Mai-Brit har en rolle NLM mener skal være for menn

Som kvinnelig regionstyreleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, kan ikke Mai-Brit Vegge ha et hyrde- og læreansvar eller stille til valg i rådsmøtet. – Tjenestedelingsprinsippet er vanskelig å sette ut i en troverdig praksis, mener hun.

Reportasje

– Jeg håper dagens generasjon vil tenke annerledes om menn og kvinners tjeneste i organisasjonen, sier Mai-Brit Vegge.

Da Vegge i høst ble valgt som regionstyreleder i Region Øst i Norsk Luthersk Misjonssamband, kunne hun vise til solid ledererfaring. I tillegg til at hun har vært neststyreleder i samme region, jobber hun i dag som kvalitetssjef på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Av utdanning er hun sykepleier med master i ledelse, og hun har dessuten erfaring fra mange år med fagforeningsverv.

Men der hun i yrkeslivet er likestilt med sine mannlige kollegaer, er situasjonen annerledes i Norges største misjonsorganisasjon. Fordi Vegge er kvinne, blir hun som regionstyreleder fratatt enkelte rettigheter og oppgaver som vanligvis knyttes til vervet. På grunn av hennes kjønn kan hun ikke stille til valg i rådsmøtet – et organ som sammen med Hovedstyret har et særlig læreansvar for hele organisasjonen. Hun må også leve med at organisasjonens hovedstyre ideelt sett skulle sett et annet kjønn i rollen: «Styreleder er regionleders nærmeste overordnede og vi anbefaler at denne rollen blir tillagt et særskilt hyrde- og læreansvar», heter det i NLMs praktiske veileder om menn og kvinners tjeneste fra 2012. I praksis er det et ansvar forbeholdt menn.

Til bunn for ordningen ligger det såkalte tjenesteprinsippet, som innebærer en teologisk forståelse av at menn og kvinner tillegges ulike oppgaver i menigheten fordi de har fått forskjellige evner av Gud. I NLM betyr dette at kun menn kan ha et særskilt åndelig ansvar – kalt hyrde- og læreansvar. Bare menn kan derfor være generalsekretær, leder for NLM Utland og NLM Norge. Kun menn kan tituleres som pastor, velges til hovedstyret og være stemmeberettigede medlemmer av organisasjonens rådsmøte.

Men prinsippet er vanskelig å sette ut i en troverdig praksis, mener Vegge. For hva betyr ledelsens anbefaling i praksis i hennes tilfelle?

– At mannlige regionstyreledere tillegges mer åndelig lederskap enn kvinnelige? NLM sentralt har noen prinsipper på papiret, men Region Øst har valgt å følge en annen praksis når de for andre gang velger en kvinne til styreledervervet. Styret behandler de samme saker som før, og jeg har den samme rollen som tidligere styreledere.

Tittel endres etter kjønn

Også lengre nede i organisasjonen gir prinsippet konsekvenser som kan skape usikkerhet i kvinners tjeneste, mener hun. For eksempel kan kvinner utføre de samme lederoppgavene som menn i menigheter. De kan forkynne, lære og veilede. Men der menn får smykke seg med tittelen pastor, må kvinner nøye seg med tittelen menighetsarbeider, erfarer hun.

– Praksisen med at innholdet i en tjeneste består, mens tittelen endres alt etter om innehaveren er mann eller kvinne er ikke tillitsvekkende. Jeg har vanskelig for å forstå at en åndelig utrustet kvinne i en slik stilling ikke kan utøve det særskilte hyrde- og læreansvaret, sier Vegge.

Siden NLM ble grunnlagt i 1891 har tjenestedelingsprinsippet vært diskutert i organisasjonen. Samtidig får kvinner gradvis flere oppgaver og innflytelse. I 1997 fikk kvinner stemmerett i NLMs øverste myndighet, generalforsamlingen. Senest i høst ble det kjent at også kvinner kan få en plass i et nytt, foreslått toppstyre – sentralstyret. Der skal de viktigste sakene av administrativ og strukturell karakter behandles, foreslås det i utredningen «Menighetstenkning og organisasjonsstruktur i NLM». Likevel er det få som tar offentlig til orde for å endre tjenestedelingsprinsippet.

