Logg inn

Botsgang i det 21. århundre

Ugjerninger skal straffes, men ikke hevnes. Er vi da helt ærlige om hvorfor vi setter folk i fengsel?

– Hevn er et veldig sterkt ord. Men ja, jeg oppfatter fengselsstraffen som en hevn.

Klokka er ni på morgenen. Johan Lothe er først på kontoret, og setter på kaffe på den store institusjonstrakteren på den lille kjøkkenbenken til organisasjonen Wayback i Oslo sentrum. Det går med en del kaffe når straffedømte skal stable livet sitt på beina igjen utenfor murene.

Selv har han sittet inne en rekke ganger, for narkotikarelaterte lovbrudd. Nå har han vært ute siden 2009, og leder organisasjonen som hjelper folk som har vært i samme situasjon som ham selv.

Lotte ligger på kjøkkengulvet. Hun er en hvit labrador som Johan Lothe kaller sin beste venn. Snart skal kjøkkenet pusses opp, blant annet for å kunne gi matlagingskurs og lære brukerne om rutiner og kosthold.

Øye for øye

I Andre Mosebok står det skrevet: «Øye for øye. Tann for tann, hånd for hånd, fot for fot». Denne tanken om straff som ren gjengjeldelse, for å skape likevekt, regnes som umoderne i dag. Allerede for 2.000 år siden ba Jesus oss om å vende det andre kinnet til. I forarbeidet til Norges nye straffelov fra 2005, slås det fast at «gjengjeldelse ikke kan være straffens formål». Men selv om vi i dag snakker om rehabilitering og preventive hensyn for å forklare hvorfor vi sender forbrytere i fengsel, er det vanskelig å komme unna at vi iblant rett og slett ønsker hevn. Bør vi nekte for det?

Fortsett å lese!

eller

Ikke kunde?

Registrér deg her for å prøve oss gratis i tre uker.
Abonnementet stopper av seg selv.

Prøv 3 uker gratis

Les også