Les alt for bare 10 kr!

Jakten på verdiene

Hvert år opprettes en mengde kommisjoner og utvalg. Hvorfor snakker vi fortsatt om Verdikommisjonen?

Publisert 02. februar 2018

– Ho-ho, er det her de verdifulle har forskanset seg?

Iført leopardstrømpebukser og et tjukt lag sminke trampet fru Flettfrid Andresen en søndagskveld i 1998 inn i Verdikommisjonens åpningsmøte på Hotel Royal Christiania i Oslo.

– Vi fruene på Øvre Singsaker har lenge kjempet for de sanne verdier. De bør utforskes grundig og gjøres rentable. Dessuten har ungdommen behov for noe å desinfisere seg med, mente hun.

Stemningen løsnet nok litt. Men selv ikke Flettfrids ablegøyer kunne få de 37 rådsmedlemmene til å slutte å spørre seg selv:
Hva i all verden har jeg sagt ja til å være med på?

Den nye verdidebatten

Midt i agurktiden i fjor sommer troppet daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland opp på gårdstunet til Ola Borten Moe. Kulturministeren gikk pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, og siden den går tvers gjennom familiegården hans, inviterte Sp-nestlederen på kaffe, vafler og jordbær – og en prat om norske verdier – mens VG noterte og tok bilder.

– Om vi ikke er trygge på hvem vi selv er, så blir vi usikre i møte med det som er fremmed, sa Ola Borten Moe.

– Ja, og vi må våge å være norske. De norske verdiene er under press fordi vi ikke alltid stiller opp for dem, svarte Linda Hofstad Helleland.

Videre streifet samtalen innom betydningen den kristen kulturarven i skolen, viktigheten av gym og at man dusjer etterpå, og at fellesarenaer som barne-TV forvitrer.

Om samtalen bidro til noe som helst, var det en erkjennelse av at verdier er viktige, men at vi fortsatt ikke har klart for oss hva vi egentlig snakker om når vi snakker om verdier i politikken. Det har ikke stått på helhjertede forsøk på å finne det ut. Denne uka var det 20 år siden det mest ambisiøse forsøket i nyere tid.

Åpent mandat

Kjell Magne Bondevik ville ikke kaste bort tiden. Da han iført et bredt rutete slips og en litt stor dressjakke gikk på Stortingets talerstol 21. oktober 1997, for første gang som landets statsminister, sa han at regjeringen ville nedsette en kommisjon som skulle «drøfte hvordan det kan skapes en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering».

I januar hadde visjonen blitt til en bredt sammensatt kommisjon bestående av tretten høyst reflekterte personer, som Per Fugelli og Kine Hellebust, som skulle møtes en gang i måneden. Disse samarbeidet med et råd bestående av 37 formodentlig like reflekterte personer, som skulle møtes en gang i halvåret.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også