Les alt for bare 10 kr!

De erfarer et kall til prestetjenesten – men noen tviler på at kallet er riktig

Enkelte mannlige prester tar ikke imot nattverd fra dem. Andre lar være å møte til gudstjeneste. Møt Bjørgvin-kvinnene som har fått prestekallet sitt bestridt i stillhet.

Publisert 14. november 2020

– Å ikke snakke åpent om dette har skapt mange flere og dypere sår enn det egentlig hadde trengt. 

– Jeg tror stillheten har vært noe av roten til problemet, sier Kjersti Gautestad Norheim.

Soknepresten tenner et stearinlys midt mellom de tre kollegaene som har tatt plass rundt et lite bord foran alteret i Birkeland kirke. Kirkerommet er podkaststudio denne onsdagen i Bergen. Hver uke gjennom koronatiden har «Søndagspodden – søndagens tekst på en fredag» vært en måte å komme nær menigheten på.

For sokneprest Norheim er det viktig at både kirkerommet og møterommet rommer bredt. 

Den norske kirke må ha plass til alles teologiske overbevisninger – også om det betyr at en mann ikke vil samarbeide med henne.

Et rettmessig kall

Like stort som meningsmangfoldet i Den norske kirke, er også opplevelsene blant kvinnene selv. Den siste tiden har Vårt Land snakket med et stort flertall av kvinnene som er prester i Bjørgvin, bispedømmet hvor «kvinneprestdebatten» igjen ble tent.

For noen har mennenes uformelle rett til å avstå fra fellesskap med dem gjort dem motløse, nedtrykte eller frustrerte. For andre har respekten for uenighet vært en viktig verdi å verne.

Men det de alle er enige om, er at de er kallet til å være prester i kirken. 

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også