Les alt for bare 10 kr!

Prøvet grunn

Noen av oss blir tryggere i troen når vi blir gamle. Men vi blir ikke nødvendigvis mer religiøse mot slutten av livet.

Publisert 28. desember 2017

– Stig på!

Dorothy Ann Bøhler (77) har fått øye på Vårt Land allerede før bladfykbilen har rulla inn på gårdsplassen. Der hun kikker ut fra kjøkkeninngangen på hovedhuset på gården Nedre Gjettum, ser hun Kolsåstoppen fra nesten sammen vinkel som Claude Monet gjorde da han malte sine berømte vinterbilder i 1895.

– Jeg bor stort sett bare på kjøkkenet, sier Bøhler og skjenker kaffe fra en presskanne.

Etter at ektemannen brått gikk bort for ti år siden, er hun aleine i de mange og store romma. Bøhler kom fra Storbritannia til Norge på skiferie i 1963 og vendte aldri hjem igjen. Hun gikk tom for penger, tok seg jobb som stuepike på et høyfjellshotell på Bellevue på Lillehammer. En kveld hun var på dans, kom en høyreist og karismatisk nordmann inn i rommet. Det var begynnelsen på et ekteskap som skulle vare i fire tiår.

– Jeg er prestedatter. Min far var prest i The Church of England, og han var en snill mann som forkynnet en snill kristendom. Han sa Jesus først, så din neste og så deg selv. Og han var en svært populær prest.

Eksistens – Alderdom

Dette er den tiende artikkelen i en serie om alderdom i Vårt Land.

I dag tar vi for oss hvilken betydning livssyn har i livets siste fase.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også