Det provoserende korset

Bare en ondskapsfull Gud kan ha straffet sin egen sønn på våre vegne, mener unge kristne. Det eldgamle budskapet er nå på vei ut av forkynnelsen i flere miljøer.

Reportasje

– Personlig synes jeg det er vanskelig å tro på en Gud som straffer sin egen uskyldige sønn. Jeg får det egentlig ikke til å stemme at den type ondskap skal komme fra Gud, sier Marte Holm Simonsen (27).

Det kan kanskje høres ut som en ateists selvtilfredse påpekning av enda en logisk brist i evangeliet. Men tanken kommer fra en teologistudent på fjerde året, og mye tyder på at den blir stadig vanligere.

I Uranienborg kirke sitter Simonsen sammen med Johanne Gram-Nilsen (24) som studerer teologi på femte året, begge ved Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo. De har akkurat blitt spurt om hvorfor Jesus måtte dø.

– Jeg tenker det er for at Gud lettere skal komme oss i møte, men at det også er mennesker som er med på å dømme Jesus til døden, tror Gram-Nilsen.

For ikke mange dager siden var de samme benkeradene fulle av folk som sang strofen «Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg». Julekrybben står ennå framme, og veien fra krybbe til kors er kort: En av de tre vise menn stirrer rett opp på krusifikset som ruver over alterringen.

På krusifikset henger en utmagret Kristus-figur med hengende hode og tydelige spor etter nagler i håndflatene. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på. Likevel er det skjebnen Gud gir sin egen sønn. Selv for den mest vise mann kan det være vanskelig å forstå hvorfor.

En annen religion

Da førsteamanuensis ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF), Asle Eikrem, i fjor på denne tiden avviste læren om at Gud straffer Jesus for våre synder i Dagen, ble det tydelig hvor mye sprengkraft som ligger i temaet.

Tidligere redaktør i avisen, Johannes Kleppa, skrev at Eikrem forkynte en helt annen religion.

Eikrem mente at læren er problematisk, fordi den tegner bildet av en Gud som kun kan konfrontere synd ved å kreve livet til en uskyldig.

Marte Holm Simonsen og Johanne Gram-Nilsen synes det er naturlig at en moderne kristen sliter med å forstå en Gud som straffer.

– Det bryter med hele tanken om at Gud skal være annerledes enn oss. Vi tillegger Gud egenskaper vi anser som negative. Ingen ønsker å være hatefulle og hevngjerrige, sier Gram-Nilsen.

Simonsen synes tanken om en straffende Gud er vanskelig å forkynne, og bør balanseres med budskap om nåde.

– Det er en type forkynnelse som kan få negative konsekvenser for enkeltmennesket. I egen forkynnelse ønsker jeg heller å fokusere på Jesu kjærlighet enn på Gud som skal straffe oss.

Gram-Nilsen er enig.

– Jeg tror det vil drive mange vekk om man forkynner straff som nøkkelen til forsoning.

Motsigelse

Mens spørsmål om abort og homofili splitter kirken, har man ofte tatt det for gitt at alle kristne kan samles i dette ene: «han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens».

Men for noen er det helt umulig å akseptere en Gud som straffer sin egen sønn. For andre er det umulig å akseptere det motsatte.

Eikrem utdyper sine synspunktet til Vårt Land.

– Denne teorien skaper en indre spenning i gudsbildet: Gud forsøker å løse syndens problem ved selv å begå en brutal synd. Denne motsigelsen forsvinner ikke ved å si at Gud tross alt ofrer seg selv. Leser vi evangeliene ser vi at Jesus evner å konfrontere mennesker med deres synd på andre, mer konstruktive, måter.

---

Forsoningslære

  • I kristendommen er forsoningen mellom Gud og mennesket gjort mulig på grunn av Jesu Kristi død på korset.
  • I de mange forskjellige retningene innenfor kristendommen finnes det ulike syn på hvordan forsoningen mellom Gud og menneskeheten må forstås.
  • Felles for kristne tolkninger av forsoningen er at Jesus Kristus var et offer.
  • Det finnes tre hovedtyper av tolkninger av sonofferet: Den klassiske, den objektive og den subjektive forsoningslæren.

