Promillekontroll

Tid og sted smuldrer opp. Disko­kula får gulvet til å spinne. ­Rytmene dunker i brystkassa.­ Lyset blinker rødt. Kropper ­beveger seg i takt. Utestedet­ Oslo Camping har blitt en tropisk nattklubb, med papir­ananas på bordene og gullglitter ­fossende fra taket.

Men det er mandag. Og klokka er ikke mer enn kvart på åtte.

Om morgenen.

Elefanten i rommet

Er vi i ferd med å miste smaken på alkohol?

Akkurat her og nå er det fristende å svare ja. På bardisken står en vanndispenser, og glass du kan pynte med neonfarga sugerør og små paraplyer. I et hjørne selges grovbrød med brunost, kaffe og jus.

Breakfast Beat er rusfri rave for morgenfugler, de som orker å karre seg over januarhålka i skumringen for å riste løs på dansegulvet til elektronisk musikk klokka halv sju. Arrangementet er åpent for alle, men de fleste ser ut til å være i 20-åra, kanskje ferdig med studenttilværelsen, men ennå uten barn.

I dette rommet finnes det ingen elefant. Men skal vi tro de seneste måneders dekning av metoo-kampanjen, tramper tunge pattedyr med tørste snabler inn i mange sosiale sammenhenger i Norge. Det var Jonas Gahr Støre som først kalte alkohol for elefanten i rommet, etter at høyt alkoholinntak ble brukt som forklaring i mange av sakene om seksuell trakassering. Han mener alkohol er et tabu vi må snakke mer om.

At de politiske partiene først nå bestemmer seg for å ikke betale for folks alkoholbruk, viser at de har ikke fulgt med i timen, mener Sverre Nesvåg, som er forskningsleder ved Regionalt kompetanse­senter for rusmiddelforskning i Helse Vest. Internasjonalt er trenden at bedriften eller organisasjonen ikke betaler for alkohol.

– Det er ikke norsk, puritansk tenkning. Vi tror vi er så liberale at vi blir bakstreverske, sier Nesvåg.