Lønnlig i blant oss de går

Til informasjon: Denne artikkelen ble først publisert 21. desember 2017, og er dermed mer enn tre år gammel.

Englene daler sjelden ned i skjul lenger. I disse dager er de enda mer hjertelig til stede enn ellers i året, syngende søtt og dinglende på juletreet, poserende med dorullkropp og krusete plasthår på toppen av et vattkulehode i vinduskarmen.

– Englene ligner på oss mennesker, bare i en bedre versjon – vakrere, lysere, sterkere. Dessuten kan de fly. What's not to like? spør Anne Kalvig.

Reiser lett

Kalvig, som er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, siterer gjerne kollegaen religionsviter Ingvild Gilhus, når hun skal forklare hvorfor englene har så bred appell. Gilhus karakteriserer englene som noen som reiser lett. De bærer sjelden med seg mer bagasje enn det de klarer å smette gjennom maskene i det kulturelle nettet.

Og engelen er ikke lenger bare en religiøs skikkelse. Den moderne engelen er et terapeutisk tilbud, en populærkulturell figur, interiørtrend, offentlig debatt og språklig bilde, og ikke minst et symbol på en avdød vi savner.

– Det å ha overskridende eller magiske opplevelser i livet kan lett symboliseres med engler, fordi de er overalt, sier Kalvig.

Hun mener at englene er enklere å forholde seg til enn andre religiøse symboler, fordi de verken er guder eller mennesker, men tydelige mellomvesen. Derfor kan de sveve inn og ut av kirkerommet, av ulike religiøse skrifter og av hjemmene til folk.

[ Solveig og Marte tror på engler – i likhet med en av fire nordmenn ]

– En engel flyr fritt, i motsetning til Gud og Jesus som har tydelige plasseringer. Tror du på Jesus, får du mye mer med på kjøpet. Engelen bærer ikke med seg en sekk av forutsetninger på samme måte, og engleerfaringen brytes ikke i samme grad mot prestens ord eller dogmatikk. Dermed koster det ikke så mye å engasjere seg, sier Kalvig.

---

Engler

• Ordet engel kommer fra det greske angelos, som betyr sendebud, utsending, representant
• I Bibelen nevnes Herrens engel i entall som en skikkelse som representerer Gud, og de fremste englene omtales ved navn, blant annet Gabriel og Mikael.
• Englene opptrer også som formidlere av Guds åpenbaring. Evangeliene forteller at engler er til stede i de viktige hendelsene i Jesu liv.
• 60 av Bibelens 66 bøker omtaler engler (ikke Rut, Ester, Johannesbrevene og Jakobs brev), og det finnes rundt 300 beretninger om engler i Bibelen.
• Englene har også en viktig funksjon i islam, der de blir sett på som Guds budbringere.

---

Ta englene tilbake

Liv Hegle har vært på nok alternativmesser til å ha sett hvor mange engleplakater, englebilder og englebøker som finnes i det nyåndelige miljøet. Presten, som leder den norske seksjonen for Areopagos, mener det utfordrer Den norske kirke til på nytt å overveie forståelsen sin av engler.

– Vi må ta englene tilbake, sier Hegle.

Hun mener det er viktig for kirken å fastholde englene som et kristent anliggende.

– Selv de som ikke har noe bevisst forhold til kirka eller kristen tro, fyller stuene sine med engler til jul. Det gir en god mulighet til samtale.

Viktige hendelser

Den aller første som møter en engel i Bibelen, er den gravide trellkvinnen Hagar. Hun er også den første som setter navn på Gud: «Du er en gud som ser meg.»

Men i Det gamle testamentet kan englene til tider være ganske grusomme. I Jesaja kan vi lese at Herrens engel slo i hjel et hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Ikke akkurat den typen engel du har lyst til å sette fram til jul.

– Også i dag finnes det kristne som sier at store naturkatastrofer eller terroraksjoner kan være Guds straff. Vi må huske at Det gamle testamentet er en tolka historie, sier Liv Hegle.

I Det nye testamentet er derimot englene til stede i alle de viktige, frelseshistoriske hendelsene: Når Maria får beskjed om at hun er gravid. Når gjeterne holder nattevakt over sauene sine den natta Jesus blir født. Når Jesus er syk av dødsangst i Getsemane. Etter at Jesus er stått opp fra de døde og kvinnene finner en tom grav.

Og et «Frykt ikke» ser ut til å være på sin plass relativt ofte.

Lånte fjær

I Bibelen beskrives englene som regel som menneskelignende skapninger. Når kvinnene finner Jesu grav tom, forteller Lukas at kvinnene ble møtt av «to menn i skinnende klær».

Da Abraham får besøk av tre menn, skjønner han først etterpå at han hadde hatt besøk av Guds engler.

Så hvor kommer egentlig vingene fra?

I Jesaja møter vi serafene, som står ved Herrens side. De har seks vinger. «Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.» Det står ikke eksplisitt at serafene er engler, men de har blitt oppfatta slik i kirkens historie.

Det finnes også noen andre bibeltekster som antyder vinger, men Reidar Hvalvik, professor i nytestamentlig teologi ved Menighetsfakultetet, understreker at det er en annen påvirkning som har vært vel så viktig i utviklinga av englevinger: Den greske seiersgudinnen Nike.

Hun avbildes som en kvinne med vinger, og har inspirert de kristne engleforestillingene.

– I renessansen begynner kunstnerne å interessere seg for antikken, og der finner de disse kvinnelige skikkelsene med vinger. Det påvirker også englene, som fra nå av ofte får kvinnelige attributter, forklarer Hvalvik.

De blubbete babyenglene dukker opp igjen i renessansen.

Mannstungt

Det vi regner som det aller eldste bildet av en engel, finnes i Priscilla-katakomben i Roma, og viser bebudelsen, et kjent englemotiv i kirkekunsten. Her er vingene fraværende. I den grad englene har kjønn i Bibelen, har de mannsnavn.

I Det gamle testamentet møter vi erkeengelen Mikael, som er en skytsengel for Guds folk. Han omtales også i visjonene i Johannes’ åpenbaring. Det er engelen Gabriel som forteller Maria at hun skal bli med barn.

Det er dessuten et skille mellom de navngitte englene, og småenglene, som gjerne opptrer i flokk. De mest kjente er Rafaels tankefulle små, som ligger på en sky og ser drømmende opp mot Maria og barnet i maleriet «Den sixtinske madonna».

Reidar Hvalvik forteller at også disse englene er inspirert av en kjent skikkelse fra gresk mytologi, nemlig kjærlighetsguden Eros. I gresk mytologi snakker vi om disse i flertall, eroter, fordi de ofte opptrer i flokk. De framstilles som det som i billedkunsten kalles putti (små gutter på italiensk), altså som nakne smågutter med vinger.

– Disse figurene har en dekorativ funksjon, som er veldig vanlig i gravkunsten. Erotene ble oppfattet som tjenere for de avdøde, som brakte sjelen til dødsriket, forteller Hvalvik,

I middelalderen blir erotene borte, men de blubbete babyenglene dukker opp igjen i renessansen. Skulptøren Donatello får gjerne æren for å ha introdusert kirkekunsten for denne skikkelsen fra antikken. De figurerer ofte svevende rundt Maria, men har ingen annen større funksjon enn å være til pynt.

Og det er gjerne slektninger av disse englene som flakser inn i stuene våre ved juletider.

Personlig sendebud

I dag er det de nyåndelige englene som tar størst plass i samfunnsdebatten, spesielt de som dukker opp i rojale kretser. Mens Bibelens engler forkynte en glede for hele folket, er dagens engler mer retta mot individet – ikke ulikt hvordan vårt forhold til religion har utvikla seg fra noe kollektivt til noe privat.

Religionsviter Anne Kalvig har hørt mange fortellinger fra folk som sier de har møtt engler, men noen ganger kan det være en uklar grense mellom engler og avdøde familiemedlemmer som viser seg i en annen form.

– Englene kommer med personlige og situasjonsbestemte beskjeder, gjerne i krisesituasjoner, ikke store profetier om hva som kommer til å skje i verden, sier Kalvig.

De oppleves gjerne som et flakkende lys, et nærvær, noe man sanser, men ikke nødvendigvis ser.

Perler for svin

Men hvorfor hører vi så lite om de kristne englene? Har de slutta å gjøre det de skal?

Liv Hegle forteller at hun aldri har hørt så mange fortelle om besøk av engler som etter at hun begynte som prest i Areopagos. Ofte kan det være fortellinger om noe som skjedde for flere år tilbake. I kirka har det ikke vært tradisjon for å snakke om slike erfaringer.

– Mange er redde for å dele, fordi det er en sterk, personlig opplevelse som har vært veldig viktige i livet deres. Kanskje er folk redde for at det skal være perler for svin, sier Hegle.

Hun har hørt fortellinger fra folk som var alvorlig syke, men som hver kveld etter at lyset var slukka, opplevde at et lys kom og satt seg i vinduskarmen. Det formidla nærhet og noe godt.

– I Bibelen kommer engelen ofte i tider hvor det er oppbrudd, kriser eller sorg. Engelen formidler Guds nærvær, og er et tegn på at Gud ser, sier Hegle.

Dessuten kan de fly. What's not to like?

—   Anne Kalvig, religionshistoriker

Himmelske formaninger

I seinmiddelalderen var det ikke uvanlig at folk mente de hadde personlige verneengler som passa på dem, beskytta mot farer og kunne gi gode råd. Også i nyåndelige miljøer i dag er det vanlig å oppleve englene som en følgesvenn som passer på deg. Anne Kalvig trekker paralleller til det norrøne begrepet fylgje, som var en personlig, usynlig og vernende ånd som følger hvert enkelt menneske. Fylgjene kunne ha ulike dyretrekk basert på dine personlighetstrekk.

Fra seinmiddelalderen finnes det et rikholdig bønnemateriale fra folkelig hold, med bønner du kan rette til englene når du legger deg om kvelden for be om beskyttelse gjennom natta, forteller Arne Bugge Amundsen, som er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Det er også mange fortellinger om folk som har sett engler. De var lyse og skinnende, kom brått, leverte budskapet sitt og forsvant igjen. Englene viste seg som regel for vanlige folk, ikke til den religiøse eliten, og de mante til omvendelse og ba folk om å slutte å synde. Noen varsla også om ulykker.

– I den katolske troen kan helgenene også ha denne funksjonen. Etter reformasjonen får englene dermed en større plass enn før blant folk, fordi helgenene blir borte og englene overtar hele funksjonen som budbærere fra Gud, sier Amundsen.

Sensur!

Selv om troen på engler var levende i blant folk, var kirka heller skeptiske. Tenk deg sjøl hvordan det er å være prest på 1600-tallet, når en bonde kommer og forteller at han har fått besøk av en engel som har gitt ham et budskap fra Gud.

Hele det kirkelige sensur- og kontrollorganet rykker ut. Fordi i protestantisk tro er det slutt på åpenbaringene ved Bibelens slutt. Bonden blir innkalt til forhør hos presten, enkelte ganger hos biskopen, som prøver å komme til bunns i hendelsen. Hvordan så engelen ut? Hvor skjedde det? Hva sa engelen? Kan dette være en virkelig åpenbaring?

– Kirka holdt det i prinsippet åpent for at det kunne være en engel, men åpenbaringene ble som regel underkjent. De fikk en reprimande og beskjed om å gå hjem og ikke fortelle noen flere om dette. Men det gjorde ikke at folk slutta å se engler, sier Amundsen.

Engleforestillingene var en viktig del av den folkelige religiøsiteten. De som hadde fått besøk av engler, ble gjerne sett på som noen som hadde nærkontakt med det guddommelige. Mange mente de også kunne se inn i framtida og tolke drømmer, og folk reiste gjerne langveisfra for å møte dem.

– Det var spektakulære fortellinger, og folk var på leiting etter religiøse råd, sier Amundsen.

Kommer ubedt

Nå har englene også blitt en global industri, og de blir brukt profesjonelt som en ressurs for sjølutvikling og terapi. I nyåndelige miljøer forkynnes det at englene har et budskap til oss, som du kan du trene deg opp til å finne.

Liv Hegle tror englene i de alternative miljøene kan ha tatt noe av plassen som Jesus har i den kristne tro - som noen man ber om hjelp. Men i motsetning til Bibelens engler, som er Guds sendebud og formidler Guds nærvær, er de nyåndelige englene noe du selv påkaller og som står til disposisjon for den enkelte.

– Bibelens engler kommer ubedt. Du kan ikke dirigere dem, sier Hegle.

Hun tror engelens appell forteller at det fremdeles finnes lengsel etter mystikk og undring.

– Når religiøsiteten og åndeligheten blir borte, mister vi en dybdedimensjon. Kanskje ønsker folk å kjenne at det er noe mer mellom himmel og jord, og da er englene en ufarlig vei inn i det åndelige, sier Hegle.

– Dermed står de der i stua og minner oss om en åndelig virkelighet.