---

Tre hovedsyn

Teologene har diskutert betydningen av Jesu død gjennom hele kirkens historie.
Det er vanlig å skille mellom tre slike hovedsyn: Den klassiske, den objektive og den subjektive forsoningslæren.

Den klassiske tar utgangspunkt i oldkirkelige teologer som mente Jesu død fungerte som en form for løsepenger utbetalt til døden selv. Døden ble sett på som, ikke bare vår, men også Guds fiende. Men Jesus vant over døden, og ble fremstilt som seierherren. Den svenske biskopen Gustav Aulén er en av dem som har fremmet dette med størst tyngde.

I middelalderen endret tyngdepunktet seg og den såkalt objektive forsoningslæren fikk gjennomslag. Denne læren knyttes særlig til erkebiskop Anselm av Canterbury, og går ut på at Jesu død var en betaling til Gud som var blitt krenket av menneskenes synder. Synet var i tråd med føydalsamfunnet og æreskulturen som regjerte på denne tiden, og fikk mange tilhengere. Siden har det vært gjeldende særlig i den protestantiske tradisjon.

Vi tillegger Gud egenskaper vi anser som negative. Ingen ønsker å være hatefulle og hevngjerrige

—   Johanne Gram-Nilsen

---

Anselm av Canterbury

  • Italiensk filosof, teolog, erkebiskop av Canterbury og senere helgen.
  • Født: 1033.
  • Død: 1109.
  • Regnes som en av de mest markante talsmenn for den objektive forsoningslæren.
  • Mente Jesu offerdød gjelder for evig. Med sin død sonet Jesus ikke bare for syndene mennesket har gjort, men også det mennesket kommer til å gjøre. Forsoningen skjer på korset.

---

---

Peter Abelard

  • Fransk munk, filosof, teolog, musiker og poet.
  • Født: 1079.
  • Død: 1142.
  • Regnes som en av de første innenfor subjektiv forsoningslære.
  • Tok utgangspunkt i at Gud kun er kjærlighet, og reagerer med kjærlighet uansett hva menneskene gjør. Dermed er det ikke snakk om å tilgi noen synd, fordi det finnes ikke. Forsoningen skjer i hjertene våre.

---

---

Gustav Aulén

  • Svensk luthersk teolog, professor og biskop.
  • Født: 1879.
  • Død: 1977.
  • Tilhenger av den klassiske forsoningslæren.
  • La vekt på seiers- og befrielsesmotivet i forsoningen, og satte forsoningsmotiv og seiersmotiv opp mot hverandre som to oppfatninger som ikke lar seg forene. Forsoningen skjer i oppstandelsen.

---

Subjektiv forsoningslære

Teologistudent ved MF, Tor Olav Gauksås (25), utdyper innvendingene mot de gamle teoriene om Jesu død.

– Både den klassiske og objektive forsoningslæren bærer preg av en offertanke som nok var mer tilgjengelig før. Vår forståelse av rettferdighet har endret seg, og renhet gjennom dyreofring gir lite mening for meg. Det er ikke tvil om at en del av den tanken brukes mye i Bibelen, men for meg er den vanskelig å forene med en god og rettferdig Gud, sier Gauksås.

Prestestudenten heller mer mot en tredje retning: Den subjektive forsoningslæren. Her er han i selskap med flere moderne teologer, som Eikrem.

Den subjektive forsoningslæren tar utgangspunkt i at Gud kun er kjærlighet, og reagerer med kjærlighet uansett hva menneskene gjør. Det er munken Peter Abelard som først introduserer denne tankegangen på 1100-tallet, 30 år etter Anselms lære om objektiv forsoning.

Jesu død er i Abelards øyne ingen betaling verken til døden eller Gud, men en demonstrasjon av Guds kjærlighet. En kjærlighet som utholder all lidelse og nød.

Abelards tanker er fortsatt populære. Men kritikerne av den subjektive forsoningslære stiller også et betimelig spørsmål: Hvis Gud allerede elsket oss, hvorfor måtte da Jesus dø på brutalt vis?

– Det synes jeg er skikkelig vanskelig å forstå. Men det jeg kan forstå er at det er nyttig for Gud å bli menneske for å vise seg for oss og for å skape tillit og tro, som en kjærlighetshandling, mener Gauksås.

Han er ikke i tvil om at Gud visste at Jesus kom til å dø «siden det er det eneste vi vet sikkert om å være menneske».

