Logg inn

Syndens profet

Minervas redaktør fant troen gjennom synden.

– Troen er en del av mitt politiske grunnsyn. Kristendommens beste ord er synd, men det ordet har dessverre blir grundig ødelagt av moderne atferdspsykologer, pietister og ateister, sier Nils August Andresen.

Overfor Stortinget, i Akersgata 20, bak en gullbekledd ringeklokke i 6. etasje, finner man tidsskriftet Minervas kontorer, med sjefredaktørens kontor innerst i et hjørne. Rommene leies av Minervas liberale storebror, Civita. Til tross for et prangende inngangsparti og en majestetisk heis, minner kontorlokalene om IKEA-katalogen. Her er ingen whiskyflasker eller imponerende skrivebord, men på redaktørens pult står et bilde av den opprinnelige kretsen fra 1960-tallet, under ledelse av Lars Roar Langslet. Minerva skal være et konservativt tidsskrift, en motvekt til venstresidens hegemoni i den norske medievirkeligheten.

Tidligere kom tidsskriftet ut en gang i kvartalet, men nå er Minerva også nettavis, med ambisjoner om å bli «høyresidens dagsavis». Finansieringen kommer blant annet fra Andresens egen fetter, Johan H. Andresen, som tidligere drev Tiedemanns tobakksfabrikk. Det er ingen hemmelighet at Andresen-familien er godt bemidlet.

Syndens nåde

Uten noe om og men, begynner Andresen å forklare hvordan begrepet synd ledet ham til den kristne tro. Da han vokste opp, i en av Norges rikeste familier, var kristne nattasanger en selvfølge i alle bedre møblerte hjem. Men man var ikke for kristelige, heller.

– I Oslo er det bare folk fra rare familier på Nordstrand som er vokst opp kirkelig.

Andresen fikk derfor en åpenbaring da han som 16-åring begynte i Domkirkens ungdomskor, og oppdaget synden og nåden.

– De begrepene talte til meg. Jeg fant ut at det er vanskelig å snakke om synd uten det religiøse språket, da forsvinner vissheten om at du har ansvar for valgene du tar. Og det er enda vanskeligere, for ikke å si umulig, å snakke om nåde uten et religiøst bakteppe.

Synden ble en måte å snakke om menneskets bedervede natur.

– Grunnbetydningen av synd fanger mye av menneskenaturen, av våre mørke sider. Man kan forklare disse dårlige sidene ved hjelp av biologi og psykologi, men for meg står det fast at mennesket har en rekke iboende drivkrefter som trekker oss mot det onde, og som fører til at vi velger å gjøre ting vi selv mener er onde. Kjødet er svakt, ånden er villig, fortsetter han, og siterer Paulus: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg».

– Hva er nåde?

– Nåden gjør det mulig å holde fast ved ansvaret man har for synden. Det kan være vanskelig for mennesker å leve med erkjennelsen om at man er en synder, og det er derfor lett enten å fornekte synden, ved å si at det man gjorde ikke var galt, eller å begrave seg i den. Nåden gjør det mulig å holde fast ved spenningen: Ja, jeg er syndig, men det er mulig å tilgi seg selv, og det er mulig å bli tilgitt.

Fortsett å lese!

eller

Ikke kunde?

Registrér deg her for å prøve oss gratis i tre uker.
Abonnementet stopper av seg selv.

Prøv 3 uker gratis

Les også