Motstandsbevegelsen

‘Brokkoli kan bremse aldring». «Livsstilsendring kan bremse aldring». «Blåbær kan bremse indre aldring». Det mangler ikke på forslag, men målt i levedager er faktumet umulig å komme unna: Alderen øker hvert sekund inntil det øyeblikket livet stopper. «Alle vil leve lenge, men ingen vil bli gammel», sa Jonathan Swift, forfatteren av klassikeren Gullivers reiser.

– Å bli gammel er negativt. Ingen vil bli gamle. Ingen er gamle lenger, sier Astrid Nøklebye Heiberg.

Et av hennes sterke anliggender er at samfunnet og hver enkelt må endre på bildet man har av mennesker som har levd lenge. En av grunnene er at stadig flere når en høy alder og lever mange av sine år etter 70. En annen grunn er at de stigmatiserende holdningene mange har til seg selv og andre på grunn av alderen, begrenser livsutfoldelsen og gjør samfunnet fattigere.

---

Eksistens: Aldring

• Dette er den første artikkelen i en serie om alderdom.
• En person som er 70 år i dag, har ifølge Statistisk sentralbyrå en forventet levetid på litt over 15 år hvis han er mann og 17,5 år hvis hun er kvinne.

---

– Vi oppleves som folk man ikke regner med skal kunne ta på seg viktige oppgaver eller være med på viktige avgjørelser, sier Heiberg, som var statssekretær for Høyre fram til hun fylte 80 år i fjor.

Maks 122 år

Den høyeste registrerte levealderen for et menneske er 122 år. I løpet av de siste 160 årene er levealderen i vestlige industriland og ­Japan doblet fra rundt 40 til rundt 80 år.

En person som er 70 år i dag, har – ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), en forventet levetid på litt over 15 år hvis han er mann og 17,5 år hvis hun er kvinne. SSB anslår at gjenstående forventet levetid for en 70-åring er rundt 20 år i 2060.

Den gangen folketrygden ble innført, var forventet levealder 72 år for menn. Da var en øvre aldersgrense i arbeidslivet på 70 år kanskje en bra løsning for alle parter. I dag vil tiden etter at man har passert 70 år, utgjøre en mye større del av livet, om man ser på statistikken.

«Aldring kan defineres som tiltagende funksjonstap av kroppens vev og organer med årene», heter det i en artikkel i Store norske leksikon, men det er store individuelle forskjeller i farten på disse prosessene. I 2016 var 942 personer 100 år eller mer. SSB anslår at 8.900 nordmenn er i hundreårene når vi kommer til 2060.

På veggen

Astrid Nøklebye Heiberg åpner døren inn til et stort arbeidsrom hjemme der hun bor sammen med mannen Arvid Heiberg. Rommet har skrive­bord, et stort møtebord i midten og et lite bord med stol på hver side som hun bruker til samtaler. Hun kaller det coaching, fordi hun på grunn av alderen bryter loven hvis hun tar imot pasienter. Tidligere i dag har hun vært på Stortinget på en samling for tidligere representanter. Hun er selv første vara for Oslo Høyre.

Heiberg sier at hun gikk litt på veggen da hun som 70-åring gikk av med pensjon. Da hadde hun vært psykiater, professor ved Universitetet i Oslo, statssekretær og statsråd, og norsk og internasjonal president i Røde Kors.

– Den store forskjellen var å slutte på Universitetet og ikke være professoren som fikk anledning til å undervise, sier hun.

---

Aldring

• Den høyeste registrerte levealderen for et menneske er 122 år. I løpet av de siste 160 årene er levealderen i vestlige industriland og Japan doblet fra rundt 40 til rundt 80 år.
• En person som er 70 år i dag, har en forventet levetid på litt over 15 år hvis han er mann og 17,5 år hvis hun er kvinne.
• SSB anslår at gjenstående forventet levetid for en 70-åring er rundt 20 år i 2060.
• Kilde: Statistisk sentralbyrå

---

Heiberg hadde vært såpass lenge borte fra Universitetet i andre oppgaver og stillinger, at hun ikke hadde tilknytningen som kunne gjort det naturlig å fortsette på timebasis.

– Jeg hadde mange verv, men det manglet en tilhørighet et sted. Jeg har alltid hatt behov for tilhørighet i et arbeidsfellesskap på en eller annen måte.

OGSÅ I EKSISTEN: Stritter imot tyngdekraften 

På den tiden hadde hun en fantasi. Hun så for seg mange hyggelige og morsomme folk som ble pensjonister, og lurte på: Hvor var de nå, og hva holdt de på med? Hvor var denne «hemmelig klubben»?

– Fortsatt er gamle mennesker stort sett på utsiden av dagens samfunn, unntatt i frivilligheten og enkelte litt spesielle jobber, sier hun.

Å bli gammel er negativt. Ingen vil bli gamle. Ingen er gamle lenger

—   Astrid Nøklebye Heiberg

Ved de tider, i 2007, ga hun ut boken Endring og undring. Jakten på alderdommen. Der skriver hun at hun har en grådighet i seg etter å være med.

«Det nye nå er at vi er så mange som blir gamle, og vi er gamle så lenge. Eldrebølgen omtales som den store ulykken som skal ramme land og folk – «folk» er da de som er yngre. Er vi nødvendigvis en ulykke? Har vi ikke fortsatt noe å bidra med? Og er det så trist å bli gammel? Pensjonisttilværelsen gir frihet, nye muligheter. Men hvilke?»

Eldrevennlig samfunn

Heiberg ble fort trukket inn i nye oppgaver. Hun sa først nei, men ble med i Statens seniorråd i to år, og var med på å lage et seniorpolitisk dokument der. I 2013 engasjerte hun seg i valgkampen. Å være en del av fotfolket i valgkampen var en ny erfaring. Hun ble med i en gruppe rundt Bent Høie, nestleder i partiet.

Utpå høsten ringte han og spurte om hun kunne tenkte seg å bli en av hans statssekretærer.

– Da begynte jeg å le så mye at jeg mistet pusten faktisk. Så sa jeg: «Er du klar over hvor gammel jeg er?»

Mental omstilling

Heiberg ble på nytt statssekretær, 77 år gammel. Hun skulle ha ansvar for å lage en strategi for et eldrevennlig samfunn, og våren 2016 ble strategien Flere år – flere muligheter lagt fram.

For Heiberg er særlig arbeidslivspolitikken en favoritt blant sakene i strategien. I 2015 ble arbeidsmiljølovens ­aldersgrense for når et arbeidsforhold kan opphøre på grunn av alder, hevet fra 70 til 72 år. Bedrifter kan ikke operere med egne interne aldersgrenser lavere enn 70 år, og dette må være saklig begrunnet. Likevel er det mange som slutter i arbeidslivet lenge før de er 70 år. Da regjeringens strategi for et eldrevennlig samfunn skulle legges fram, hadde krisetidene i oljenæringen begynt å melde seg, og den økende arbeidsledigheten ble et tema som satte i skyggen spørsmålene om hvordan få eldre mennesker til å bli lenger i arbeidslivet.

Fortsatt er gamle mennesker stort sett på utsiden av dagens samfunn.

—   Astrid Nøklebye Heiberg

Men den tidligere statssekretæren tenker langsiktig, og er sikker på at endringene vil komme, fordi det må til.

– Har du syntes selv at det er vanskelig å kjenne at alderen øker?

– Akkurat nå er det vanskelig fordi jeg har fått denne cancer’n, sier Heiberg.

I februar fikk hun vite at hun hadde kreft. Det var en kul i det ene brystet. Senere har det blitt cellegift, stråling og hormonbehandling.

– Jeg er fortsatt i den fasen med en god del bivirkninger av medisiner. Jeg er trøtt om kvelden, mat smaker ikke noe godt, og når det gjelder håret venter jeg på at de mørke krøllene skal komme. For min egen personlige del er dette en voldsom omstilling, å ikke lenger kunne gjøre hva jeg vil og gå så fort jeg vil.

Men hun understreker at hun håper og tror at hun er tilbake igjen om ikke lenge.

– I boken din kaller du det en øvelse i mental omstilling å bli eldre. Hva er det viktigste å øve på?

– Jeg tror det er å ikke falle for stereotypiene om at nå er jeg så og så gammel, og da er det for sent. Det er mange som driver med ødeleggende selvtenkning, sier Heiberg.

OGSÅ I «EKSISTENS»: Rock på gamlehjem