Grønt hat

Et romantisk syn på naturen har alltid vært en del av fascismen. Nå vil høyreekstreme vokse på den økologiske bølgen.

Reportasje

I en loftsleilighet et sted i Tyskland står to unge menn i finnlandshetter og hakker grønnkål og rødløk. På veggen henger fascistiske propagandaplakater, på skapene over kjøkkenvasken har de festet klistremerker hulter i bulter, hvor det står #balaclava küche. Det er navnet Tim og Kevin, som de kalles, har gitt det veganske matprogrammet de legger ut på YouTube.

– Venstresida har ikke førsterett på veganisme. Industriell kjøttproduksjon går ikke overens med vårt nasjonalistiske og sosialistiske verdenssyn, har de to sagt til det amerikanske bladet Rolling Stone.

Blod og jord

Sammenkoblingen mellom økologisk bevissthet og ytre høyre-ideologi kan kanskje virke uventet. Men forestillingen om en et samfunn hvor folket lever i harmoni med naturen, fritt for fremmede elementer, har vært vesentlig for fascistiske ideologer gjennom hele det tjuende århundret. De så den rene naturen som modell for idealsamfunnet, og ville innrette seg etter naturens lov. Nå griper høyreekstreme organisasjoner igjen til miljøsaken, med glødende entusiasme for dyrs rettigheter, økologisk jordbruk og alternative energikilder.

– Når dagens fascister kaller seg grønne, og sier de er opptatt av bærekraft og sunnhet, så er det ikke bare for å vinne nye tilhengere. Det er noe genuint fascistisk og nasjonalsosialistisk. Ren luft, rent vann, ren jord, ren rase. Makes perfect sense, sier Terje Emberland.

Han vasser rundt i løv og knøttsmå røde epler som har falt fra trærne foran Villa Grande på Bygdøy, Vidkun Quislings gamle residens. Det lille slottet huser nå Senter for Holocaust og livssynsminoriteter, hvor Emberland i en årrekke har forsket på fascistisk og nazistisk ideologi.

– Tenker vi på nazisme, tenker vi ofte på det bevegelsen endte opp som: Støvler som maskerer i takt, krigsmaskineri og masseutryddelse. Men det startet som en utopisk alternativbevegelse i Tyskland og Østerrike på begynnelsen av 1900-tallet, sier Emberland.

Denne reportasjen ble først publisert i Vårt Land november 2017. Dette er en oppdatert versjon, publisert etter at Kjell Ingolf Ropstad på KrFs landsmøte 8. november advarte mot «farlig tankegods» fra krefter i den europeiske miljøbevegelsen.  

Økofascisme

Völkisch-bevegelsen stod i den modernitetskritiske tradisjonen etter den tyske nasjonalromantikken, et oppgjør med industrisamfunnets fremmedgjøring. Den handlet om at det tyske folket måtte finne sin egen vei inn i den nye tid, ved å finne tilbake til det tyske folkets særegenhet, uløselig knyttet til jorden de dyrket og naturen de bodde i.

– Bevegelsen kan på mange måter minne om 60-tallets hippier, men ispedd en aggressiv nasjonalisme og raseideologi.

Det fikk utslag som vegetarianisme, kollektiver på landet, sunnhetsfokus, linjegymnastikk, nudistbevegelse.

– Og alternativ religiøsitet, i opposisjon til kristendommen, som ble sett som en jødisk import. De ville revitalisere det de oppfattet som opprinnelig og genuint tysk og germansk, sier Emberland.

De siste årene er det blitt etablert en rekke høyreekstreme bosettinger i det tidligere Øst-Tyskland, særlig i delstaten Mecklenburg-Vorpommern.

LES MER: Maria Darwish om ­høyreekstremes ­miljøengasjement, i ­artikkelen «Å grønnvaske hatet» for Agenda magasin.

– De driver ofte økologisk jordbruk, samtidig som de åpent støtter en høyreekstrem agenda, forteller den amerikanske historikeren Peter Staudemaier Vårt Land over e-post.

Staudenmaier har i en årrekke forsket på fenomenet økofascisme – en miljøtankegang som man tar i bruk klassiske høyreekstreme verdier og politikk. Han anslår at omkring tusen tyskere bor i slike høyreekstreme jordbrukskollektiv. De omtaler seg som en fortsettelse av Völkisch-bevegelsens landsbrukskollektiv.

– Både i Nord-Amerika og Europa er høyreekstreme grupper ivrige etter å finne positive aspekter ved den klassiske fascistiske arven som de kan gjenvinne. De ønsker både å distansere seg fra de åpenbare negative aspektene, men også å vise at de har svarene på aktuelle problemer, sier Staudenmaier.

LES MER: MDG tordner mot Ropstad

Bevegelsen kan på mange måter minne om 60-tallets hippier, men ispedd en aggressiv nasjonalisme og raseideologi.

—   Terje Emberland, forsker

«Hipster-nazier»

Mens Europas økonomiske krise har banet vei for høyrepopulistiske partier, har det vært mindre oppmerksomhet om fascistiske krefters framstøt for å påvirke ungdomskulturene.

I Italia har Casapound-bevegelsen okkupert statlige bygninger og tatt dem i bruk til frivillig sosialt arbeid. I Frankrike har Identitaire-bevegelsens fotogene og velkledde frontfigurer gitt rasismen et moderne ansikt, ved hjelp av velregisserte aktivistaksjoner og kampanjevideoer på nettet. Blant annet har de fått mye oppmerksomhet for jage båtflyktninger i Middelhavet tilbake til Libya, gjennom aksjonsgruppa Defend Europe. I mai 2017 snakket Identitaire-bevegelsens lederprofil Martin Sellner på Eldorado kino i Oslo, etter å ha blitt invitert av nettstedet Ekte Nyheter.

Dette er bevegelsen Terje Emberland er mest bekymret for: Det er lett å sette en tydelig merkelapp på nynazister som marsjerer i gatene, men ikke på den raskt voksende Identitaire-bevegelsen. De framstår som en attraktiv ungdomsbevegelse, og flere av dem kaller seg «hipster-nazier». De mener dagens unge nå betaler prisen for frihetene 68-erne har kjempet fram for seg selv, og at innvandringen er i ferd med å gjøre europeere til minoriteter i sine egne land.

– Det handler om det kulturelle hegemoniet, å definere agendaen, få kontroll på det offentlige ordskiftet. Det er snakk om å forme kulturen, ikke minst ungdomskulturen, sier Emberland.

Nye gamle helter

Under de høyreekstreme demonstrasjonene i Charlottesville sommeren 2017, gikk lederskikkelsen Matthew Heimbach med bilde av den rumenske mellomkrigsfascisten Corneliu Codreanu på brystet. De nye fascistene har ikke Hitler og Mussolini som helter. Tvert imot mener de at de feilet. Heltene er heller slike som Gregor Strasser, som representerte en venstrefløy i det nazistpartiet frem til Hitler fikk ham drept i 1934.

– Men særlig Codreanu er i dag helten for mange av nyfascistene, sier Emberland.

Codreaneus følgere så på lederen sin som den gjenfødte erkeengelen Mikael, og bar en pose med jord fra hjemstedet sitt rundt halsen. Om natten kledde de seg i hvitt og red med fakler ut på landsbygda, hvor de stod og sang i mørket mens de hjalp bøndene med å grave opp jorda.

– Det er noe med den revolusjonære gløden og blandingen mellom religion og politikk, som gjør at vi finner mange referanser til ham blant nyfascistene, sier Emberland.

Bevegelsen ble senere til Jerngarden, som stod de bak de mest bestialske drapene på jøder under 2. verdenskrig, særlig i Bucharest i 1941.

Norske tilstander

Sammenlignet med andre europeiske land, regner ekstremismeforskerne disse miljøene som små i Norge. Da Vårt Land i november 2017 tok en  ringerunde til de store norske miljøorganisasjonene, var det inegn av dem som sa at de hadde fått direkte henvendelser fra høyreekstreme den siste tiden.

– Den nordiske motstandsbevegelsen har noen artikler mot genmodifisert mat på nettsidene sine, men jeg har ikke inntrykk av at dette er sentralt for dem – de er rendyrkede nazister, som kjemper mot «jødemakt» og «homolobbyen», sier John Færseth, forfatter av boka KonspiraNorge.

Han mener derimot at tradisjonalistiske og identitære miljøer har en viss interesse for dypøkologi, og tanken om naturen som besjelet.

– Dette er miljøer som ser kultur og identitet som noe organisk, som har vokst fram fra naturforholdene på stedet. Om du ser på nettstedene deres, finner du derfor artikler om både naturvern og tradisjonsmat. Alt dette ser ut til å være sider av samme sak, der man vil ta vare på det opprinnelige og rotfestede, sier Færseth.

Jeg har tidligere advart mot brune tendenser i miljøbevegelsen.

—   Frederic Hauge, Bellona.

Styggen på ryggen

Utenfor kontoret til Silje Lundeberg, ved ei bokhylle fylt av barnebøker om miljøvern og norsk naturverns historie, henger portrettbilder av Naturvernforbundets gamle ledere tett i tett. Øverst i midten henger NS-medlemmet Adolf Hoel, en innflytelsesrik geolog som ble dømt for landssvik etter krigen.