I 1997 var forutsetningen for å gi kvinner stemmerett i generalforsamlingen at man skilte ut lære- og hyrdeansvaret til rådsmøtet der bare menn har myndighet. Denne gangen blir det foreslått at det åndelige tilsynsansvaret vil bli ivaretatt av et nasjonalt tilsynsråd. Også det vil bestå utelukkende av menn, ifølge høstens utredning.

---

Norsk Luthersk Misjonssamband

  • Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ble dannet i 1891.
  • Er en av Europas største misjonsorganisasjoner med ca. 150 aktive misjonærer i utenlandstjeneste.
  • Høyeste myndighet i NLM er generalforsamlingen. Mellom generalforsamlingene ledes Misjonssambandet av et hovedstyre.
  • Hovedstyret består av syv valgte medlemmer.
  • Alle i hovedstyret må som følge av NLMs teologi være menn.
  • Hovedstyret har sammen med rådsmøtet et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen og består derfor av menn.
  • Rådsmøtet har sammen med hovedstyret et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen og kan overprøve vedtak i hovedstyret av læremessig karakter. Det består derfor av menn.

---

Fra NLM-ere har organisasjonen fått både ros og ris for sitt forslag til strukturendring, men også tjenestedelingsprinsippet bør revurderes, mener Vegge.

– Jeg registrer at tjenestedelingsprinsippet er det som driver frem både menighetstenkningen og organisasjonsstrukturen i NLM. Dermed får dette prinsippet store konsekvenser, sier hun.

Mer åndelig maktkonsentrasjon

Vegge påpeker at målet med den ferske utredningen er å skille mellom strategisk, økonomisk og administrativt lederansvar på den ene siden, og åndelig tilsynsansvar på den andre siden - og deretter gi dem hver sin lederlinje. Dokumentet synes hun er et hederlig forsøk av NLM på å gi kvinner mer innflytelse i organisasjonen.

– Men skisseringen av de to lederlinjene er ikke enkelt å forstå, og den teologiske begrunnelsen er heller ikke overbevisende. Forslaget får konsekvenser som ikke viser konsistens. Selv med tjenestedelingsprinsippet som utgangspunkt ser jeg for eksempel ingen god begrunnelse for at et sentralstyre, som skal behandle saker som ikke gjelder åndelig tilsynsansvar, skal måtte ha en mann som leder. Dessuten er generalforsamlingen, som det øverste organet i NLM, nærmest usynliggjort i skissen av de to lederlinjene.

NLM, som hittil har vektlagt det allmenne prestedømmet, ser med dokumentet ut til å legge opp til en mer åndelig maktkonsentrasjon, påpeker hun. I dag har Hovedstyret sammen med rådsmøtet et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen. Mens rådsmøtet består blant annet av opp mot 100 deltakere fra hele landet, blir det i utredningen foreslått det at det overordnede tilsynsansvaret legges til et nasjonalt tilsynsråd med kun 15 tillitsvalgte og 10 ansatte.

– Det har vel aldri i NLMs historie vært en så liten gruppe som skal utarbeide alle dokumenter og uttalelser av teologisk karakter. Med ønske om å gi kvinner økt innflytelse går utviklingen i en retning bort fra det allmenne prestedømmet med en bred og tung forankring i organisasjonen, til mye åndelig makt på få hender, sier hun.

Dette har problematiske sider ved seg, mener Vegge.

– Konsekvensen av en egen tilsynslinje kan bli til at tilsynet på lokalplanet blir et system for at en mindre gruppes tenkning skal strømlinjeformes nedover i organisasjonen.

Jeg tror vi må tørre å se hvor hovedmengden av tekster angående tjeneste fører oss

—   Mai-Britt Vegge, regionstyreleder i NLMs Region Øst

Bibeltekster kan misbrukes

Heller ikke i NLM har begrunnelsen for tjenestedelingsprinsippet vært uforanderlig, påpeker hun.

– Ett eksempel er at NLM tidligere har begrunnet sitt tjenestedelings syn blant annet ut fra 1. Mosebok 3.16, hvor det står at mannen «skal herske over» kvinnen. I dokumentet «Sammen i tjeneste» fra 2012 sier NLM nå: «det er naturlig å forstå verset slik at kvinnen etter syndefallet blir sårbare for herskesyke menn som krenker og undertrykker.» Jeg er glad for at NLM nå har kommet til en ny forståelse av teksten, men eksemplet viser hvor lett bibeltekster kan misbrukes til å begrunne privilegerte gruppers makt – noe som er provoserende, sier hun.

Vegge synes oppi det hele at det er godt at det er mer enn tjenestedelingsprinsippet som skal binde NLM-erne sammen.

– Vi samles i vår felles visjon – verden for Kristus – og er stolte av at NLM driver et utstrakt, mangfoldig og flott arbeid i inn- og utland. Men hvordan den skisserte menighetstenkning og organisasjonsstruktur vil virke inn på kvinners tilhørighet til NLM bør tas på et større alvor.

LES MER FRA VÅRT LAND:

Mangeårig personalkonsulent i NLM sendte bekymringsmelding

Eitt år med kvinneleg prest var nok

Samlivspanelet «Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt»

Fryktet debatten ville splitte NLM

Mot slutten av 80-tallet og på begynnelsen av 90-tallet foregikk det en krevende debatt i NLM om hvilke  typer ­tjenester kvinner kan utføre i ­misjonsarbeidet.  Diskusjonen endte med at generalforsamlingen i 1991 vedtok at kvinner og menn har ulike opp­gaver i misjonsarbeidet. Vedtaket satte dessuten forbud mot at ansatte og tillitsvalgte som hadde et annet syn, forfektet dette offentlig.

Den gang var det mange som fryktet debatten ville splitte organisasjonen, forteller informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen, i en e-post til Vårt Land.

– Jeg tror debatten møtes med lavere skuldre i dag, og det er fint. Så er det noe utfordrende at to litt ulike temaer ofte blandes sammen. Det ene er det mer prinsipielle spørsmålet knyttet til om Bibelen gjør en forskjell på menn og kvinners tjeneste, og det andre er hvordan vi bør anvende prinsippet om tjenestedeling på en organisasjon som NLM. Det er nok større åpenhet i NLM å diskutere praktiseringen av vår vedtatte teologi enn for å ta til orde for å forkaste selve prinsippet, skriver han.

Da NLM sist gjennomgikk sitt ståsted i spørsmålet i 2012, munnet det ut i informasjonsskrivet «Sammen i tjeneste». Der fastholdes tjenestedelingsprinsippet. Samtidig erkjennes det at «det går an å ville ta Bibelens tekster og autoritet på alvor, og samtidig komme fram til andre svar og ønske en annen praksis enn det vi skisserer».

– Tenker dere det er naturlig å ta tjenestedelingsprinsippet opp til nærmere vurdering i kjølvannet av høstens utredning?

– Nei, vi har så langt ikke planlagt en ny teologisk gjennomgang av temaet, sier Ottosen.

Ottosen avviser for øvrig regionstyreleder Mai-Brit Vegges bemerkning om at NLM med sin nye utredning ser ut til å legge opp til en mer åndelig maktkonsentrasjon dersom det i fremtiden opprettes et nasjonalt tilsynsråd med 25 personer.

– Realiteten er organisasjonens hovedstyre, som i dag består av syv personer, har vedtatt flere teologiske dokumenter og uttalelser, og ved flere anledninger har ikke disse blitt formelt behandlet i et rådsmøte (noe som blant skyldes at rådsmøtet bare møtes hver tredje år). Slik sett mener jeg det ikke stemmer at forslaget til strukturendring innebærer at det vil foretas en åndelig maktkonsentrasjon, skriver han.

LES MER FRA VÅRT LAND:

Mangeårig personalkonsulent i NLM sendte bekymringsmelding

Eitt år med kvinneleg prest var nok

Samlivspanelet «Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje