Trenger ikke Gud i øst

Midt i Dresden står Frauenkirche, som et symbol på ødeleggelse og gjenoppbyggelse. Natten mellom 13. og 14. februar 1945 ble den og byen bombet av de allierte. Kirken ble ikke bygd opp igjen før etter at Tyskland var gjenforent i 1990.

I dag er stiftelsen som driver kirka tydelige:

– Vi har ikke bare en berømt kirke, men dette er også et åpent sted hvor folk kan huske historien og krigens konsekvenser, sier presten Sebastian Feydt.

Trenger ikke tro 

Han er prest i Dresden, i et område av Tyskland hvor så mange som 70-80 prosent anser seg som ikke-troende.

Det merker Feydt godt. Han beskriver det slik: Folk aksepterer kristendommen, men trenger den ikke, og lever helt fint uten.

– De skaper sitt eget liv, det er veldig typisk for denne delen av Tyskland.

I 2012 omtalte avisa The Guardian Øst-Tyskland som verdens mest gudløse sted. De skrev om en undersøkelse; «Beliefs About God Across Time And Countries», som viste at 52,1 kalte seg ateister, i motsetning til resten av Tyskland hvor tallet var 10,3 prosent. Artikkelforfatteren skrev at de ikke klarte å finne en eneste person under 28 år som sa de trodde på Gud.

Tittelen om å være verdens mest gudløse sted, varierer forøvrig mellom nettopp Øst-Tyskland, Nord-Korea eller Kina, avhengig av hvilke kilder du leser.

Sosial kapital

Preger det livet til folk og hvordan påvirker det samfunnet? Sven Speer, som leder tenketanken Forum Offene Religionspolitik, vil si det på en annen måte:

– Problemet er at under sosialistregimet ble alle bindeleddene mellom mennesker, den sosiale kapitalen, ødelagt. Dette dreier seg ikke bare om religion og kirke, sier han.

Speer nevner uavhengige fagforeninger, sivile organisasjoner og frie partier som eksempler.

– Det betydde at folk mistet forbindelsen med hverandre, på et vis. Og når så grunnleggende fundamenter i samfunnet er for svake, ble folk stående alene. Konsekvensene er mange frustrasjoner, en følelse av maktesløshet, at de ikke har noe å si.

Under valget søndag ble AfD den store valgvinneren. Det høyreorienterte partiet skal for første gang sitte i den tyske Forbundsdagen. De gjorde det særlig godt i det østlige Tyskland.

---

Vår Frue kirke (Frauenkirche)

• Kirken ble ødelagt under bombingen av Dresden i 1945, men ble etter 1990 restaurert og innviet igjen i 2005.
• En kirke til Unser Lieben Frauen, Vår Kjære Frue, skal ha stått på stedet siden 1000-tallet. Den moderne kirken stammer derimot fra 1700-tallet. Den ble tegnet av Georg Bähr og bygget fra 1726 til 1743.
• Den enorme kuppelen med en høyde på 91 meter ble raskt et kjennemerke for byen, og den lett gjenkjennelige silhuetten ble festet til lerretet av flere malere. Tvil om at kuppelen skulle være ustabil ble gjort til skamme da den prøyssiske hæren bombarderte kirken med granater i 1760. Granatene spratt av, og kirken stod som før.
• I 1849 ble Frauenkirche sentrum for det revolusjonære mai-opprøret. I flere dager var den omgitt av barrikader og gatekamper, før opprørerne som var igjen ble arrestert inne i selve kirken.
• Men kirken kunne ikke stå imot bombingen av Dresden den 13. februar 1945. Frauenkirche ble utbrent og kuppelen raste sammen den 15. februar klokken 10.
• Idag er det en stiftelse som også har et fredsakademi, konserter, diskusjoner og forelseninger i tillegg til gudtsjenester.
• Kilde: Wikipedia

---

Under sosialistregimet ble alle bindeleddene mellom mennesker, den sosiale kapitalen, ødelagt.

—   Sven Speer, leder for tenketanken Forum Offene Religionspolitik

Identiteskrise

Mange som stemte for AfD er i en identitetskrise, mener Speer.

– De frykter islam, ja, og de er ikke kosmopolittiske i det hele tatt. Men Pegida, for eksempel, er ikke basert bare på islamfrykt, men også på en følelse av å være etterlatt, at ingen bryr seg om dem. Fremmedfrykten er ett aspekt av dette, mener han, sier Speer.

Kirken var ikke forbudt under DDR, men under streng kontroll. Presten Sebastian Feydt i Frauenkirche hadde egentlig planer om å bli lege, men da måtte han tjenestegjøre tre år i den østtyske hæren først, og det var uaktuelt.

– Jeg ville ikke være der en dag lenger enn jeg måtte. Jeg var så mot systemet. Det var heldigvis noe vi kunne snakke om, blant venner, sier han.

For ham og mange andre, ble teologistudiene et slags «fristed». Det var ikke lett å leve som kristen i DDR-systemet, det var press fra lærere, og man kunne ikke studere hva man ville. Men teologi – og også naturvitenskaplige fag – var som en øy, beskriver Feydt, som har teologiutdannelsen sin fra Karl Marx-universitetet – nå universitetet i Leipzig.

Tysklandskjenneren Knut Erik Tveit kaller det «den kanskje mest vellykkede dekonstruksjonen av tro som har funnet sted». Og om dette har skapt et verdimessig vakuum i det gamle DDR. har Han sier at AfD - blant mannelige velgere - fikk størst oppslutning av alle partier.

– Man kan stille seg spørsmålet om denne dekonstruksjonen har skapt et verdimessig vakuum i store deler av befolkningen, sier han. Vakuumet beskriver han som fravær av bærende og sterke verdimessige markører i samfunnet.

– Markører som er tuftet på alle menneskers absolutte verdi uavhengig av opphav og religion, sier han.

5.000 tente lys

I 1982 startet en uavhengig fredsbevegelse i Øst-Tyskland. Natt til 14. februar sto Feydt og 5000 andre i ruinene av Frauenkriche og sang «We shall overcome» og tente lys.

– Det var ganske sterkt den natta. Da følte jeg at jeg var på den rette siden.

Dette var flere år før muren falt, men de protesterte, for å få et alternativ til militærtjeneste.

– Ikke at muren skulle ned, men å ta vare på Guds skaperverk; naturen, miljøet. Forurensningen var fæl i Øst-Tyskland. Natur, demilitarisering, rettferdighet for folk, det var det vi ba for sier han.

Selv sommeren 1989, bare noen måneder før muren falt, var det å jobbe for å forandre systemet fra innsiden som gjaldt for Sebastian Feydt og mange av hans medstudenter.

– Det var bare noen få som sa at Tyskland måtte gjenforenes. Så låst var vi, sa han.

Kirkene sto helt sentralt i tida før muren falt, og var blant de få frirommene opponenter hadde. Mange håpet at kirken ville blomstre etter at Tyskland ble gjenforent.

– Folk trodde at gudstjenestene ville være fulle, sier presten Sebastian Feydt.

Men det skjedde ikke.

Mange av dem som var aktive i kirkene i 1989 ble med videre, men ikke nødvendigvis i kirken. Det engasjementet ble ikke vekslet inn i nytt, kirkelig engasjement.