Tror kristen tradisjon ga oss mer frihet

For Erna Solberg blir det «KrF først» når en ny regjering skal samarbeide og forme Norge. For Høyre ville KrF på laget gitt dem styrke i verdikamp.

Reportasje

– Høyre har et spesielt forhold til KrF, sier statsministeren og Høyre-lederen foran avgjørende uker i norsk politikk.

Årets valg ble en stor triumf for Solberg. I morgen er det hun som holder nyttårstalen – Jonas Gahr Støre og kampfeller bommet i høst og vant ikke makten likevel.

Overraskende for mange ble valgkampen også til oppgjør om verdier: «Kristne verdier» – og «norske verdier». Når statsministeren ved årsskiftet deler sine tanker om denne verdidebatten, minner hun om viktige brikker i grunnmuren:

– I Norge har lekmannsbevegelsen bidratt mye til likeverd og at enkeltmennesker kan ta sine egne og frie valg, fastslår hun.

I nyttårssamtalen med Vårt Land snakker statsministeren dessuten om:

• Hvorfor hun så gjerne ville hatt KrF med i det blågrønne prosjektet.

• At en nazimarsj ble en vekker.

• Hvorfor den store verdiutfordringen i 2018 nettopp er kampen mot utenforskap.

Dueller om arv

Ganske tidlig i høstens valgthriller oppsto det flere dueller om ganske annet enn kroner og øre. Det ble kamp om kristenvelgere.
KrF-lederen støtte sammen med Frps innvandringsminister. Solbergs egen kulturminister opptrådte plutselig i en uventet allianse med Sps nestleder der tittelen i et «tabloid» dobbeltintervju var at «norske verdier er truet». Ingrediensene var kristenarv, norske tradisjoner – og vafler. Debatten rullet.

Definere verdier

– Hvordan definerer du selv «norske verdier», statsminister?
– Du kan ikke definere dem, men du kan ramse opp noen av verdiene, fastslår Solberg.
Det gjør hun, gjennom en egen grundig fortelling om likestilling og likeverd mellom folk.
– Uansett hva du har gjort i livet, så er du likeverdig, sier hun og fortsetter med hvor fundamentalt tillit er som verdi:
At vi i landet vårt kan stole på hverandre – og stiller opp for hverandre. Også for de som er fremmede, folk vi ikke kjenner. I Solbergs viktige verdiverden handler det dessuten ubestridt om ytringsfrihet og meningsfrihet.
– Noe av verdisettet kommer fra den kristne arven, poengterer statsministeren.

Lekmannsarv

For å forklare dette rykker hun bakover i norsk historie, til tiden det knapt var rikinger og de fleste var fattige. Reformasjonsjubileet minner oss om hvordan mennesker fikk et selvstendig forhold til Gud.
– I ansvar og rettigheter var vi like overfor Gud, uansett hvem vi var. Likhetssamfunnet kommer vel så mye ut fra en lekmannskristen trosretning. Folk tenker ikke over det, men dette er en ganske viktig del av bakgrunnen for dagens samfunn, sier Solberg.

---

Erna Solberg

  • Statsministeren ble innvalgt på Stortinget for første gang i 1989. Da var hun 28 år gammel.
  • Da Kjell Magne Bondevik dannet sin andre regjering i 2001, ble Solberg kommunalminister frem til 2005.
  • I 2004 overtok Solberg som leder i Høyre, etter Jan Petersen. Etter en periode med klabbeføre for Høyre, var partiet forberedt og maktklart foran valget i 2013.
  • I oktober dette året overtok Solberg som statsminister i en regjering av Høyre og Frp. KrF og Venstre sto utenfor – og inngikk en samarbeidsavtale.
  • I månedene foran valget i høst lå Ap og Sp lenge så godt an på gallupene at kommentatorer spådde maktskifte.
  • Men Ap snublet i spurten – og Solberg kunne fortsette i regjering.
  • Etter valget innledet hun samtaler med partitoppene i KrF og Venstre. Bare Venstre ble med henne og Frp inn i forberedende regjeringssamtaler.
  • De starter over helgen. Da er målet en trepartiregjering.

---

Litt verdikorreks

Store medierunder om verdier ender gjerne i mye debatt – og få håndfaste resultater.

– I sin første regjering satte Kjell Magne Bondevik ned en verdikommisjon. Er du fremmed for å gjøre noe slikt?

