Pionermisjonær og tidsvitne

Nå vil Wikimedia Norge i samarbeid med Riksarkivet bygge opp et fotoarkiv som gjør denne dokumentasjonen tilgjengelig for et større publikum.

Det begynte med at en ivrig bidragsyter på Wikipedia fra ­Armenia besøkte Wikimedia Norge, og ble kjent med Riks­arkivets materiale fra Bodil ­Biørn.

– Han ble overrasket og begeistret over å finne viktig dokumentasjon fra sitt eget folks historie, på et helt uventet sted. Det beveget ham sterkt å finne så sentralt materiale fra et norsk tidsvitne, selv om det fortalte om den mest tragiske perioden i armenernes historie – der mer enn en million mennesker ble drept, sier daglig leder i Wikimedia Norge, Astrid Carlsen.

Vanskelig løkkeskrift

Åpenbaringen på Riksarkivet fødte ideen om å gjøre enda mer av dette materialet tilgjengelig.

– Bildebasen Wikimedia Commons vil være en arena som når mye bredere ut enn Riksarkivet. Vi søkte Kulturrådet om støtte, og fikk ja. Nå er Riksarkivet i gang med digitalisering av flere­ hundre bilder som kommer i tillegg til et mindre antall som ­allerede ligger ute.

Wikimedia Norge er i gang med et omfattende arbeid med å transkribere tekstene som følger bildene, i samarbeid med søsterorganisasjonen i Armenia.

– Bodil Biørns løkkeskrift er litt vanskelig å tyde, og det er et omfattende prosjekt å få orden på person- og stedsnavn. Gjennom en turbulent historie har mange steder også byttet navn siden disse bildene ble tatt for 100 år siden, forteller Astrid Carlsen.

Hun ser for seg en kvinne som stod i et arbeid med livet som innsats, midt i et hav av menneskelige lidelser, i et mannsdominert samfunn.

– Bildene hennes er et gripende dokument, og viser menneskers sårbarhet gjennom perioden med et systematisk folkemord. Mange av barna ble drept like etter at bildene ble tatt av Bodil Biørn.

---

DOKUMENTASJON

• Wikimedia Norge og Riksarkivet har fått støtte fra Kulturrådet til å bygge ut og systematisere Bodil Biørns (bildet) samling av fotografier og tekster fra perioden rundt folkemordet i Armenia under 1. verdenskrig.
• Misjonær Bodil Biørn (1871–1960) virket­ som ­misjonær og helsearbeider i Armenia fra 1905 til 1934.
• Bodil Biørn er sammen med Fridtjof Nansen hedret­ på Folkemordmuseet i den armenske hovedstaden ­Jerevan.

---

Folkemord

Fridtjof Nansen har en høy stjerne i Armenia, for sin innsats for armenske flyktninger i årene etter folkemordet i 1915–16. Men mange armenere­ kjenner også til Bodil Biørns innsats som misjonær og helse­arbeider fra 1905 til 1934. Hun var vitne til massedrapene på armenere under det osmanske riket under 1. verdenskrig, og så også at det hun hadde vært med å bygge opp av barnehjem og helse­tiltak ble lagt i ruiner.

Kulturrådet begrunner støtten til prosjektet med at «materialet blir vurdert å være av klar ­nasjonal og internasjonal interesse, og det er oppløftende at det nå er igangsatt en prosess som bringer det fram i lyset».
Dr. theol. og misjonshistoriker Kristin Norseth ved Menighetsfakultetet kjenner godt til Bodil Biørns liv og virke.

– Hun var en barsk dame, med en hengiven tro som drivkraft. Hun drev pionermisjon under ekstreme forhold. Hun var vitne til at et folk og en kultur ble systematisk utradert, og opplevde både dramatikk og traumatiske opplevelser. Det litt uvanlige var at hun på den tiden hadde et godt kamera og så viktigheten av å dokumentere den tragiske historien, sier Norseth som ser det som viktig at materialet nå blir tilgjengelig.

Folkemordet i Armenia...

...er en betegnelse som brukes om den tvungne massedeportasjonen og massedrapene på armenere i Det osmanske riket under det ungtyrkiske styret 1915–1920, der et ukjent antall armenere mistet livet. Antall drepte varierer hovedsakelig mellom 500.000 og 1,5 million mennesker. 21 land betegner hendelsen offisielt som folkemord. Betegnelsen er imidlertid omstridt av både politiske og akademiske årsaker.

Mange av barna ble drept like etter at bildene ble tatt av Bodil Biørn.

—   Astrid Carlsen, Wikimedia Norge

Biografi

Historieprofessor ­Inger Marie Okkenhaug ved Høgskulen i Volda har skrevet­ biografi om Bodil Biørn. En norsk filantrop – Bodil Biørn og ­armenerne 1905–1934, ble utgitt i 2016. Hun gleder seg over at pionermisjonærens bildesamling nå blir systematisert og gjort mer tilgjengelig.

– Dette er et viktig tilfang til det armenske folkets historie. Folkemordet og ødeleggelsene­ de ble utsatt for, ødela også mye viktig dokumentasjon. En lett søkbar base med oppdaterte stedsnavn vil være spesielt interessant for etterkommerne til de mange flyktningene som nå befinner seg rundt omkring i verden, sier hun.

Hun forteller om sju-åtte skandi­naviske misjonærer som alle holdt ut under årene med folkemord.

– Med fare for sine egne liv prøvde de å hjelpe armenerne så godt de kunne. I ettertid er de blitt viktige tidsvitner, og sentrale kilder for historieskriverne – om en tragedie som det fortsatt er sterkt ulike oppfatninger om, forteller hun.

Hun bekrefter at mange armenere kjenner historien om Bodil Biørn.

– Fridtjof Nansen og Bodil ­Biørn har fått hvert sitt minnes­merke på Folkemordmuseet i ­Jerevan, forteller Okkenhaug.