Les alt for bare 10 kr!

Nordmenn er tilbake 
i årestua

Politikerne har meldt seg helt ut av boligpolitikken. Arkitektene bak ny bok om norsk bolighistorie ­mener mange bor dårligere i dag enn for noen tiår siden.

Publisert 27. februar 2018

– De folkevalgte har abdisert i boligpolitikken, fastslår Johan Ditlef Martens.
Sammen med arkitektkollega Ketil Moe er han aktuell med en høyst eiendommelig bok: Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017 er både en tykk praktbok, en historisk beretning om hvordan nordmenn bor, og et saftig politisk innlegg.
Forfatterne mener de folkevalgte overlater for mye til det frie markedet, og at det ofte bygges med for lav standard og høy arealutnyttelse. Og de spør hvorfor velgerne stilltiende aksepterer dette.
– Det er som en «syke». Jeg tror ikke vi helt overskuer konsekvensen over at det bygges så smått og tett som i dag, hevder Martens.

Effekter

Vi møter dem ­hjemme i Moes tre-rommer i en bygård i Oslo. Funksjonalisme ­kalles ­stilen her. På 1930-tallet var dette ­herskende ideologi i boligplanleggingen. Før hadde leilighetene hatt kjøkken med plass til spiseplass, og mer generelle rom. Nå fikk man derimot egne soverom og små arbeidskjøkken. Tanken var å bygge boliger for ­«vanlige folk» ut fra forskning. Man ­undersøkte hvilke funksjoner en bolig hadde, og regnet seg frem til hvilken plass de ulike funksjonene trengte.
Hvorfor skjedde det? Dette er sporet forfatterne følger når de undersøker hva vi har sett på som en god bopæl gjennom århundrene.
– De store endringene inntreffer i takt med økonomisk politisk og materiell utvikling. Funksjonalismen er for eksempel en direkte effekt av at Tyskland var bankerott etter 1. verdenskrig, forklarer Moe.

Årestua

Både i verden og med boligidealene har det skjedd mye i løpet av perioden som boken dekker.
Skjønt, på ett vis er vi likevel tilbake der ­fortellingen starter: På 1650-tallet bor nemlig nordmenn i årestuer. I ett og samme rom sover man, lager mat, spiser, mottar gjester og arbeider. Her var det et sømløst skille mellom det private og fellesskapet. For eksempel sto ektesengen fremme som et statsmøbel, og gårdsarbeiderne spiste ved bondens bord. I løpet av det neste århundret forandret dette seg kraftig. Arbeid og bolig skilte lag. Boligen ble ikke bare et produksjonslokale, men et rekreasjonslokale. Hjemmene fikk slik flere og mer spesialiserte rom.
– Over tid ser vi to viktige utviklingstrekk. Det ene er spesialisering, at de ulike funksjonene får sin egen plass i boligen. Det andre er individualisering, at enkeltindividet får en stadig viktigere plass, sier Martens.
Soverommet er eksempel på begge. Vi har gått fra å sove på et flerbruksrom, til å definere et eget soverom, og til å innføre egne rom for hvert eneste familiemedlem.

Boligkvalitet

En vanlig forestilling er at nordmenn «bor godt». Men gjør vi egentlig det?
Boken Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017 (Universitets­forlaget, 2018) tar opp norsk bolighistorie og boligpolitikk.
Arkitektene Ketil Moe og ­Johan-Ditlef Martens ­undersøker her hvordan vi har ­forstått bokvalitet – helt fra den landlige årestuen og frem til vår egen tids ­sentrumsnære leilighetskomplekser.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også