– Jeg er ikke fremmed for en debatt om verdier og hvordan de utvikler seg. Men jeg spør meg om et offentlig utvalg er svaret på dette, svarer hun og serverer litt korreks:

– I Norge er det en evig jakt på politiske virkemidler. Skal politikere ta opp en sak, må det komme minst én øremerket ordning. Og aller helst én forskrift. Men det er jo ikke slik du får frem verdier. Det er heller en levende politisk og samfunnsmessig debatt som bidrar til det.

«Ikke klan eller familie»

Statsministeren gjester også samfunnsutfordringen egentlig alle av oss står overfor: Nye innbyggere kommer til Norge – og møter allmenne verdisett som er blitt til over tid.
– Da blir måten vi formidler verdier på viktig, ved at vi forklarer tydelig: Nei, det er ikke sånn at du bestemmer over andre i din familie, for hvert individ i din familie har rett til å gjøre sine egne valg. Her er det ikke klan eller familie som bestemmer. Det er enkeltmennesker, og de har lik rett til å gjøre sine valg.

Myk og blågrønn

Mandag kan være starten på et nytt stykke politisk historie. Venstre alene sitter alene sammen med Høyre og Frp når forhandlingene om utvidelse av regjeringen starter. Venstre kaller prosjektet en blågrønn regjering.

– Betyr ikke Venstres mulige inntreden at dette nødvendigvis blir en mykere og mer sentrumsorientert regjering?

– Regjeringens politikk blir mer sentrumsorientert om det kommer et sentrumsparti inn i den. Men helt siden vi forhandlet i Nydalen i 2013, har jo basisen for politikken ligget i flertallet av de fire partiene. Det blir jo en endring når primærstandpunktet fra en ny regjering vil være forhandlet mellom tre partier – og ikke bare to.

Press fra Frp – og Venstre

I flere verdisaker – eksempelvis bioteknologi – kan Høyre ved forhandlingsbordet møte et mer verdiliberalt Venstre i spann med et verdiliberalt Frp.

– Sammen kan vel de to presse Høyre bort fra verdikonservatisme?

– Det er jo en grunn til at vi synes det ville vært fint om også KrF deltok i forhandlingene, svarer Solberg.

Hun minner om at nettopp Høyre og KrF har ligget nær hverandre i verdisaker, også foran vårens politiske revisjon av rammene for bioteknologi. I Stortinget bygger det seg nå opp flertall for mer liberalisering – en politikk som ligger et godt stykke fra KrF.

– Her har de øvrige partiene beveget seg. I Bondevik 2-regjeringen var Sp og til dels SV våre samarbeidspartnere. Dette bildet finnes ikke lenger. Det er en av grunnene til at det hadde vært fint om KrF var blitt med i regjeringen.

Hva KrF går glipp av

Solberg er ikke i tvil om at KrF hadde fått større innflytelse i denne typen saker «om de hadde sittet i forhandlinger med oss nå».

– Hva er det KrF går glipp av ved ikke å bli med i regjeringsforhandlinger?

– Når KrF nå ikke har noen samarbeidsavtale lenger, kan jo bioteknologisaken bli en krevende runde for dem. Og i familiepolitikken er det snart bare to forsvarere av kontantstøtten tilbake: Det er KrF – og halve Høyre. Tilfeldigvis har vi i akkurat halve Høyre flertall i partiet for ordningen. Det handler om viktig valgfrihet for familiene.

Bioteknologisaken kan bli en krevende runde for KrF

—   Erna Solberg

Friere enn før

En blågrønn regjering med Venstre i, vil uansett ikke ha noe flertall i Stortinget. Jobben for å sikre støtte den gjøre i hver enkelt sak.

– Skal KrF være hovedsamarbeidspartner?

– Vi har et spesielt forhold til KrF. Og jeg tror KrF også mener at de har et spesielt forhold til oss, selv om vi ikke har en samarbeidsplattform. Jeg mener jo at vi skal starte med å snakke med KrF først.

Solberg sier hun vil ta hensyn til at KrF er positiv til regjeringen i mange saker. Men dette bildet krever «en viss balanse også».

– Så lenge KrF ikke vil ha en avtale som binder dem til oss, kan det ikke være sånn at vi skal binde oss til hjelp i saker der KrF ikke kan skaffe seg flertall med andre partier.