– Men at han ble ofret, det har jeg aldri tenkt, nettopp fordi jeg har tenkt at Jesus er Gud. Så de må ha vært og er ganske samkjørte. Dette er ikke en ny historie om Abraham og Isak hvor du drar med deg en uviten sønn for å ofre ham på fjellet. Jesus skjønner hva som skal skje.

Makten straffer

Glassmaleriene i Uranienborg kirke viser bibelfortellinger som vitner om en Gud som ofte måtte ty til voldsomme metoder for å straffe menneskenes for deres synd, fra Edens hage til syndefloden. Så hvorfor er det da så vanskelig å akseptere en Gud som straffer sin egen sønn?

– At Gud konfronterer mennesker med deres synd og kaller dem til oppgjør og omvendelse er ikke det minste problematisk. Men spørsmålet man bør stille seg er om stedfortredende korsdød er en god måte å gjøre dette på, sier Asle Eikrem.

Seniorprofessor ved TF, Notto Thelle, har et litt annet syn.

– At makten straffer er kanskje en av de naturligste tankene hos mennesket. Vi har selv straffende systemer, ethvert samfunn har det på ulike måter. Det er jo også vanlig i tradisjonelle samfunn og religioner at man må gjøre noe for å dempe kongens eller guddommens vrede når deres ære er krenket. Men evangeliet følger en annen logikk.

Dommen er ikke avlyst

Om vi skrur tiden litt tilbake trenger man ikke lete lenge etter tordnende predikanter og prester som forkynte en illsint Gud menneskene måtte passe seg for. Lavkirkelige ungdomsmøter på nittitallet bar gjerne preg av at man skulle stå frem med sin synd, for så å bli fortalt at ved Jesu død var du blitt satt fri.

Ifølge pastor i Oslo misjonskirke Betlehem, Erik Andreassen må man i dag lete lenger for å finne «skremselsforkynnelse» i evangelikale miljøer. Han synes det er mye bra med at man har sluttet å fremstille Gud som sint og med behov for å straffe.

– Men man kan heller ikke bare avlyse tanken om synd og dom, eller forkynne at Gud er kun kjærlighet – slik begrepet kjærlighet ofte brukes i dag. Jeg mener forkynnelsen må være at Gud er kjærlighet og en god Far, men også at vrede er en del av det.

Andreassen har selv involvert seg i debatten om forsoningslære i Vårt Lands spalter. Han observerer at det er noen i de evangelikale miljøene som har et veldig tydelig eierskap til læren om Gud som straffer Jesus i menneskets sted, og at flere har bekymret seg for om han fornekter det.

– Jeg har ingen kamp mot denne forsoningslæren i seg selv, og den har selvsagt en bibelsk begrunnelse. Men jeg mener evangeliet er mer komplisert og større. Det er en grunn til at budskapet om at Jesus tok vår straff er blitt så betonet, det er jo en veldig frigjørende følelse. Jeg tror Jesus døde for å frelse verden, og også oss, men det er ikke så lett å formulere i enkle slagord.

Pastoren opplever at frykten for reaksjonene og å bli sett på som «liberal» gjør at mange i hans miljø ikke tør å snakke om disse temaene. Selv er han opptatt av at det finnes flere måter å være bibelsk kristen på og at det rommet bør være større enn det ofte har vært. Men han ønsker ikke å gjøre kristendommen lettere å spise for den sekulære nordmann.

– Utgangspunktet for meg er hva Bibelen sier evangeliet er og hva som skjedde på korset, ikke hva som funker best i vår tid. Det siste mener jeg er et kortsiktig perspektiv.

New Apostolic Reformation

Teolog og forfatter Geir Otto Holmås skal snart utgi boken Ved en korsvei: Åpent brev til mine karismatiske venner, som handler om tendenser i nykarismatiske miljøer. En av tendensene han observerer er at korset, selve hovedsymbolet i den kristne tro, blir stadig mer fraværende i noen av disse miljøene.

Holmås er særlig opptatt av den strømningen som internasjonalt går under betegnelsen New Apostolic Reformation (NAR). Dette er en viktig inspirasjonskilde for både norske pinsemenigheter og lutherske fornyelsesmiljøer.

