Det varme kjøkkenet

Det begynner å bli kveld i den gamle villaen på Lindern i Oslo. Solbjørg Opøien har forberedt kveldens måltid en stund allerede. Det er enda noen timer til Natthjemmet åpner.

– Jeg forsøker å lage mat som damene forbinder med barndommen sin, eller med bestemor. Det er ikke den fine og eksklusive maten – men hverdagsmaten. Saus, stuet kål – alt det der. Det skal være næringsrikt og sunt, men også godt.

I kveld blir det «litt enkel servering», ifølge den tidligere heimkunnskapslæreren: Hjemmelaget tomatsuppe og pannekaker. Opøien har nemlig vært bortreist noen dager og ikke rukket å planlegge så godt som hun gjerne pleier.

– For meg er det viktig å gjøre noe jeg kan. Mange starter på et eller annet studie når de blir pensjonister, men det lå ikke helt for meg, sier hun.

To ganger i uka, torsdager og søndager jobber Solbjørg Opøien på Natthjemmet, som drives av Kirkens Bymisjon. Her får rusmisbrukende og prostituerte kvinner vasket klær, et måltid mat, rent brukerutstyr og en seng å sove i.

---

Eksistens: Nestekjærlighet

• Hvordan leves idealet om nestekjærlighet ut i praksis? Hva får vi igjen for å vise ­omsorg og kjærlighet til mennesker rundt oss?
• Dette er den fjerde ­artikkelen i Vårt Lands serie om kjærlighet.

---

Gjensidig nytte

For Opøien startet historien om Natthjemmet i mars 2012, bare noen måneder etter at hun hadde mistet mannen sin, Kjell, i kreft. Savnet og sorgen var tung å bære. Dagene klarte hun å fylle, men det var verre med kveldene.

– Det ble så stille, og det hadde det aldri pleid å være hos oss.

Opøien, som nylig hadde blitt pensjonist, skjønte at hun måtte finne på noe. Hun var inne på tanken om å bli natteravn. Så fant hun en artikkel i Kirkens Bymisjons medlemsblad om en prest som laget middag på Natthjemmet én søndag i måneden. Hun skjønte med en gang at dette var noe hun hadde lyst til å gjøre.

– Jeg tok kontakt med han som var daglig leder den gangen. Og fra den dagen har jeg vært her, to kvelder i uka, forteller Opøien.

Hun er klar på at det å være frivillig og å stille opp for andre, virker positivt tilbake på henne selv.

– Jeg har hele tiden sagt at det gir meg mye å være her. Selvsagt er jeg ikke bare her for min egen del, men det at det har blitt så godt mottatt, og at vi kan ha det hyggelig sammen, har vært kjempeviktig, sier hun.

Da jeg begynte som frivillig, visste jeg nesten ingenting om å være narkoman.

—   Solbjørg Opøien

Menneskelig mønster

Det er gjort flere studier som viser at mennesker oppnår positiv selvfølelse gjennom å stille opp for andre, forteller Espen Røysamb, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Vi er sosiale vesener, vi speiler oss i hverandre.

– Hele vårt emosjonelle repertoar, forelskelse, tristhet, sinne, kjærlighet er knyttet til menneskene rundt oss, sier Røysamb, og fortsetter:

– Følelser smitter. På samme måte som det kan være smittsomt å gjespe, blir vi glade av å se at andre er glade.

Samtidig handler det om å finne mening i hverdagen, slik Opøien også er inne på. Innenfor det feltet i psykologien som handler om «well-being» –  velvære, eller lykke – er man opptatt av at relasjoner og det å vise omsorg ikke bare gir en positiv opplevelse, men også mening, forteller Røysamb.

– Mange av oss tenker at dersom jeg bare hadde pusset opp badet mitt, eller kjøpt meg en ny frakk, ville jeg blitt fornøyd. Men effekten av å investere i nytt bad eller frakk, er kortvarig. Sosiale relasjoner, på den andre siden, blir vi ikke ferdig med.

Vi trenger en grunnfølelse av at livet er bra, men også personlig utvikling. Det handler ikke bare om komme frem – men også å være underveis. Noen ganger også i vanskelige retninger, forklarer han.

Forstå mer

– Da jeg begynte som frivillig, visste jeg nesten ingenting om å være narkoman. Så da måtte jeg spørre, forteller Opøien.

Svar fikk hun. Noen av damene har hun også kommet tett på gjennom de nå seks årene hun har vært her. Hun sier hun har lært mye, at hun tenker annerledes nå enn tidligere.

– Jeg forstår mye mer om mennesker i vanskelige situasjoner. Det er noe man nesten må oppleve selv, sier hun.

Natthjemmet har 14 sengeplasser og om lag 3.000 årlige overnattinger. Hvor mange som dukker opp, varierer fra kveld til kveld. Vanligvis vil noen være slitne og trekke seg tilbake, mens andre setter seg ned på kjøkkenet for å prate og spise.

– Det er så mange ting som spiller inn på hvorfor noen blir narkomane. Ikke dermed sagt at jeg forsvarer det, men jeg skjønner nå at det er mye mer som ligger bak enn det man ser, sier Opøien, som ikke legger skjul på at hun også har opplevd krevende situasjoner på Natthjemmet.

---

Et etisk prinsipp

• Regelen om at du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, finnes i de fleste religioner og livssyn.
• I Bibelen står det flere steder at «du skal elske din neste som deg selv» (blant annet 3 Mos 19,18. Matt 19,19. Matt 22,39 Mark 12,31. Luk 10,27)
• Ordet agape brukes både om Guds kjærlighet til mennesker og om den kristne nestekjærlighet. Agape ­retter seg mot alle mennesker, også synderen og fienden. Skiller seg fra det erotiske, fra foreldrekjærligheten og vennskapet. I kristen tenkning settes agape opp mot det platonske eros, forstått som en mer egosentrisk kjærlighet og streben ­etter det guddommelige og skjønne.

---

Vi lever i en kristen idétradisjon, og jeg tror vi har lett for å overse hvor mye det betyr. Hensynet til den svake ville man ikke ha tenkt på ut fra darwinistisk ståsted.

—   Reidar Aasgaard, 
teolog og idéhistoriker

Å ta imot

Søken etter mening utover bare det å overleve, er noe av det som kjennetegner mennesket, medgir filosof Einar Øverenget. Når grunnleggende behov er dekket inn, leter vi etter noe «større» – noe som ikke bare er et middel for å oppnå noe annet, men et mål i seg selv. Her kommer det å vise omsorg og ta del i fellesskapet inn i bildet.

Men å gi innebærer at noen tar imot, og det kan være vanskelig å være den som tar imot.

– Vi snakker om det sjenerøse ved å gi, men det er også sjenerøst å klare å ta imot. Kanskje er det lettere å gi enn å få.

– Hvorfor tror du det?

– Det synliggjør en avhengighet, setter oss i en slags gjeld. Nordmenn er individorienterte, vi vil ikke at folk skal tråkke for nære.

På den andre siden kan man si at nestekjærligheten er blitt institusjonalisert, noe staten tar seg av, fortsetter Øverenget.

– Det er blitt en rettighet å få hjelp når du har behov for det.

Kjærlighetsbudet

Samfunnsidealer som solidaritet og fellesskap har også røtter i kristendommen, fremhever Reidar Aasgaard, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

– Vi lever i en kristen idétradisjon, og jeg tror vi har lett for å overse hvor mye det fremdeles betyr. Hensynet til den svake er ikke noe man ville ha tenkt på ut fra darwinistisk ståsted, der den sterkestes rett dominerer, sier Aasgaard, som også er teolog.

Selve begrepet «nestekjærlighet» er blant annet knyttet til det doble kjærlighetsbudet i Matteusevangeliet, med kjærligheten til Gud på den ene siden og kjærligheten til mennesket og nesten på den andre. Det doble kjærlighetsbudet er helt grunnleggende i forståelsen av kristendommen, og balansen mellom disse to budene har blitt vektet forskjellig gjennom tidene, forteller Aasgaard.

– Kjærlighet til Gud og kjærlighet til mennesket, eller sin neste, vil de fleste i dag si er to sider av samme sak. Så gjelder det å leve det ut i praksis, og å gjøre tanker om til handlinger. Det er nok noe både kirken og samfunnet ellers sliter med.

Kirkelæreren Augustin, født i år 354, var opptatt av at man må elske seg selv for å kunne elske sin neste. Også her har pendelen svingt, noen ganger med sterke asketiske tendenser, hvor egen komfort har vært lite viktig. I dag synes idéhistorikeren at mye handler om å skulle anerkjenne seg selv først.

– Av og til kan det bli for mye oppmerksomhet om det å skulle elske seg selv, slik at kjærligheten til nesten kommer i bakgrunnen, sier Aasgaard.

---

Eksistens: Størst av alt

• På sporet av kjærligheten: Vi drømmer alle om den store kjærligheten. Kanskje overser vi den lille?
• Problemer i parforholdet: Halvparten av alle gifte velger å gå fra hverandre, ofte fordi de føler seg sveket av den andre.
• Tro og parforhold: Rick og Kay Warren er et av verdens mest innflytelsesrike pastorektepar. Det 40 år lange samlivet deres holdt på å gå under straks det var begynt.
  

---

Egoisme eller altruisme

Et ideal i kristendommen, som står i kontrast til egoismen som vi også har i oss, er å gjøre godt uten å forvente å få noe tilbake – en altruistisk eller uegennyttig kjærlighet. Og vi handler ofte mindre egoistisk enn en skulle tro, ifølge psykolog Røysamb.

– Vi har en grunnleggende evne til empati. Ekstremtilfellet er når noen ofrer livet sitt for andre, men også frivillig arbeid starter gjerne med empati.

Også Øverenget utfordrer tanken om at vi er spesielt egoistiske.

– Jeg tror vi er minst like altruistiske som vi er egoistiske. Vi har lært oss at egoisme ikke lønner seg. Det er vår suksess som art, sier han.

Ideen om nestekjærlighet kan også spores tilbake til gresk antikk og filosofen Aristoteles, påpeker Øverenget. Aristoteles var opptatt av at vi utvikler oss til å bli etisk bevisste mennesker. I større grad enn i kristen tenkning er det gode noe som må kultiveres frem gjennom handlinger som igjen slår positivt tilbake på oss selv.

I våre dager er følelsen av at tiden ikke strekker til, trolig det som i det daglige utfordrer nestekjærligheten og oppmerksomheten overfor andre, tror Røysamb.

– Det er kanskje noe med prestasjonssamfunnet, stresset og følelsen av å leve i en tidsklemme. Det å stille opp for andre krever litt langsom tid. I travle tider har relasjonene en tendens til å bli ofret.

Et trygt kjøkken

Tilbake på Natthjemmet begynner noen av brukerne så smått å melde seg. De blir tatt imot av terapihunden Bobby, som er her sammen med eier og ansatt Tori Anne Myrheim.  Myrheim, som har jobbet her siden Natthjemmet åpnet for over tjue år siden, forteller at de solide middagene til Opøien har vært kjempepopulære og et viktig tilskudd til et for mange ensidig kosthold.

Opøien øser suppe og steker pannekaker. Passer på at alle forsyner seg.

– Solbjørg er unik, hører vi.

– Det er som jeg føler at Natthjemmet er blitt mitt andre hjem, sier Opøien.