Åpner for Sp

Dermed står altså Solbergs regjering nå friere til å hanke inn alternative alliansepartnere. I et intervju med Vårt Land kort etter valget varslet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at det viktigste for partiet hans var flertall for egen politikk. Han var åpen for å samarbeide også med Høyre/Frp.

– Er Sp en mulig ny samarbeidspartner?

– I noen saker kan være naturlig å samarbeide med Sp – og Ap. Hittil har slikt dreid seg om saker som tigging og denne typen spørsmål. Men Sp har jo nå en mer restriktiv asylpolitikk enn for noen år siden, svarer statsministeren og poengterer:

– Men utgangspunktet mitt er at vi begynner med KrF, vi spør og hører med dem. Men det er klart: Ingen av oss har lukket døren for å samarbeide med noen andre.

– Tror du Knut Arild Hareide er statsråd i regjeringen din i midten av denne stortingsperioden?

– Jeg håper det. Hva jeg tror, vet jeg ikke. Vårt Lands lesere får tro, for meg er dette litt sekulært å tro så mye om.

Roser og takker

Ved nyttårstider for to år siden kunne Solberg og regjeringen se tilbake på en dramatisk høst. De hadde håndtert en historisk høy asylstrøm. I år oppleves ytterligheten: Antall asylsøknader et på et historisk lavt nivå.

– Kan vi da oppleve et vennligere debattklima – og mindre polarisering eksempelvis mellom Sylvi Listhaug og hennes motparter?

– I løpet av fem år er det kommet 100.000 personer til Norge: Det er asylsøkere, kvoteflyktninger og familiegjenforente, påpeker statsministeren og deler ut skryt til svært mange:

– Vi har gjort en fantastisk jobb med å ta imot og bosette. Det er all grunn til å si: Tusen takk til de som har bidratt. Det gjelder frivillige organisasjoner – og alle som har hjulpet.

Appellerer om dugnad

Men året vi går inn i kan bli tungt nok. Nå skal flyktninger og asylsøkere ut av introduksjonsordninger. Ifølge Solberg skal 27.000 ut i vanlig samfunns- og jobbliv.

– Nå står prøven på om vi får folk ut i jobb. Det er behov for dugnad nå også. Det er nå vi kommer til å få oppslagene om at «fattigdommen går opp» og alle disse statistikkene som går feil vei. Derfor trenger vi også nå den dugnadsånden som mange har vist.

Årets nazi-vekker

– På sensommeren var det en nazimarsj i Kristiansand. Hva slags fortelling er dette om dagens Norge?

– Det er en fortelling om at det er en økning både i anti-islamistiske bevegelser og miljøer i Norge. Men hoveddelen av dem som kom, var svensker. Sverige har et mye større miljø med organisert nynazisme og anti-innvandringsmiljø. De forsøker å rekruttere i Norge. Så langt har de ikke maktet mye.

– Men er ikke dette en vekker?

– Det er en kjempevekker. Men vi var opptatt av denne tematikken lenge før de begynte å marsjere i Norge, forklarer Solberg.

Regjeringen har fått utformet handlingsplan mot radikalisering og fått bygget opp et eget forskningsmiljø mot nynazistiske bevegelser.

– Vi har hele tiden visst at radikalisme på en side, mobiliserer andre på motsatt side. Derfor var tidlig innsats viktig.

Årets verdiutfordring

Uansett hva regjeringsforhandlingene ender med, så er Solbergs uttalte, store kamp fremover å modernisere Norge. Det handler om å sikre inntekter – og dermed velferd og trygghet for innbyggerne.

– Men hva er landets største verdiutfordring i 2018 – som ikke handler om kroner og øre?

– Å inkludere flere i det norske samfunnet. Ikke bare innvandrerne som er kommet, men også de som står på utsiden av arbeidsmarkedet vårt. Å fortelle mennesker at det ikke er plass til dem, at de ikke får brukt seg selv fordi dere ikke er effektive nok, er noe av det styggeste man kan si til et menneske. Det frarøver selvrespekt og opplevelse av tilhørighet. Å snu på dette er en stor og viktig verdiutfordring.

Å fortelle mennesker at det ikke er plass til dem, er noe av det styggeste man kan si til et menneske.

—   Erna Solberg

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje