Les alt for bare 10 kr!

Hvem vil du hjelpe?

Ville du helst gitt penger til den syriske flyktningjenta eller båten full av afrikanske migranter? Magen din gir deg antakelig et annet svar enn hodet.

Publisert 19. februar 2017

Jo flere som lider, jo mindre føler vi. Det er den brutale konklusjonen fra forskerne ved Linköping universitet som undersøkte hva som påvirker beslutningene våre om å hjelpe andre.

Forskerne lot folk se bilder av barn som trengte hjelp, og ba forsøkspersonene si hvor mye penger de hadde lyst til å gi. Viljen til å gi var størst når det kun var ett barn på bildet. Sjenerøsiteten sank allerede ved to barn og fortsatte å minke jo flere det ble.

Så hvis du skal følge følelsene dine, ville du antakeligvis velge den lille, syriske flyktningjenta.

Mot empati

– Verden ville vært et bedre sted dersom vi ikke lot oss styre av empati, sier Paul Bloom, som er psykologiprofessor ved Yale University.

Han har nettopp gitt ut boka Against Empathy, der han argumenterer for hvorfor vi trenger mindre empati i samfunnet.

– Jeg er motstander av empati som moralsk rettesnor, sier Bloom.

Du trodde kanskje mangel på empati er et av de største problemene i samfunnet vårt. Det har blant annet vært budskapet til Barack Obama helt siden han i 2006 lanserte han begrepet empatiunderskudd. Siden har han i over seksti av talene sine snakka om hvordan vi mangler evnen til å sette oss sjøl i andres sko.

Det høres ganske innlysende ut: Hvis alle hadde klart å «å se verden gjennom de som er annerledes enn oss: Det sultne barnet, stålarbeideren som har mista jobben, innvandrerkvinnen som vasker rommet ditt,» ville verden vært et bedre sted.

Helt feil, mener Paul Bloom. Men før han får forklare hvorfor, må vi være enige om hva empati egentlig er.

Selve begrepet empati ble først lansert på tysk – einfühlung – innfølelse, som en kontrast til mitfühlung – medfølelse. Den tyske kunsthistorikeren Theodor Lipps brukte begrepet som en forklaring på hvorfor tilskuere blir betatt av et kunstverk – de føler seg inn i verket.

Kort fortalt handler ikke empati bare om å føle det samme som andre mennesker, men om å identifisere og forstå andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner.

LES OGSÅ: Å «synes­ synd på» er ikke empati­, det er kanskje det motsatte. Men det gir så mirakuløst god 
samvittighet.

Som våpen

I et av empatiforskningens klassiske forsøk fikk en gruppe fotballfans elektriske støt mens andre fans så på. Empatien var målbart sterkest når noen som heia på samme lag fikk støt. Når støtene ble gitt til noen som holdt med rivalen, minska empatien, mens aktiviteten i hjernens belønningssystem faktisk økte.

Dette forsøket viser noe av det Paul Bloom mener er svakheten med empati: Den er partisk.

Det er lettere å føle empati med en person som ligner på deg, enn en person som har en annen hudfarge, snakker et annet språk, ser veldig annerledes ut enn det du gjør – eller heier på et annet fotballag.

I tillegg mener Bloom at empati kan brukes som våpen. Og her bruker han gjerne Donald Trump som eksempel.

Det kan kanskje høres ironisk ut at mannen som prøvde å nekte muslimer tilgang til USA, vil bygge en mur for å holde meksikanerne borte fra landet og kalte sin politiske motstander for nasty woman, skal ha brukt empati til å skaffe seg støttespillere. Men Bloom mener Trump effektivt utnytter andres empati til å støtte sin sak.

Empati er nemlig en effektiv og nødvendig ingrediens i historiefortelling, påpeker Bloom. Det er empatien som gjør at du kan ha stor glede av en film, en roman eller et teaterstykke, fordi empatien gir deg evnen til å leve deg inn i et annet menneskes historie.

En av historiene Trump forteller, handler om hvordan meksikanerne kommer inn i USA og tar jobbene fra vanlige amerikanere. Dermed blir folks venner, familie eller kollegaer ofre – noen du får empati for.

– Empatien blir en katalysator for å mislike en annen gruppe, og kan på den måten legitimere vold og ondskap, sier Bloom.

 

Empati og sympati

  • Empati kommer fra det greske ordet empatheia, som betyr sinnsopprør, lidelse. Beskriver evnen til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner og leve deg inn i dem. 
  • I psykologien er det vanlig å skille mellom affektiv og kognitiv empati. Affektiv empati handler om å bli berørt av en annens følelsesmessige opplevelse. Kognitiv empati handler om å forstå den andres emosjonelle opplevelse. 
  • Sympati kommer fra det greske sympatheia, syn som betyr sammen og pathos – følelse. Beskriver evnen til å bry seg om en annen persons følelser, uten å nødvendigvis dele følelsen.
  • Forskerne kaller empati pro-sosial atferd, det vil si atferd som skal bedre en annens livssituasjon. I motsetning til sympatien, som får deg til å føle med andre, skal empatien også få deg til å gjøre noe med det.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også