– Typisk for NAR er en veldig sterk vektlegging av et gudsnærvær som kan oppleves, og at kirken har fått autoritet til å utbre Guds rike så det kan komme en stor vekkelse som forvandler kultur og samfunnsliv. Som del av bildet understreker en sterkt hvordan den enkelte må finne den guddommelige hensikten eller bestemmelsen for sitt liv. Dette påvirker vektingen mellom synden og betydningen av Jesu død, forklarer Holmås.

I boken etterlyser han en forkynnelse som kan revitalisere budskapet om forsoningen og Jesu død for våre synder i vår tid. Selv erfarer han at «the good old gospel» er på vikende front rundt omkring i menigheter og fellesskap, nærmest uansett farge.

– Det Jesus gjorde for oss da han døde på korset, har det med å svelges opp av det han skal gjøre i og gjennom oss, forklarer Holmås.

Spiselig kristendom

NLA-teologen tror tendensen handler mye om den tiden vi lever i.

– Tanken om Guds vrede oppleves problematisk og støtende for mange mennesker i dag. Det er noe med selve trykket i den allmenne livsfølelsen som også slår tungt inn i teologi og forkynnelse.

Han viser til at utgangspunktet for debattene som har foregått rundt forsoningslære er den amerikanske teologen Marcus Borg sin bok Gjenoppdag kristendommen, som kom på norsk i fjor. Som Vårt Land har skrevet tidligere, er Borgs hovedbudskap at man ikke trenger å lese Bibelen bokstavelig, men se på den historisk og billedlig.

– Hele Borgs prosjekt er å gjøre kristendommen spiselig for moderne mennesker, der vesentlige sider ved klassisk teologi blir oppfattet som umulig for moderne mennesker å akseptere. Jeg mener disse tankene i langt høyere grad må problematiseres.

Notto Thelle er kritisk til den ensidige konsentrasjonen om korset som soning, men er skeptisk til miljøer som vil gå bort fra korset fullstendig.

– Korset er en avgjørende del av Jesu liv – vi kan ikke fjerne det uten å miste vår identitet som kirke. Jesus ber oss om å ta vårt kors, om å leve i tjeneste. Kristendommen er ikke en koselig religion. Å være kristen handler om mer enn å leve et lykkelig liv, det handler først og fremst om å gi sitt liv i tjeneste til andre slik korset symboliserer. Korset står for kjærlighetens ytterste konsekvens. Hvordan vi praktiserer det, er en annen sak.

For MF-student Tor Olav Gauksås har det vært beroligende å se at kirkehistorien og oppfatningen om hvem Gud er alltid har vært i endring. Han tror det har gjort han mer ydmyk å lese om endringene.

– Jeg kommer sikkert til å bli mer bastant på hva jeg tror når jeg blir eldre, og da kommer jeg sikkert til å ta feil. Men sannsynligvis kommer det noen unge, smarte etter meg som er kritiske til alt jeg sier. Sånn vil vi forhåpentligvis stadig få en bedre forståelse av Gud.

Mangler svar

I Uranienborg kirke er det høyt under taket, og slik vil teologistudentene Marte Holm Simonsen og Johanne Gram-Nilsen at det skal fortsette å være.

– Det er fint at vi har flere forsoningslærer som kan nyansere bildet, og gi oss flere vinkler å se mot korset på. Jeg synes ikke det er noe grunn til å låse seg til en av lærene, sier Simonsen.

Gram-Nilsen er enig.

– Jeg skjønner at tilhengerne av den objektive læren tenker at den subjektive læren feier det som er vanskelig under teppet, men med flere ulike varianter av forsoningslæren kan du si at det er mulig å tolke det på ulike måter.

Simonsen tror man kan holde frem Guds kjærlighet og åpne for de mørkere aspektene ved disse spørsmålene. Både hun og Gram-Nilsen er opptatt av å innrømme at ikke de heller har svarene på alle de vanskelige spørsmålene, men heller legge til rette for refleksjon.

– Er dere ikke redde for å miste noen på veien med den tilnærmingen? Hva med de som kommer til kirken for å få svar?

– Du mister kanskje noen, men du åpner også for andre som du ville mistet hvis du hadde gått motsatt vei. Det viktigste er at folk kan få stille spørsmål og ha ulike syn, svarer Gram-Nilsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje