Logg inn

'Verden er god, for Gud har skapt den'

Uten å gjøre mye vesen av seg har Marilynne Robinson blitt en av USAs største forfattere. Hun beklager at teologi og dannelse mister status i den vestlige kultur, men ser likevel fortrøstningsfullt på framtiden.

I over 20 år har den amerikanske forfatteren Marilynne Robinson gitt det samme rådet til sine elever på forfatterskolen: «Gå ut fra at leserne dine er mer intelligente enn det du er.»

Hun ser ingen grunn til å legge listen lavt verken for seg selv eller for omgivelsene. Gjennom et langt liv har hun kompromissløst fulgt sitt eget hode. På toppen av sin karriere har hun to nye bøker på vei, mottar litterære priser og blir rådspurt om den aktuelle, politiske utviklingen i USA.

I fjor fikk hun besøk hjemme i Iowa av tidligere president Barack Obama som ville samtale med henne om det som virkelig betyr noe, som han formulerte det i et intervju som siden gikk verden rundt og snart blir gjenutgitt i essaysamlingen What Are We Doing Here?.

Marilynne Robinson tar imot i et undervisningsrom på det velansette Iowa Writers’ Workshop. Vi er langt ute på landet – eller mer korrekt: inne i landet – på en skole som i årtier har lokket til seg forfatterspirer fra hele USA.

Enorm betydning

– Hva annet har du lært dine elever?

– Jeg har lært dem hvilken enorm betydning bøker kan ha. En stor del av dem blir litterære stemmer som blir hørt i Iran og andre steder. Mange tror at man bare er et lite menneske, men i virkeligheten har vi stor makt over hverandre. Så gjør ikke noe billig, gjør ikke noe dumt. Snakk ut fra det du mener er ditt dypeste indre, sier jeg til dem. Mange unge forfattere tror det handler om å være på rett sted eller bli trykt de riktige stedene. Da lytter man ikke til sin dypeste impuls. Når man arbeider med språk, utretter man noe svært antikt, menneskelig og essensielt; sivilisasjoner er bygget på bøker. Respekter din egen kapasitet til å bli en deltaker på et høyt nivå i den store samtalen – det lærer jeg dem.

Fiksjonens bevissthet

– Du har bodd her i Iowa City i tjue år, og dine tre romaner om byen Gilead foregår alle her i delstaten. Hvorfor vender du tilbake til samme miljø?

– Det er nok slik at man spesialiserer seg i de kulturer som er tilgjengelige for en rent følelsesmessig. Det er neppe tilfeldig at Philip Roth (jødisk-amerikansk forfatter som ofte skriver om sin immigrantoppvekst i Newark, New Jersey, red.anm.) ikke skriver om en protestantisk provinsby. Det er ikke et valg. Det finnes en innadvendthet i miljøet i småbyer på prærien som for meg henger sammen med ideen om at ditt liv er meningsfullt fra øyeblikk til øyeblikk, selv om det framtrer dunkelt for deg selv. Her på prærien blir du konstant oppfordret til å svare på et underforstått spørsmål om ditt eget liv, og dette er det fruktbart og interessant å beskjeftige seg med og generalisere ut fra.

– Kunne du skrive om andre miljøer?

– Da min sønn og svigerdatter hadde fått barn for første gang, bodde jeg i Queens i New York for å være til hjelp. Jeg elsket å bo der. Det er åpenbart det mest multikulturelle postnummeret i USA, men området er likevel ikke så tilgjengelig for meg som romanforfatter. Din fiksjon har sin egen bevissthet, og det må man respektere.

– Leser du romanene dine om igjen?

– Ikke ofte, men jeg gjorde det da jeg nylig skulle skrive en roman om Gilead og universet i de tidligere bøkene. I Iowa og Midtvesten generelt finnes det en liberal kultur som stammer fra midten av 1800-tallet og etableringen av mange antislaveri-universitet i denne delen av landet. Den kulturen er for underbelyst, og det var noe i den første romanen hvor flere ting løper sammen som jeg skulle sjekke.

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.


Eller se flere abonnementsalternativer

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Les også