Les alt for bare 10 kr!

Når ­kjærligheten blir hjemløs

Det fineste i livet er å elske og bli elsket. Det vondeste er når den siste delen faller bort.

Publisert 16. mars 2018

Det er et halvt år ­siden. ­Forfatteren Ingvild Lothes (28) verden ­raknet. Hun var lammet av tapet av sin kjære.

Vi møtes i biblioteket på Kulturhuset i Oslo. Veggene er kledd av bøker om evige emner. Som kjærlighet. Sorg. Og kryssingen av de to.

– Det er først nå at jeg klarer å fungere normalt igjen. Det var så skamfullt. Og det vil jeg ikke at det skal være. Derfor har jeg lyst til å prøve å hjelpe andre som er rammet, forteller hun.

Ingvild Lothe starter nå en samtalegruppe for folk som har kjærlighetssorg.

Hus på landet

Det er som regel minst to ­historier om hvorfor et forhold slutter. Dette er Ingvilds ­historie, og hun utgir den ikke for å være noe annet.

– Vi hadde bodd sammen i tre år. Var forlovet. Han var utadvendt og sosial, ville gjøre noe hele tiden. Jeg var huslig, trengte å ha det trygt og stille. Vi kommuniserte dårlig, forsto ikke hverandre helt. Vi trengte forskjellige ting for å føle trygghet. Jeg ville ha hus og urtehage på landet, mens han ville ut å danse. Det hadde jeg gjort mye av, tidligere. Nå var jeg klar for neste steg. Vi var like gamle, men menn er jo litt treigere, så kanskje hadde det gått hvis han hadde vært sju år eldre enn meg?

– Hvordan begynte slutten?

– Mange så på oss som et superpar. Vi hadde så mange fine minner. Så mye humor. Men det snek seg inn en følelse, som vi ikke klarte å sette ord på. Det var vondt, jeg elsket ham så høyt. Var nok ­ganske avhengig av ham. Dette var mitt første ­forhold, så jeg hadde ingen erfaring å sammenligne med. Det siste året følte jeg at jeg mistet ham gradvis. Det var kjærlighetssorg på forskudd.

Ingvild og samboeren gikk i terapi. Det funket en periode. De prøvde hardt. Det er hun glad for i ettertid. At de ikke bare ga seg med en gang det ble litt motstand.

Vin og sovepiller

En dag ble hun likevel ­forlatt. Det kjentes som å bli dømt til å være alene for ­alltid. Hun så ingen ende på det. Lå våken hele natten. Fikk angstanfall. Ble redd for at hun skulle miste besinnelsen. Gråt hele tiden. Var utmattet. ­Klarte ikke lese. Klarte ikke skrive. Mistet mat­lysten. ­Orket ikke engang dusje.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også