gravid som mindreårig. Det er slett ikke til å undres over at hun var nølende og vag da hun ble intervjuet av UDI.
Helseopplysninger fra Jæren distriktspsykiatriske senter og Stavanger universitetssykehus bekrefter at hun har et posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og lider av depresjon – og har vært frivillig innlagt på Jæren DPS.
I et støtteskriv framholder NOAS at årsaken til mangel på detaljer i forklaringen var at hun lider av PTSD, og at hun derfor opplevde det som traumatisk å snakke om tvangsekteskapet og en voldelig mann.

Jeg slet med livet mitt, følte jeg ble syk, men jeg hadde ingen å snakke med

—   Kvinne (19)

Slet

På det gule, franske rommet forteller hun som sitter i ­sovepose på sengen om hverdagene fra hun var til 12 til hun ble 16 – og flyktet.
– Jeg slet med livet mitt, følte jeg ble syk, men jeg hadde ­ingen å snakke med, og jeg forsto ikke hva som skjedde, det var vanskelig.

Informere

I Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse fra Justisdepartementet er følgende presisert:
«Før asylintervjuet finner sted, skal det gis informasjon til alle søkere om at kjønnsrelaterte ­anførsler, herunder anførsler relatert til seksuell orientering og kjønnsidentitet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, kan gi rett til beskyttelse i Norge.»
– Dette ble ikke fulgt opp i asylintervjuet med kvinnen. Hun opplyste at hun hadde vært gravid, noe som betyr at hun hadde vært gravid som mindreårige, både om man legger hennes egen alder og UDIs ­aldersfastsettelse til grunn. Dermed snakker vi om seksuelle overgrep mot en mindreårig, noe som skal kvalifisere for opphold i Norge, sier advokat Roli.
Tenåringen opplyste alder 16 år da hun søkte asyl i Norge. Nesten 14 måneder senere sa UDIs røntgenundersøkelse av venstre hånd at hun «kunne være 18 år eller eldre». Tannundersøkelsen samme dag sa hun «var eldre enn 20 år, og at det kunne utelates at hun var under 18 år.»
Advokat Roli sier alderstestene er «så tvilsomme at de kan man ikke feste lit til».

Hun ble gravid som mindreårig, det er et faktum – og er grunnlag for asyl

—   Bente Oftedal Roli, advokat

Risiko

– Hva skulle UDI gjort med opplysningen om graviditeten?
– De skulle selvsagt fulgt den opp i intervjuet, og etterspurt ­flere opplysninger, slik retningslinjene sier at skal bli gjort. Her snakker vi om alvorlige konsekvenser av tvangsekteskapet.
NOAS påpeker at det ikke har vært utført en tilstrekkelig «kjønnssensitiv vurdering» i ­saken, vurdert ut fra Retnings­linjer om kjønns­relatert forfølgelse.
Avslaget fra UDI ble anket til Utlendingsnemnda (UNE) som sa det samme. Avslag. Ikke troverdig. «UNE mener at det ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved en retur til hjemlandet». Og: «Klagerens asylforklaring om tvangsgifte er ikke lagt til grunn.»

Gravid

Først i januar i år, få dager før UNE avsluttet klagen til kvinnen, kom ­opplysningene som bekrefter graviditeten på bordet. En undersøkelse hos en gynekolog sier at hun «har vært gravid 2 ganger». Legeerklæringen sier at «første gang var ca. 2 år før hun kom til Norge dvs i 2013». Gynekologen skriver ­videre at kvinnen aborterte ­første gang som følge av mishandling. Siste gang var «3-4 mnd før hun kom til Norge». Opplysningene ble ettersendt til UNE i en omgjøringsbegjæring.
Men legeerklæringen betød ­ingenting. UNE avslo anken.
– Hvorfor ble ikke kvinnen sendt til gynekolog før i januar i år?
– Det har jeg ikke noe godt svar på, sier advokat Roli.
– Som kjent etterspurte verken UDI eller UNE ytterligere opplysninger om graviditeten da de mener hun har svært lav troverdighet i utgangspunktet, for hun skal ha fabrikkert asyl- historien.

Fødsel

I det siste avslaget skriver Utlendingsnemnda:
«UNE har merket seg at klageren har oppsøkt gynekolog for å få bekreftet tidligere graviditet, og at det er gjort funn som sannsynliggjør at klageren har gjennomgått en fødsel. UNE vil ikke spekulere i de faktiske forhold knyttet til klagerens tidligere graviditet og fødsel. UNE ­mener under enhver omstendighet at dette ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å sannsynliggjøre det anførte hendelsesforløpet og at klageren skal ha blitt tvangsgiftet og utsatt for vold som resulterte i abort ved to anledninger. UNE legger til grunn at klageren har gjennomgått en fødsel, men fastholder tidligere vurdering om at klagerens troverdighet er så svekket at opplysningene om tvangsgifte ikke kan legges til grunn. At klageren eventuelt skal ha vært mindreårig da graviditeten og fødselen fant sted, endrer ikke vurderingen av klagerens behov for beskyttelse.»
– Svaret er ganske utrolig. Kvinnen er utsatt for tvangs­ekteskap, noe som i seg selv kvalifiserer til vern i Norge. Hun er blitt gravid som mindreårig, født barn, abortert – og så rømt fra ektemannen. Blir hun sendt tilbake til Afghanistan, er hun ille ute, for hun har ført skam over hans familie, sier Roli, og legger til:
– Hun ble gravid som mindre­årig, det er et faktum – og er grunnlag for asyl.
– Hva skulle graviditets- bekreftelsen ført til?
– UNE skulle bedt om mer ­informasjon, og de skulle innkalt henne til nemndmøte slik at hun fikk forklare seg.

