Les alt for bare 10 kr!

En jordisk tragedie

Vi ville slite med å beskrive ­himmelen, hvis vi skulle skape en Guddommelig komedie for vår tid.

Det er et av litteraturens viktigste verk, Dante Alighieris Den guddommelige komedie. En gigantisk reiseskildring gjennom livet og etterlivet. En knallhard politisk samtidskommentar. En encyklopedi over all datidens kunnskap. Et portrett av en klar verdensorden, der alt pekte på sin skaper.

Hvordan ville et slikt verk sett ut hvis det ble skrevet i dag?

Vi har snakket med forfattere, litteraturvitere, teologer og Dante-kjennere for å sirkle inn «Den guddommelige komedie anno 2018». Komedien hadde både inneholdt helt nye steder, og reservert plass til helt nye personer nederst i helvete.

– I dag ville vi fått en økologisk undergangsvisjon. Hele klimadebatten handler jo om straff og tilintetgjørelse, om veien til undergang og om hvordan vi kan finne redningen – eller frelsen, sier litteraturviter Jan Inge Sørbø.

Skisser av en reise

Komedien ble skrevet på starten av 1300-tallet, og beskriver Dantes reise ned i helvete, opp igjen gjennom skjærsilden – skiringsfjellet som det også heter, og til slutt opp til himlene, til paradis, der Dante får skue Gud.

– Han har en ambisjon om å skildre hele verden. Fra det nedrigste i mennesket, historien og politikken, til det aller høyeste, flotteste og vakreste, forklarer lyrikeren Øyvind Rimbereid.

– Hvordan ville denne geografien sett ut i dag?

– Hadde det fantes en kunstner av hans format i dag, tror jeg han ville definert det helt annerledes enn slik vi var vant til å se det. Han ville gjort det på en slik måte at vi ble overbevist om at dette måtte vi lytte til, sier Rimbereid.

Helvetesporten

– Det var også dette Dante gjorde i sin tid, sier Jorunn Økland.

– Han skrev på den tiden helvete nær sagt ­akkurat var blitt oppfunnet, sier Økland, og viser til hvordan det i Dantes nære samtid var utviklet en inngående teologi om helvete, en som gikk langt utover hva bibeltekstene beskrev om Gehenna – som begrepet helvete stammer fra.

– Det nye er at helvete må beskrives, og Dante gir en estetisk manifestering til de nyutviklede forestillingene. Skal vi se etter noe lignende i vår tid, kan vi se til måten man i dag plukker opp vers fra 1. Mosebok, og skaper en teologi rundt forvalteransvaret. Dette har så langt ikke vært noe viktig poeng i teologihistorien, men i dag, i det vi holder på å ødelegge jorden, hentes bibelversene frem og blir utgangspunkt for ny tenkning, sier hun.

– Hvilke estetiske uttrykk har dette fått hittil?

– Det første jeg kommer på er den enkle barnesangen «hvem har skapt alle blomstene?». Det er ikke helt Dante-nivå på den, men også mye av det som skjer på korsveifestivalene er uttrykk for den samme interessen.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også