Logg inn

Forfatterens akutte bønn for morgendagen

Johannes Anyuru har kanskje ikke skrevet et kjærlighetsdikt. Han vil heller kalle terrorromanen en bønn.

Åpningsscenen i romanen De kommer til å drukne i sine mødres tårer er et langtrukket mareritt der unge terrorister truer med å drepe en karikaturtegner. Boken fikk Augustprisen i fjor fordi den på originalt vis skildrer hvordan samfunnsveven bryter sammen og terror og undertrykkelse bryter løs. Nå foreligger den på norsk og er allerede omtalt som årets mørkeste bok.
Den høyreiste skikkelsen smiler. Han møter oss på jernbanekafeen der han har skrevet romanen mens han har rugget på en barnevogn. Vi er midt i Gøteborg der han bor med kone og fire barn og der faren fra Uganda ligger begravd. Om faren har han skrevet romanen En storm kom fra paradiset (2013).
I sekken har han et ferskt eksemplar av sin nye samling tekster skrevet de siste åtte årene. I forordet leser vi:« Jag lyfter upp  flickan på mina axlar och bär henne under träd vars namn är adresser i en vidsträckt och susande hemstad: bok, ask, rönn.»
I løpet av samtalen kommer vi tilbake til hva det er som gjør at vi hører hjemme et sted. Å kunne trærnes navn – bøk, ask og rogn, er et sikkert tegn på tilhørighet. Å kunne skrive vakkert og vondt om det som river i sjelen og i samfunnsveven er blitt Anyurus varemerke.

Brennpunkt Paris

Han var egentlig i gang med en større fortelling da tegneserieredaksjonen Charlie Hebdo ble angrepet av terrorister.
– Det fantes en plass i den store fortellingen for denne rystende hendelsen. Da jeg hadde skrevet den inn, skjønte jeg at det var dette som var akutt. Slik er det hver gang; jeg må finne grunnen til å skrive. Jeg må finne brennpunktet.
– Hva kan et slikt brennpunkt være?
– Det er et punkt der noe dypt personlig sammenfaller med noe som jeg på et vis finner umulig å fortelle. Den forrige boken om min far er åpenbart dypt personlig. Da jeg stod der ved hans døde kropp og så på hans døde ansikt, fant jeg brennpunktet.
– I denne romanen kom det umulige først. Slik jeg opplever det er det umulig å snakke om islam, terrorisme, høyrepopulisme og holde to tanker i hodet samtidig. Det er vanskelig som muslim å skrive om det uten å bli fastlåst i posisjoner man ikke ønsker å havne i. Det er vanskelig på den ene side ikke å bli en som forklarer terroren med rasisme, med Abu Ghraib eller krigen i Afghanistan og bli en slags apologet for ekstremisme.
På den andre siden vil han unngå å bli utnyttet av høyrepopulister og fascister.
– De lengter etter fortellinger fra innsiden av islam der muslimer forteller om de feil som finnes i sin religion. Det kjentes umulig. Der oppstod brennpunktet.

Fra sitt innerste

Det tyngste i skrivingen oppstod da terroristene slo enda hardere og tok livet av 130 parisere senere samme år. Etter Charlie Hebdo fant romanen sin form og innholdet var gitt – alt umulige temaer.
– Men boken ble provokativ og et mørkt speilbilde av Charlie Hebdo-hendelsen og av Europa. Da Bataclan og den jødiske matforretningen ble angrepet, ble jeg slått av hvor monstruøs min egen bok var. Det var noe amoralsk, uetisk og unnvikende i fortellingen. Det var en tung periode. Å bli stilt innfor alvoret i det man skriver, forteller han.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også