– Etter krigen lå Naturvernforbundet med brukket rygg. For oss har nok det gjort det enda viktigere å være oppmerksom på kreftene som finnes, og å være tydelige på hvem vi er til for, sier Silje Lundeberg, som nå har jobben han hadde fra 1935 til krigens slutt.

Hun er ikke overbevist om at den ytre høyresiden prøver å ta eierskap til sakene de jobber med. Men hun har merket at Naturvernforbundets europeiske samarbeidsorganisasjoner har sett seg nødt til å markere tydelig avstand fra bevegelsene som vokser frem.

– I Nederland, Østerrike og Storbritannia har de hatt store diskusjoner om hvordan de skal forholde seg til fremveksten av ytre høyre. Men det er få ting jeg opplever som fjernere fra norsk miljøbevegelse enn det disse gruppene står for. Miljøengasjementet grunner i et dypt solidarisk engasjement både for natur og mennesker. Da kan man ikke tro på hatet.

Frederic Hauge i Bellona har funnet et sted å parkere hvor dekningen er akkurat god nok.

– Jeg har tidligere advart mot brune tendenser i miljøbevegelsen. Det betyr ikke at bevegelsen er brun, men vi må passe oss for argumentasjonen vi bruker, roper han gjennom den skurrete telefonlinja.

Hauge mener det høyreekstreme miljøengasjementet i Norge påfallende sjelden handler om klima, men ofte om dyrevelferd, blant annet i form av en tydelig kritikk mot halal- og kosherslakt.

– Av henvendelsene vi får fra folk, ser vi stadig større interesse for konspirasjonsteorier, for eksempel om chemtrails, genmodifisert mat og vaksiner. Så er det dessverre også slik at disse folkene ofte trekkes mot andre konspirasjonsteorier som heller i en anti-sionistisk og høyreekstrem retning, sier Hauge.

---

Økofascisme

  • Når klassiske høyre­ekstreme verdier og politikk tas i bruk for å ­fremme miljø­hensyn, på bekostning av menneskelige hensyn.
  • Ideologien preges av ­mystisk ærefrykt for naturen og natur­lovene man mener samfunnet blir styrt av.
  • Har røtter i et ­kulturelt opprør mot vitenskap og industrialisering, som ble ispedd både natur-­mystisisme og rasistisk ­nasjonalisme.
  • I Tyskland tok ­opprøret form som Völkisch-­bevegelsen, som ble en viktig del av det ideologiske grunnlaget for nazismen.
  • Forskere ser nå tegn til at høyreekstreme ­bruker ­miljøperspektivet til å ­profilere sine bevegelser.
  • Maria Darwish skrev i ­oktober om ­høyreekstremes ­miljøengasjement, i ­artikkelen «Å grønnvaske hatet» for Agenda magasin. Kilder: HL-senteret, Vepsen, Store danske leksikon

---

Menneskevern

Når Terje Emberland foreleser om Himmlers SS på Humboldt-universitetet i Berlin, hender det at studentene vrir på seg i stolene. For Emberland snakker om SS-ideologenes romantiske natur- og menneskesyn, om hvordan de betraktet individet som et ledd i en uendelig kjede av forfedre og etterkommere, bundet sammen med hjemstedet, naturen og rasen. Da blir det ubehagelig, ettersom denne modernitetskritiske siden ved ideologien kan appellere til dagens mennesker, selv om vi kjenner de grusomme konsekvensene slike visjoner fikk i nazismen.

– Det fantes knapt ett menneske som ble nazist fordi han ville drepe, fordi han hatet. Han ble det fordi han trodde på et nytt, rent og organisk samfunn. Men for nazistene innebar realiseringen av denne drømmen en renselse, en utelukkelse og utryddelse av de som ble regnet utenfor det «naturlig folkefellesskapet».

Det bråker fra oppvaskmaskinen i Holocaustsenterets trange kontorlandskap. Emberland lener seg frem under takbjelkene.

– Den dag i dag finnes det knapt en tysker som ikke har positive assosiasjoner til ordet «heimat», ikke sant? Det er ubehagelig å se hva slike romantiske forestillinger om tilhørighet og et mindre fremmedgjort samfunn kan føre til.

– Hvorfor er det da viktig å undersøke?

– For å vise dem hvordan utopier kan bli totalitære og ende i massedrap. For å forklare at slike tilsynelatende positive ideer under noen betingelser kan føre til barbari. For å bekjempe fascismen må vi forstå dens tiltrekningskraft – utopiene som driver fascistene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje