Logg inn

Kirkene som unngår kirkebygg

Nye kristne grupper insisterer på at Gud møtes best i hverdagen. De håper flere vil slutte seg til dem.

– Dette er siste gang vi får plass i en leilighet. Noen vil si det ikke er plass nå en gang! Det er dette jeg har drømt om. Å se stua mi full av disipler, sier Kjetil Aas.

Det er søndag kveld på Grønland. Vi befinner oss i en helt vanlig leilighet med barnebilder på veggen, planter i vinduskarmen og kaffe på kanna. Dette er faktisk også et kirkelokale. Og det ikke bare på søndager.

Den blåmalte stua er mer enn stor nok for familien på fire som bor her. Men i dag må familien Aas ty til et titalls klappstoler for å få plass til alle menneskene som er kommet.

De har nettopp forsynt seg med kaffe, frukt og brus. Nå finner de frem biblene sine, Ipad, notatblokk og penn.

– Tenk dere dette her i hver eneste stue i Oslo. Det er det som er målet vårt – å få himmelen ned hit, fortsetter Aas.

Familiefaren med doktorgrad i meteorologi jobber til vanlig på Universitetet i Oslo, men han er også leder for husmenigheten DNA.

For omlag ti år siden ble det å opprette husmenigheter på ny en trend i norsk kirkeliv. Bibelgrupper og misjonsforeninger var vanlige, som et supplement til gudstjenester og møter.

Nå ville man gjøre som de første kristne: Gjøre sine egne hjem til det viktigste samlingsstedet for kristne. Det skulle skape en ny nærhet mellom kristne, noe som igjen ville føre til vekst.

Fortsett å lese!

eller

Ikke kunde?

Registrér deg her for å prøve oss gratis i tre uker.
Abonnementet stopper av seg selv.

Prøv 3 uker gratis

Les også