Logg inn

Femti nyanser av grått

Ja betyr ja. I hvert fall av og til.

«Du trenger ikke være nervøs», sa han.

«Vi tar det rolig».

Yeah, right, tenkte hun, og så var han oppå henne igjen, kyssa henne og pressa henne ned, og hun visste at hennes siste mulighet til å nyte denne situasjonen hadde forsvunnet, men at hun likevel ville holde ut til det var over.

I novella «Cat Person» møter vi Margot, en kvinne på 20 år som inngår et forhold til den 14 år eldre Robert. Margot bestemmer seg for å bli med Robert hjem. Begge vil ha sex, men Margots inntrykk av Robert endrer seg gjennom teksten. I det ene øyeblikket kribler det i magen hennes, i det neste er hun redd for at han skal voldta og drepe henne. Men det skjer ingenting dramatisk: De ligger sammen, og han kjører henne hjem.

Novella, som er skrevet av Kristen Roupenian, ble fjorårets nettsuksess for magasinet The New Yorker. Den enkle fortellinga, som ble publisert drøye to måneder etter at metoo-kampanjen skøyt fart, starta en heftig debatt rundt samtykke og kvinners følelser rundt sex. Reaksjonene kan deles grovt i to: Kvinner nikker gjenkjennende til Margots opplevelser, mens menn lurte på hvorfor hun ikke bare gikk eller sa tydelig ifra om at hun ikke egentlig hadde lyst.

Hvor går det galt?

«Cat Person» handler ikke om et overgrep, men viser i stedet fram gråsonene mellom faktisk trakassering og de klønete eller kleine situasjonene der alt skjedde frivillig, men som likevel kommer skeivt ut. Fortellinga gikk viralt fordi den formidla en følelse mange kvinner kan kjenne seg igjen i: Skammen og flauheten over å være med på noe som du egentlig ikke er med på likevel.

Kvinnen som gikk på date med den amerikanske komikeren Aziz Ansari, er et lignende eksempel fra det virkelige liv. I januar beskrev «Grace», som hun kalles i artikkelen, daten med Ansari som «den verste kvelden i livet sitt» i et intervju med nettstedet Babe. De hadde sex, men Grace mener hun ga tydelige signaler om at han var for pågående og at hun egentlig ikke hadde lyst. Ansari har i ettertid beklaga i en uttalelse at han ikke forsto henne. «Det er sant at alt virka okay for meg, så da jeg hørte at hun ikke følte det sånn, ble jeg overraska og bekymra.»

Det er vanskelig å peke på hvor personene i disse to fortellingene skulle sagt stopp, påpeker Elise Dybvig, redaktør i det feministiske tidsskriftet Under arbeid. Skulle Grace ha skjønt at han ikke forsto hennes behov når han ikke ville la henne velge hvilken vin de skulle drikke? New York Times mente det eneste Aziz Ansari var skyldig i, var ikke å være tankeleser.

– Dette eksempelet viser at det som kan virke samtykkende på overflata, kan være låst, fordi det å si nei eller gå, ikke alltid er et alternativ, mener Dybvig.

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.


Eller se flere abonnementsalternativer

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Les også