‘Lokal innsats kan redde gamle kirker’

– Det burde vært forbudt. Et hundre år gammelt bygg i god stand. Hvem med tilgang til egen hjerne vil finne på å rive det? spør Svein Kåre Edland.

Forretningsmannen har tatt turen til Gamle Ålgård kirke, hvor han selv ble døpt og konfirmert, for å fortelle om planene han håper kan redde kirken fra å bli ødelagt.

For hva skal man gjøre med en kirke som ikke brukes, er dyr å vedlikeholde og kanskje trenger opprustning? Ålgård menighet vil ikke beholde kirken selv. Riving er et aktuelt alternativ.

– Ikke på tale, mener Edland og gjengen i Venneforeningen for Gamle Ålgård kirke. De har løsningen klar: Den hundre år gamle kirken kan leve videre som kulturhus.

1 kroner 

Ifølge vennegruppen er korps, kor, foreninger og trossamfunn interessert i å bruke kirken som forsamlings- eller øvingslokale. Galleri er også en mulighet.

– Men vi skal for all del ta hensyn til at kirken ligger på en gravlund, sier Edland.

For å ha et økonomisk fundament for driften, ber vennegruppen om at Gjesdal kommune spytter inn 1 million kroner – penger de likevel vil spare på vedlikehold og riving av kirken.

I tillegg kommer de 500.000 kronene Edland selv betaler. En forutsetning for den donasjonen er at kommunen overdrar kirken til Edland for 1 krone. Det siste kravet kan vise seg å velte hele prosjektet.

Haugianer

Grunnlaget for Ålgård som tettsted ble lagt da haugianeren Ole Nilssen startet opp Aalgaards Uldvarefabrikker i 1870. Ettersom både fabrikken og tettstedet vokste, ble også ønsket om egen kirke på stedet sterkere. Fabrikkeier Nilssen var lydhør for behovet og satte i 1910 av penger til et eget kirkefond. Nilssen selv var den største bidragsgiveren.

– Kirken er et eksempel på industrireisning med samfunnsansvar, forteller lokalhistoriker Ørnulf Tendeland.

I tillegg til kirkebygg, betalte den lokale industrien for skole, prestegård, prestelønn og lege.

Givergleden til kirken var også stor blant resten av innbyggerne.

«Man lægger med glede merke til at ogsaa folk ellers paa Aalgaard efter evne villig har git til kirken, og det ikke ubetydelige summer. Det viser at interessen for kirken er almindelig», skrev T.B. Ekeland, daværende kallskapellan i Lye menighet – som Ålgård soknet til.

Da statlige og lokale myndigheter ga grønt lys for bygging var fondet så stort at det fullfinansierte kirken. 11. mai 1917 fikk alle arbeiderne på ullvarefabrikkene fri til kirkevigslingen.

– Kirken har vært Ålgårds viktigste kulturbygg fram til den nye kirken kom. Ikke bare for kristne. Alle har vært innom på dåp, konfirmasjon og begravelse, sier Ole Sivertsen.

Akselererer

I Nederland blir det i snitt lagt ned over én kirke i uken, skrev Vårt Land tidligere i høst. I Norge er vi langt unna det tempoet, selv om endret bosettingsmønster og sekularisering gjør sitt her også.

– Det presser seg på. Jeg er litt overrasket over hvor raskt det går. Det er nok skillet mellom kirke og stat som har aktualisert tematikken, sier Oddbjørn Sørmoen, fagdirektør i KA – arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Han tror lokalsamfunnet gjennom venneforeninger og lignende grupper kan bety mye for å bevare kirker, særlig på landet.

– Lokal entusiasme og kreativitet har gjort at man har klart å ta vare på mange verdifulle bygninger, sier Sørmoen.

Han viser til Fortidsminneforeningen som blant annet har overtatt ansvaret for en rekke kirker. I England gikk Den anglikanske kirken og staten sammen og dannet The Churches Conservation Trust. Stiftelsen eier og forvalter 350 kirker. De samarbeider med lokale grupper om vedlikehold og arrangementer.

Sørmoen mener at kirkene ikke bør rives eller privatiseres selv om menighetene ikke bruker dem lenger.

– Kirkene ble bygget og betalt av lokalsamfunnene. I den grad de skal fases ut av kirkelig bruk, bør de fortsatt være en offentlig bygning for lokalsamfunnet.

---

Kirker i Norge

• Det finnes om lag 1.625 kirker i Norge.
• Alle kirker som er bygget før 1650 er automatisk fredet, mens kirkene som er bygget før 1850 er automatisk vernet (listeført). Kirker som er nyere enn 1850 kan bli listeført av Riksantikvaren.
• Over 200 kirker er fredet, mens rundt 700 er listeført.
• KA – kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon – har beregnet at vedlikeholdsetterslepet på norske kirker er på om lag 10 milliarder kroner.
• Kilde: KA

---

Anbefaler urnelund

Men på Ålgård er politikerne og menigheten skeptiske til venneforeningens forslag.

Menigheten samlet selv inn 12 millioner til den nye kirken som de hadde arbeidet for i tiår. Det er dermed lite nostalgi knyttet til den gamle kirken, ifølge menighetsrådsleder Øyvind Madland Gran.

Da menighetsrådet behandlet kirkens framtid for ett år siden, var de klare på at de ikke hadde behov eller ønsker om å drifte kirken videre. Det beste alternativet de så da, var å rive kirken og bruke arealet til urnelund.

– Vi var ganske samstemte i møtet. Det vil være mer passende å ha en urnelund enn et kulturhus når kirken ligger på en kirkegård, bekrefter Gran.

Skjær i sjøen

Kirkens beliggenhet ved en gravlund, og organiseringsformen, er det som kan felle vennegruppens ambisjoner. Gjesdal kommune vil nemlig ikke overlate eiendomsretten til kirken til private, slik vennegruppen ønsker.

– Ingenting vil glede oss mer enn om vi fikk aktivitet i den gamle kirken. Rådmannen vurderer at det er en forutsening at eiendomsretten beholdes på kommunale eller kirkelige hender. Virksomheten må også tilpasses at kirken ligger på en gravlund, sier rådmann Knut Underbakke.

Også ordfører Frode Fjeldsbø (Ap) er skeptisk.

– Umiddelbart ser det vanskelig ut at en privatperson skal eie kirken så lenge den ligger på en gravlund, sa han nylig til Stavanger Aftenblad.

Varaordfører Henry Tendenes (H) kjøper de kulturhistoriske argumentene for å ta vare på kirken.

– Men vår innstilling har vært at vi ikke vil grine om de river den gamle kirken når den nye er på plass, sier han i samme artikkel.

På nyåret skal saken opp i kommunestyret. Rådmann Underbakke er klar på hva han vil anbefale kommunestyret.

– Hvis vennegruppen ikke kan akseptere at kommunene beholder eiendomsretten, er alternativet at kirken rives, sier rådmann Underbakke.

Ingenting vil glede oss mer enn om vi fikk aktivitet i den gamle kirken.

—   Knut Underbakke, rådmann

Millioner

Noen mil lengre nord på Jæren inspiserer kirkeverge i Sola, Trygve Torgersen, en annen hvitmalt kirke.

– Det ser sørgelig ut, sier han, og peker på svartsopp og avskallet maling på fasaden til Tananger kapell.

I 2002 fikk Tananger menighet ny kirke, bokstavelig talt et steinkast fra den gamle.

I motsetning til Gamle Ålgård kirke, trenger kirken sårt vedlikehold. En tilstandsrapport fra 2015 slår fast at nødvendig rehabilitering vil koste tre millioner.

– Men det kan fort bli det dobbelte, tror kirkevergen.

Starten av desember kom med vind og masse regn i Rogaland – vanlig vær som ikke akkurat gjør det lettere å vedlikeholde et 140 år gammelt trebygg.

– Det er taket som bekymrer oss, sier Torgersen.

Som kirkeverge har han ingen myndighet til å bestemme kirkebyggets framtid, men han ser på det som sin oppgave å bringe sakene til beslutningsbordet.

– Skal vi bruke penger på et bygg som ikke brukes som kirke, eller skal vi bruke dem på barne- og ungdomsarbeid, spør han.

I februar skal menighetsrådet si sitt.

Det ser sørgelig ut.

—   Kirkeverge i Sola, Trygve Torgersen, inspiserer

Sterkt vern

Tananger kapell står på Riksantikvarens liste over kirker som er verneverdige og som har nasjonal verdi. Kirken ble bygget i 1879 og er bygget etter tegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow, arkitekten bak Det kongelige slott. Rundt 80 norske kirker ble oppført med utgangspunkt i Linstows mønstertegninger.

Eier man et bygg som er definert som kulturminne, er man forpliktet til å ta vare på det. Hvis listeførte kirker skal endres – eller rives – skal Riksantikvaren si sitt. Torgersen håper vernemyndighetene kan se litt lengre enn den enkelte kirke når slike spørsmål dukker opp på deres bord.

– Hvor mange Linstow-kirker trenger vi, egentlig? spør han.

Også Tananger kapell ligger på en gravlund. Dermed er salg uaktuelt, mener Torgersen.

– Andre eiere ville uansett stått overfor de samme vedlikeholds- og verneutfordringene som vi har, sier han.

Råd? 

På Tananger står det ingen rike onkler eller venneforening klare til å drifte kirken.

– Hvordan skal man få lokalsamfunnet til å bidra når kirkevedlikeholdet koster millioner, Oddbjørn Sørmoen?

– Jeg vil heller snu på det. For Tanangers del var kirken en av de første bygningene på stedet. Har et lokalmiljø virkelig råd til å miste et så viktig historisk bygg?