Beskyttelse

Den erfarne asyl­advokaten sier UDI og UNE har tatt lett på saken.
– Her har de ikke fulgt opp de opplysningene asylsøkeren kom med. De har bare konkludert med at hun har lav troverdighet, og så ferdig med det. De hoppet over gjerdet der det var lavest.
Advokat Bente Oftedal Roli har lost mange gjennom utlendings­forvaltningen. Saken hun lukket da søskenparet fortalte henne at de hadde kommet seg til Frankrike, skulle fått et helt annet ­utfall, sier advokaten:
– Hun skulle fått ­beskyttelse, hun er offer for seksuell ­forfølgelse.
Sammen med siste UNE-avslag fikk kvinnen – og broren – en dato, da begge nektes opphold i Norge. «Klageren må forlate Norge innen 23.02.18 (...) Dersom klageren ikke reiser innen fristen, kan politiet sende henne ut av Norge med tvang.»
– Tvang betyr Afghanistan, Kabul, sier Roli.

Asyl

Søskenparet valgte en annen vei. De pakket og flyktet, til Frankrike. Fordi hun har dårlig psykisk helse, gav utlendingsmyndighetene søskenparet et solgult hotellrom.
– Jeg går ikke ut, jeg er på rommet dag og natt, om dagen sitter jeg i senga, om natta prøver jeg å sove, men jeg sover ikke lenge, marerittene holder meg våken, tar meg tilbake til Afghanistan, til mannen, slagene, voldtektene. Jeg trenger mye medisin.
Broren nikker. Han forteller om våkenetter, om trøst, om fortvilelse, om håpløshet. Om det innestengte livet.
– Jeg våger meg bare ut en kort tur hver dag, for å kjøpe mat, men vi spiser lite, sier broren.
UNE erkjenner at hun sliter med den psykiske helsen. Men: «Selv om klageren ved retur til hjemlandet ikke kan forvente å få samme oppfølging av sine helseproblemer som i Norge, ser UNE heller ikke bort i fra at samvær med familie og venner kan ha positiv innvirkning på klagerens psykiske helse.»
– Jeg, sier kvinnen, jeg har bare broren min.
De eneste gjestene hun ­møter på hotellet, er de som hopper over TV-skjermen. Søskenparet bryter monotonien i hotelldagene med å se franske tegnefilmer, uten lyd. De andre TV-kanalene forstår de ikke.
På fredag skal de registreres som asylsøkere i Frankrike.

Marerittene holder meg våken, tar meg tilbake til Afghanistan

—   Kvinne (19)

UNE 
svarer

– Hvis det er fremtidig fare for forfølgelse, så vil personen få bli. Det gjelder også kjønnsbasert ­forfølgelse og tvangsekteskap, sier Utlendingsnemnda (UNE).

Nemndlederen i Utlendingsnemnda som har ­avgjort kvinnens klage, Johan Berg, svarer på Vårt Lands spørsmål per epost:


– Kvinnens advokat sier utlendingsforvaltningen ikke fulgte opp det Retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse presiserer, «før asylintervjuet finner sted, skal det gis informasjon til alle søkere om at kjønnsrelaterte anførsler, herunder anførsler relatert til seksuell orientering og kjønnsidentitet, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, kan gi rett til beskyttelse i Norge», og i et støtteskriv sier NOAS at det ikke har vært utført en tilstrekkelig «kjønnssensitiv vurdering» i saken – hvorfor ble ikke teamet tvangsekteskap fulgt opp i asylintervjuet?
– Tvangsekteskap var et tema for asylintervjuet. Når ikke hun har fått beskyttelse så er det fordi hun og broren har gitt sprikende forklaringer.

Forventning

– I avslaget fra UDI blir det konkludert med at kvinnens asylforklaring ikke er troverdig, for hun i liten grad klarer på gjøre rede for sentrale momenter i den frie forklaringen; asyl­intervjuet. Helseinformasjon fra Jæren DPS og Stavanger universitetssykehus bekrefter at kvinnen har sterkt svekket psykisk helse, og advokaten sier «hun var syk fra første dag i Norge», og at hun ­aldri tidligere hadde snakket med noen om tvangs­ekteskap, overgrep og graviditeter – hva forventes det at en asylsøker i hennes situasjon skal klare å forklare i et asylintervju?
– Vi forventer at en asylsøker forteller om hvorfor han eller hun har søkt asyl, og at det som kommer frem i det store og det hele ikke er i strid med andre sentrale opplysninger i saken. Vi er kjent med, og tar høyde for i våre vurderinger, at en persons helse kan påvirke hvordan han eller hun forklarer seg, og at forklaringen kan komme på ulike tidspunkt under saksgangen. UNE som klageinstans bygger ikke bare på asylintervjuet som Utlendingsdirektoratet foretar, men også på andre opplysninger som kommer fram under saksgangen.

Forfølgelse

– Å bli gravid som mindreårig i et tvangsekteskap gir grunnlag for opphold i Norge, gynekolog bekrefter at hun har født to barn, hvorfor omgjorde ikke UNE tidligere vedtak i denne saken?
– Hvis det er fremtidig fare for forfølgelse, så vil personen få bli. Det gjelder også kjønnsbasert forfølgelse og tvangsekteskap. I denne saken så har hun ikke fått en tillatelse fordi vi ikke tror på asylforklaringen hennes. Helsedokumentasjonen som er sendt inn, har ikke endret den vurderingen.
– Er hun ikke utsatt for det utlendingsloven ­beskriver som seksuell eller kjønnsbasert forfølgelse?
– Se svar over.

Hvis det er fremtidig fare for forfølgelse, så vil personen få bli

—   Johan Berg, nemndlederen i Utlendingsnemnda (UNE)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje