Adventens mørke side

Den kristne kirke venter ikke på jesusbarnet. De venter på Jesu gjenkomst. Charles Hansen tar det helt ut.

Reportasje

– Shalom! hilser Charles Hansen fra talerstolen.

– Shalom! svarer forsamlingen tilbake.

I pinsekirken Sion Ingedal utenfor Halden sitter et femtitalls godt voksne mennesker i behagelige stoler en tirsdagskveld. De vil høre Hansen tale om «Hvem er de 144.000 beseglede i Johannes' Åpenbaring?». Han er reisesekretær for Ordet og Israel, en kristen bevegelse som blant annet peker på at det som skjer med Israel er tegn på «Jesus Messias' snarlige komme», som det heter på nettsidene.

Holy rider

Som erfaren pinsepastor har han kommet til sine egne. Det rasler i bibelblader hos dem som følger med på bibelhenvisningene. Hansen trenger knapt slå opp selv. Dette kan han ut og inn.

Han leser om 144.000 personer som skal opptre i endetiden. Disse er jøder som skal forkynne evangeliet etter at Jesus har rykket de rettferdige opp til himmelen.

Etter at han har talt i 55 minutter, avslutter Charles Hansen med å si at han gleder seg til Jesus kommer igjen.

– Jeg skal ikke sitte hjemme og se på CNN den dagen! Jeg skal ri på en hvit hest. Jeg gleder meg til å være blant «holy riders»!

Forsamlingen ler. Når møtelederen etterpå taler i tunger, tolker Hansen:

– «Jeg er til å stole på. Jeg er Israels Gud som gjør dette i de siste dager».

Jesu comback

Den folkelige varianten av advent, er at vi venter på jesusbarnet – og på jula. Men når den kristne kirke går inn i adventstiden, handler det egentlig om at Jesus skal komme igjen. Dette har vært forkynt som et gledesbudskap av kirken i 2000 år.

Men budskapet har også hatt noe mørkt over seg. For Jesu gjenkomst betyr også dom. De dramatiske beskrivelsene i Johannes' åpenbaring handler også om ødeleggelser og forfølgelse umiddelbart før Jesus kommer.

De første kristne trodde Jesus skulle komme kjapt tilbake. Da ingenting skjedde, havnet budskapet i bakgrunnen, men bevisstheten om dette har vært mer og mindre levende gjennom alle tider.

Da år 1000 nærmet seg, trodde mange at Jesus ville komme til Jerusalem. De solgte gårdene eller slapp husdyr løs før de dro østover mot den hellige by. Under pave Sylvester II sin messe i Peterskirken i Roma 31. januar 999, ble det helt stille da klokken slo midnatt. Folk falt om i frykt. Men ingenting skjedde. Også ved neste tusenårsskifte – 2000 – trodde enkelte at Jesus ville gjøre comeback, men hysteriet var langt fra så sterk som tusen år tidligere. De mange forsøkene på å sette dato for Jesu gjenkomst har så langt ikke truffet.

Ekstremistisk

– Når vi snakker om endetid og Jesu gjenkomst, kommer vi ikke utenom milleniarismen, sier religionsforsker Cecilie Endresen.

Ordet kommer fra latin: Millenium betyr årtusen. Det spiller på forventningen om at Jesus skal opprette et rike som varer i tusen år, en forestilling som bygger på Johannes åpenbaring. Senere har uttrykket fått en bredere betydning, slik at også politiske og kulturelle bevegelser kan kalles milleniaristiske: Fellesnevneren er troen på at det bestående skal bryte sammen, for at noe nytt skal oppstå.

De «troende» tyder tegn og tror at endetiden er nært forestående. Noen er aktive og setter i gang ødeleggelsesprosessen selv. Dette er en kaotisk fase der de ødelegger det bestående for å framskynde vendepunktet, ifølge Endresen.

Endresen forteller at millenaristiske bevegelser oppstår gjerne i tider preget av politisk og sosial uro, og blant marginaliserte og undertrykte, for eksempel blant folk som har vært kolonisert. Endetidstanken ser ut til å oppstå der samfunnsendringene skjer fort og dramatisk.

Når vi snakker om endetid, kommer vi ikke utenom milleniarismen.

—   Cecilie Endresen, religionsforsker

– Millenarismen har dessuten et revolusjonært potensial, sier religionsforskeren.

– Ligger det en kime til ekstremisme i dette?

– Ja, det gjør det. Omveltningen kan være radikal og militant. Jo mer delaktig du selv tror du skal være i omveltningen, jo mer ekstremt blir det, sier Endresen.

Ekstremismen viser seg i dommedagssekter som Heaven's gate. Tilhengerne i California trodde at de skulle hentes til en utenomjordisk tilværelse med et romskip. Da kometen Hale-Bopp passerte nær jorden 26. mars 1997, tok 39 av medlemmene kollektivt selvmord. De trodde romskipet fulgte kometens hale. Sekten etterlot to medlemmer for å vedlikeholde sektens nettside. Den er ikke endret etter 1997.

Beseire Roma

Både kristendom, jødedom og islam opererer med en frelserskikkelse, en Messias.
 I islam heter han Mahdi, men i islamsk tro kommer også Jesus tilbake for å bistå i slaget mot Masih ad-Dajjal, det muslimske motstykket til Antikrist.

Endetiden spiller en vesentlig rolle i ideologien for muslimske jihadister som Den islamske stat (IS). IS tror at de er muslimene som skal slåss mot de vantro i det store slaget som er nevnt i de islamske hadithene, overleverte utsagn fra profeten Muhammed. Til slutt skal de beseire Roma, en stedsangivelse som gir assosiasjoner til Den katolske kirke, men som også kan være symbolsk for alle vantro.

Selv om få får så langt som IS i sine dommedagsvisjoner, tror mange muslimer at de lever i de siste tider på grunn av det politiske kaoset i Midtøsten. En undersøkelse fra Pew i 2012 viste at en stor andel av muslimer i Midtøsten tror de vil oppleve hendelser som fører til dommedag. I Irak var hele 72 prosent enige i dette.

Adventvekkelsen

I kristendommens historie har millenarisme kommet i bølger. På 1800-tallet oppsto nye apokalyptiske og millenaristiske strømninger i mange bevegelser.

Da er vi over på millenialisme. Det er en form for millenarisme (ja, det er bare én bokstav som er forskjellig), og vi er tilbake til forestillingen hos enkelte kristne om at Kristus vil regjere på jorden i tusen år. Dette tusenårsriket blir paradis på jord.

Adventvekkelsen som brøt ut i USA i første del av 1800-tallet, var en millenialistisk bevegelse. Den oppsto i en brytningstid, der det bestående ble utfordret.

Bonden og lekpredikanten William Miller forkynte i 1833 at Jesus skulle komme igjen rundt 1843-44, men han satte aldri noen eksakt dato. Det gjorde derimot tilhengerne hans – milleristene: 22.  oktober 1844. Nederlaget da det ikke skjedde blir kalt «Den store skuffelsen».
Noen av dem som beholdt troen – også på at Jesus kommer snart – fortsatte som Syvendedagsadventister. I dag er det et av trossamfunnene i USA som vokser mest.

Gledens dag

I Norge har Adventistkirken rundt 5.000 registrerte medlemmer. Gry Beate Marley er en av dem, og håper at kirkesamfunnet hun tilhører har tatt lærdom av feilene i sin historie. Hun er likevel imponert over overbevisningen og den totale overgivelsen til milleristene.

– Noen mistet troen, men noen beholdt den på tross av at de innrømmet å ha tatt feil. Vi bør lære av det. Det er viktig å være åpen for veiledning og nye åpenbaringer. Alle kristne bør være ydmyke og lære både av Bibelen og av hverandre, sier hun.

Marley leder ungdomsavdelingen sentralt i Adventistkirken. Selv om hun tilhører et kirkesamfunn som i sitt navn signaliserer Jesu gjenkomst, tenker hun ikke så mye på dette til daglig. Likevel kaller hun troen på Jesu gjenkomst en av grunnpilarene i livet sitt som adventist.

– Det gjør meg mer avslappet, for dette livet har et større perspektiv. Jeg har noe å se fram til, sier Marley.

– Hva gir deg følelse av endetid?

– På grunn av all verdens kommunikasjonskanaler får man de fæle tingene nært – krig, sult, elendighet, moralsk forfall – slikt jeg assosierer med endetid. Det får meg til å tenke: Hvor mye lenger skal det vare? spør Gry Beate Marley.

– Er enden noe du frykter, eller noe du ser fram til?

– Det vil absolutt være en gledens dag. Vi adventister tror ikke på helvete, men tror at det da vil være slutt på lidelsen. Endelig skal jeg få møte Jesus og få svar på alle mine spørsmål, sier Gry Beate Marley.

Skjematro

På Adventistkirkens nettsider kan man lese: «Det faktum at nesten alle profetier som dekker historien fram til de siste tider, på det nærmeste er fullstendig oppfylt, sammen med de rådende forholdene i verden, tyder på at Kristi gjenkomst er nær.»

Enden vil absolutt være en gledens dag

—   Gry Beate Marley

Adventistene har gjerne tolket Bibelens profetier om endetiden som at visse ting i endetiden skjer i en bestemt rekkefølge. Det samme gjelder dispensasjonalistene, en retning som tolker Bibelen bokstavelig og som deler historien inn i epoker. Dette er en retning som vokste fram på 1800-tallet og som har hatt stor betydning i amerikansk og delvis britisk kristendom.

– De setter endetidsprofetiene inn i skjema, sier teologiprofessor Harald Hegstad ved Menighetsfakultetet (MF).

Også pinsevennene og Charles Hansen er dispensasjonalister. Særlig Johannes' åpenbaring spiller en rolle for dispensasjonalistenes tolkninger. I ulike varianter snakkes det om at de rettferdiges bortrykkelse skjer først. Så kommer «den store trengsel» der Djevelen herjer. Derettter følger tusenårsriket der Gud styrer. Til slutt kommer dommen.

Hos enkelte, som kristne sionister, spiller Israel en stor rolle i endetiden. Jødenes historie henger sammen med rekkefølgen av ting som skal skje i endetiden.

– Spekulativt

Hegstad er tydelig på hva han mener om billedlige bibeltekster som blir tolket bokstavelig.

– Det blir veldig spekulativt. Dessuten forutsetter skjemaene at Gud har forutbestemt historien. Det har han ikke, sier han.

Dispensasjonalistenes tenkemåte er ikke mainstream i de store, historiske kirkene – inkludert den lutherske – som har vært forsiktige å uttale seg om hva som skjer i endetiden. Det tradisjonelle synet har vært at man ikke vet når Jesus kommer tilbake, sier Hegstad.

– Hvorfor er det da viktig for enkelte å forutsi hva som skal skje?

– Det pirrer å vite noe som avdekker hemmeligheter. Det er en slags kristen gnostisisme der man hevder å ha dypere innsikt. Jeg synes ikke at man skal være mest ivrig på dette, sier Harald Hegstad.

Israels tegn

Charles Hansen er ikke misfornøyd med oppmøtet i pinsekirken Sion Ingedal, men konstaterer at det pleier være flere på møtene når han taler. Han opplever at det forkynnes mindre om de siste tider i norske frimenigheter.

– Hvorfor er det viktig å snakke om endetiden?

– Bibelen taler mye om det. Profetiene i Det gamle testamentet sier mye om at Israels folk som ble spredt over hele verden skal samles, sier Hansen som understreker at han ikke forkynner om endetiden hele tiden.

At Israel først ble en stat og har overlevd alle kriger siden tar han som et tegn på at «Gud våker over Israel».

Å bare lese Bibelen billedlig er for meg en farlig sak.

—   Charles Hansen, pinsepastor

– Du risikerer ikke å tolke tegn for langt, eller forstå dem feil?

– Selvsagt kan profetier misbrukes. Fastsettelse av årstall advarer Bibelen imot. Det er usunn forkynnelse. Men i Norge er det mye forsiktighetsteologi – man er så redd for å gjøre feil at man ikke gjør noe.

– Noen mener at endetidstekstene må forstås billedlig?

– Å bare lese Bibelen billedlig er for meg en farlig sak. Lignelser er bilder, men når det står at ulven og lammet skal bo sammen, tolker jeg bokstavelig: Det skal bli fred i dyreverdenen også.

Chip er tegn

Charles Hansen tror at vi går inn i en periode der jøder jages til Israel fordi de blir forfulgt der de nå bor. Slike endetidstegn kan bli synlige i Norge også om jøder tvinges til å flytte fordi omskjæring blir forbudt, mener han.

– Hva gir deg følelse av endetid?

– Chiper med personopplysninger brukes mer og mer, blant annet på demente. Kontrollsamfunnet som er skrevet i Johannes åpenbaring, med merket på høyre hånd og i panna, det ligner på chipen. Teknologien vi har i dag bekrefter det som står i Daniel, 12: «Kunnskapen skal bli stor». Men også det moralske: Likekjønnet vigsel ser vi på som endetidstegn. De som setter seg imot Guds ordninger, betrakter vi ikke som sanne kristne, sier Charles Hansen.

– Du er ikke redd for å bli upopulær når det du sier blir spredt i et intervju som dette?

– Man må beregne kostnadene ved å advare mot utglidninger. Sunn og sann forkynnelse om endetiden fører til at man innvier sitt liv til Gud – at man blir en ivrig sjelevinner.

Alt du trenger å vite om endetiden 

At Jesus kommer tilbake for «å dømme levende og døde» er en grunnleggende kristen forståelse, hevder teologiprofessor Harald Hegstad. Her forklarer han de mest sentrale begrepene rundt Jesus gjenkomst. Hegstad er professor ved Menighetsfakultetet og har skrevet boken Gud, verden og håpet – innføring i kristen dogamatikk, utgitt i 2015.

Antikrist/Dyret: Skikkelser fra Johannes åpenbaring (Åp 13) og 1. Johannes brev (1 Joh 2). Dyrets tall er 666. De kan tolkes som en billedlig tale om samtiden da skriften ble til, eller det kan oppfattes som en profeti om en framtid. En rimelig tolkning er begge deler. Å tolke det konkret, som at paven er Antikrist, slik Luther hevdet, «bærer feil av gårde», mener Hegstad.

Den store, hvite skare: Apostelen Johannes' visjon av de frelste for Guds trone (Åp 7).

De 144.000: Et symbolsk tall på den store hvite skare: 12 ganger 1000. 12 er Israels, gudsfolkets tall. 1000 er tallet for en stor mengde. (Åp 7)

Den store horen (skjøgen): Et bilde på makten som prostituerer seg. Det er ikke ukjent fra vår samtid. (Åp 17)

Det nye Jerusalem: Gud skaper en ny verden der det onde ikke har plass. Verden skapes på ny, men det er også noe i tillegg som er kvalitativt nytt. Vi klarer ikke å forestille oss dette nye. Det vi vet er at det er en virkelighet uten ondt og der vi lever i Guds nærhet. (Åp 21)

Dommen (dommedag): Det onde får sine konsekvenser. Man kreves til regnskap. I dette ligger også en nyskapelse: I den nye verden skal ikke lenger eksistere noe ondt. (Åp 20)

Endetiden: Den starter da Jesus kom første gang og ender når han kommer tilbake. Vi er med andre ord i endetiden. Frelsen er kommet, men ennå ikke virkeliggjort.

Enden: Jesu gjenkomst er sluttpunkt for verdenshistorien. Uløste problemer rundt det onde får sitt svar i dommen: En dag setter Gud en stopper for det onde og krever de onde til regnskap.

Harmageddon: Er bilde på kampen mellom gode og onde krefter. Det kan forstås som noe som stadig skjer, men som intensiveres mot verdens slutt. Det er urimelig å tolke det som et konkret slag eller krig. (Åp 16)

Millenarisme:  Spiller på forventningen om et tusenårsrike, etter Johannes' Åpenbaring. Brukes i dag også om ikke-religiøse bevegelser, som har til felles at det bestående må bryte sammen for at noe nytt skal oppstå.

Millenialisme: En form for millenarisme, som hviler på forestillingen at Kristus vil skape et paradis på jorden og regjere i tusen år, før dommens dag.

Millerisme. Følgere av adventisten William Miller, som forkynte Jesu gjenkomst rundt 1843–1844. Dagens Syvendedagsadventister bygger på millerismen.

Jesu gjenkomst: Jesus kommer tilbake for å dømme levende og døde, hente de rettferdige, ta oppgjør med det onde og skape noe nytt. – Det har vært mange forslag til når dette skulle skje, men alle har slått feil, sier Hegstad.

Johannes Åpenbaring: Bibelens siste bok. Skrevet av apostelen Johannes da han var på Patmos. Skrevet til sju menigheter i Asia: Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea. Skrevet til forfulgte kristne. Sjangermessig ligner den på jødisk, apokalyptisk litteratur.

Mahdi: Profetert frelser i islam, som vil komme tilbake og utrydde urett og tyranni. Det er uenighet blant islamske retninger om Mahdis betydning og rolle.

Syvendedags Adventistkirken. Også kjent som Adventistkirken. Protestantisk kirkesamfunn som springer ut av William Millers virke. Er blant de hurtigst voksende kirkesamfunn i USA. I Norge har kirken omlag 5.000 medlemmer.

Tusenårsriket: Bilde på en periode der Djevelens makt er bundet (Åp 20). Problematisk å forstå det bokstavelig som tusen år. Den tradisjonelle kirkelige tolkningen siden kirkefaderen Augustin har vært å forstå det som kirkens tid, altså tiden mellom Jesu første og andre komme.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer.

—   Johannes åpenbaring, 21,4

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje