Les alt for bare 10 kr!

Etter katastrofen

Forfatter Morten Øen levner nåtidens nordmenn lite håp i et postapokalyptisk samfunn. – Vi har aldri levd så trygge liv som i dag, sier filosof.

Publisert 11. januar 2018

Huset til Morten Øen ligger like ovenfor veien som rett går gjennom Kyrkjebygda i Nissedal. Det billigste han og samboeren kunne finne sør for Røros, ifølge Øen, som flyttet hit for å leve på statens garantiinntekt som forfatter, som han fikk i 2009. Storbylivet i Oslo har han lagt bak seg. Fra kjøkkenet forteller han om urteteens verden. Vi går for en oppkvikkende variant.

– I det siste er jeg blitt kastet inn i industridesign, forteller han, og peker på munnstykket på el-sigaretten.

Det er mye hos Øen som er hjemmesnekret og eksperimentert frem, som kortbølgeanlegget for å ta inn radio Romania og andre signaler fra fjernt og nært. Små og store hint om at det var her den postapokalyptiske romanen Norge om våren ble til.

Norge om våren skildrer tiden etter katastrofen. Jorden har blitt rammet av en solstorm, og kaoset har ført til lovløse tilstander. Det høyteknologiske samfunnet har kollapset. Det finnes ikke elektrisitet, ikke internett. I byene har folk blitt rammet av tiltaksløshet og dødd i sengene sine med smarttelefonen hjelpeløst i hånden. På landsbygda har overlevende funnet sammen i en slags førmoderne orden, og bytter varer og tjenester med hverandre. Iblant kommer følger med byfolk til bygdene, men der lever de farlig. Det er ikke plass til flere. Det folk dyrker, sanker og avler, trenger de selv. I postapokalypsens tid gjelder det å være kreativ og nevenyttig, og å tilpasse seg raskt.

– Ingen robusthet

– Tror du tilstanden du skildrer i boka kan bli virkelighet?

– Ja, absolutt. Det skal så lite til.

– Hvorfor tenker du det?

– Fordi den generasjonen som under andre verdenskrig dyrket poteter i verandakasser i byen og hadde gulrøtter i bakgårdene, og som dro ut i skogen hver kveld i bærsesongen – de er snart døde alle sammen. Etter krigen har ikke dette landet opplevd noen krise som gjør at vi trenger å leve på den måten. Hvis internett ryker, vil mye av den praktiske kunnskapen om naturen forsvinne, sier Øen, som også mener globaliseringen har gjort oss for avhengige av andre lands vareproduksjon.

Eksistens: Frykt

Dette er den andre i en serie artikler om frykt.

Kulturen er full av undergangsskildringer, og mediene er fulle av mulige farer. Hva skal vi gjøre med frykten, og hvordan skal vi leve livene våre i en verden der flere katastrofer lurer?

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også