Trodde han valgte bort Guds perfekte plan

– Jeg har utvidet synet kraftig på hva det vil si å tjene Gud, sier David Reme.

Den sørlandsbaserte investoren og eiendomsutvikleren har nylig levert barn i barne­hagen, og rigget seg til for å jobbe hjemmefra på Dvergsnestangen, hvor han ser ut over byfjorden i Kristiansand. Resten av dagen går med til møter for flere eiendomsprosjekter han arbeider med.

Nettsiden proff.no viser at David Reme har nærmere 50 ulike styreverv. Flere av dem er oppstartsbedrifter med unge, kristne gründere som han og ektefellen Maren har investert i.

– Det har vært et hjerteprosjekt å investere i unge som har en visjon ut over det å tjene penger. Nettopp på grunn av min egen reise, er jeg opptatt av å heie frem mennesker som motiveres av troen til å satse, sier han.

Selv står han med én fot i businessverdenen og en annen i menighetsliv. Tidligere i høst ble Reme styreleder i Hillsong Norway, midt i en turbulent periode hvor flere pastorer hadde sagt opp stillingene sine. Samtidig har han jobbet på vegne av selskapet BRG for å sikre en god avtale for videre drift i Q42, Filadelfia Kristiansands storstue, som har hatt flere krevende år med millionunderskudd.

– Hva gjør at du stadig går inn for å rydde opp når det er trøbbel i menigheter?

– Jeg lurer på det selv også. Ingen ville kritisert meg for å takke nei til sånne roller, men noen ganger føler man det er riktig å si ja fordi man kan være med på å bety en forskjell. At jeg ikke har gått den vanlige menighetsveien gjør kanskje at jeg tilbyr noen viktige perspektiver.

Beundrer foreldrene

Han vokste opp med Jesus og business på Spangereid i Lindesnes. Etternavnet Reme var viden kjent i regionen. Under 2. verdenskrig startet bestefaren hans entreprenørselskapet Brødrene Reme sammen med sine brødre, som ble videreført av blant annet faren hans. På morssiden drev bestefaren Terje Gabrielsen med politikk og fiskeindustri.

– Var dere den rike familien i bygda?

– Ja, men jeg tenkte aldri så mye over det. Jeg har alltid båret etternavnet mitt med stolthet, ­siden Brødrene Reme har skapt arbeidsplasser og ­betydd så mye positivt. I barndommen bodde vi i et vanlig byggefelt som alle andre, og jeg opplevde foreldrene mine som balanserte.

I ettertid har han beundret foreldrenes evne til å kombinere business og menighetsliv. Familien hadde lange røtter i vekkelsesbevegelsen De frie venner, og alle mann alle var aktive i Betania på Spangereid hvor faren hans var ledende eldstebror.

– Hjemme var grensene mellom samfunns­ansvar, politikk og menighetsliv litt «blurry». Alt var del av det samme bildet, forteller Reme.

Dette mener han i positiv forstand. Menighet og forretningsliv konkurrerte ikke med hverandre, men troen motiverte foreldrene til å engasjere seg i begge deler.

---

David Reme

• Eiendomsutvikler og investor
• 39 år
• Vokste opp på Spangereid i Lindesnes
• Bor i Kristiansand
• Gift med Maren. Har to barn på 9 og 1.5 år
• Ble styreleder i Hillsong Norway i høst

---

100 prosent Jesus

Som tolv­åring fikk David Reme en personlig oppvåkning, da predikanten Dennis Greenidge besøkte Betania Spangereid. De som har hørt forkynnelse av den britiske pastoren, vet at han er svært underholdende med sine teatralske fakter og dype fortellerstemme. Samtidig preker han alltid som om noe viktig står på spill i øye­blikket her og nå, i den enkeltes valg om å overgi seg til Jesus.

Detaljene fra møtet husker han ikke, men etter talen – i ettermøtet – svarte David Reme på predikantens alterkall og kom frem til plattformen.

– Troen var der allerede, men jeg ga livet mitt på en annen måte. Jeg gikk «all in» og sa til Gud: «Jeg vil gjøre det du vil at jeg skal gjøre».

Det opplevdes som at Gud ga ham et kall, en livsoppgave han skulle utføre. Fra nå av ville han leve 100 prosent for Jesus.

– I mitt hode så det veldig kristent ut, og jeg trodde kallet mitt var å gjøre en tjeneste innenfor kirkas fire vegger.

Like etterpå hadde han en samtale med faren sin, som tydel­ig minnet ham på at det å leve for Gud kunne bety så mangt.

– Han var selv et eksempel på at man kunne tjene Guds rike ved å ha en funksjon i samfunnet i hverdagen. Men dette glemte jeg nok litt, sier Reme.

Ugudelige interesser

Tenåringen var i fyr og flamme, ivrig engasjert i menigheten og i det kristne skolelaget Ny Generasjon. En gang kom han hjem fra leir og fortalte moren sin at han aldri skulle sitte på et kontor – han skulle leve for Jesus.

Så fikk han andre interesser. Politikk, for å nevne noe. Onkelen hans heter Ansgar Gabrielsen, og var nærings- og helseminister for Høyre i perioden 2001 til 2005. Selv gikk David Reme gradene i Unge Høyre, hvor han på et punkt satt i landsstyret.

– Da jeg kom i tenårene skjønte jeg at politikk og business interesserte meg. Selv om jeg følte at sånne «ugudelige ting» ikke harmonerte med ­kallet til å bygge Guds rike.

Etter videregående tok han økonomiutdannelse og fikk jobb som eiendomskonsulent i Olav Thon-gruppen i Oslo. Tro og kirke ble mindre viktig.

– Jeg hadde aldri noen eksistensiell troskrise, men troen var ikke så langt framme i panna. For å være ærlig, så hadde jeg heller ikke et veldig stort savn etter menighet. Kirke var irrelevant for livet jeg levde, og jeg klarte ikke å koble søndagen og mandagen. Jeg tror det er sånn for mange, at livet skjer, man får jobb og familie og glir sakte bort fra troslivet.

Problemet, slik han ser det, var at målene han hadde for karrieren sin ikke var vevd inn i det han tenkte var Guds plan for livet hans.

– Tenkte du at du hadde valgt bort Guds plan til fordel for business?

– Jeg kunne nok av og til tenke at jeg hadde valgt en litt annen vei enn «Guds perfekte plan» for livet mitt. Kanskje det også gjorde at jeg gled litt bort fra kristne sammenhenger en periode? Men mest av alt klarte jeg nok å overbevise meg selv om at troen var god å ha i hjertet, men at den ikke hadde noen særlig relevans for livet forøvrig.

Var ikke supermann

Ved årtusenskiftet ble ­familieselskapet Brødrene Reme solgt, men i 2008 bestemte David Reme og familien seg for å følge­ slekters gang ved å starte et nytt selskap med samme navn: Brødrene Reme Gruppen (BRG). Han flyttet­ til Kristiansand hvor han også ble sammen med sin fremtidige kone, Maren Flotve Birkeland. De giftet seg og fikk sønnen Amadeus, samtidig som Reme ble daglig leder for BRG Eiendom AS og fikk flere styreverv.

En dag for fem år siden våknet han opp og innså at han ikke var supermann.

– Jeg følte jeg mestret så mye og hadde medvind i alt, men skjønte at jeg ikke kunne fortsette å brenne lyset i alle ender. Jeg kunne ikke gå fullt inn for jobb, familie og alle slags verv, men måtte prioritere.

Familien bestemte seg for å ta en pause, et halvt år i Florida for å hvile.

Kirke var irrelevant for livet jeg levde, og jeg klarte ikke å koble søndagen og mandagen.

—   David Reme

På denne tiden var David Reme styreleder i selskapet som bygde pinsemenigheten Filadelfia Kristiansands nye storstue Q42, med konferansesenter og 71 leiligheter. Før avreise ble ekteparet invitert til et bønn- og lovsangsmøte hvor menighetens ledere ville be for dem.

– Vi tenkte at det ikke kunne skade. Men på vei inn til møtet snakket vi om at det var litt ­«awkward». Det var jo ikke en misjonsreise vi skulle på, og vi kunne ikke stå på et bønnemøte i Filadelfia og si at vi skulle drikke paraplydrinker i Florida.

Da de ankom forsamlingslokalet, så de at Filadelfia hadde en gjestepredikant på besøk: Dennis Greenidge, den samme predikanten som talte i Betania Spangereid da Reme var tolv år gammel.

– Da forstod jeg at Gud ikke hadde glemt meg. Det som lå langt bak i bevisstheten min om at Gud hadde kalt meg til noe, det landet i hjertet mitt. Gud hadde fortsatt en plan og tanke for livet mitt, selv om det så annerledes ut enn jeg først trodde, sier han.

David Reme solgte seg ut av familiebedriften BRG. Et halvt år i Florida ble til fem.

– Var du en slags bortkommen sønn, som tok arven din og dro?

Han ler og sier han har fleipet med den sammenlikningen selv. Men nei, han møtte stor forståelse fra familie og søsken.

– Jeg trengte følelsen av å være fri til å definere ting på nytt, sier han.

Dessuten ble han ikke bortkommen – det var på denne reisen han fant tilbake til en tro som kunne favne hele livet hans.

Jesus 24/7

Å bo i USA ble et friskt pust. De kristne han ble kjent med så det kristne livet som en del av hverdagen på en annen måte enn man gjør i Norge, forteller Reme.

– For dem var Gud og Jesus en naturlig av livet 24/7, ikke bare på søndager.

– Jeg har hørt mange kristne si at troen gjelder for hele uka, men man legger ulike ting i det. Hva tenker du det betyr?

– Det handler ikke om å gå med en klein, kristen t-skjorte, men om å se et Guds rike-perspektiv i alle ting. Å være bevisst på at Gud har en hensikt med livet både søndag og mandag, sier Reme.

– Guds rike. Ja, hva er det egentlig?

– Det er et godt spørsmål. Å bygge Guds rike handler om noe bredere enn kirke og kristen virksomhet. Som kristne tror jeg vi er bærere av Guds rike og er ment å ta med oss noen verdier ut i samfunnet, for eksempel i media, politikk og i business.

Kall til business

Slike tanker ga Reme tro på at Guds kall ikke var noe han forlot i tenårene, men at Gud hadde ledet ham til forretningslivet.

– Jeg tror jeg har et kall til å være i business med en funksjon som kanskje er todelt. For det første tror jeg business er misjon, ved at man gjør noe som i seg selv er positivt og godt for samfunnet. Men jeg gjør også ­business for misjon, ved at jeg kan bidra til å støtte andres ­misjonsarbeid, sier han.

– Når vi snakker om Guds kall. Noen som satser tungt på å følge­ Guds kall kan oppleve å sitte skuffet igjen etterpå. Hva tenker du om sånne historier?

– Det er farlig å ha et begrenset bilde av hva kall er. Noen føler et helt spesielt kall i livet, men kommer ikke inn i tjenesten og blir skuffet. Man trenger et større bilde. Kristne skal være lys og salt i verden, og jeg tror kallet vårt handler mer om hvem vi er enn hva vi gjør.

Mening fremfor komfort

Med nye perspektiver i ryggmargen og en sønn i skolealder, ble det tid for å vende hjem til Norge. I dag jobber han prosjektbasert for familiebedriften BRG, og har nylig kjøpt seg inn i selskapet igjen.

– Det er stadig mer meningsfullt å jobbe med, nå som jeg ser det som en del av Guds hensikt med livet mitt.

Samtidig har han hatt flere sentrale roller for menigheter i vanskelige prosesser, noe styreledervervet i Hillsong er et ­eksempel på.

– Hva er verdien av å gå inn i sånne trøblete settinger for å rydde opp?

– Jeg har et genuint ønske om at Hillsong skal fortsette å være et sunt, levende og godt fellesskap, og jeg vil gjøre mitt for at arbeidet kan fortsette å vokse og bli bedre. En av de store farene for folk med god økonomi er at man søker det komfortable og lite konfliktfylte. Men jeg har sluttet å be om å ha det komfortabelt, og begynt å be om at jeg skal ha det meningsfullt, selv om det ikke alltid er den lette veien. På slutten av dagen har jeg det bedre med meg selv hvis jeg faktisk velger det jeg kjenner er rett, sier Reme, som umiddelbart påpeker at det kan høres «ekstremt prektig ut».

– Som styreleder i en stor setting er jeg nervøs for å bli sett på som veldig prektig og flott. Folk skulle visst litt om kostnadssiden også, og hvor hjelpeløs man kan føle seg.

– Kjente du på en sånn hjelpeløshet da du ble styreleder i Hillsong?

–På en måte, ja. På den ene siden hadde man de utfordringene som forelå og den store interessen rundt saken fra både menigheten og omgivelsene. På den andre siden hadde jeg en allerede full kalender og småbarnstilværelse inkludert våkenetter. Men med Guds og Marens hjelp og nåde, så har vi kommet oss gjennom.

Likner forfedrene

Med det sterke engasjementet i både forretningsliv og menighet, har han kanskje blitt litt som faren og bestefaren. I seg selv ser han bildet av dem begge tydeligere enn før, forteller han.

– Er du på ditt mest gladkristne i livet?

– Jeg håper ikke jeg er en sånn plagsomt gladkristen, men at jeg er meg selv i alle settinger. Hvis gladkristen er å ta lett på livets utfordringer, så håper jeg ikke jeg er det. Hvis det er å ha glede i Gud på tross av livets utfordringer, så vil jeg gjerne være det.

Han har ingen illusjoner om at menighetsliv er en dans på roser.

– Vi er alle mennesker og blir stadig minnet på våre svakheter og blindsoner. Jeg tror Guds plan er en uperfekt plan, hvor vi som uperfekte mennesker blir en del av de gode tingene Gud gjør. Det er et vakkert kaos.

Jeg har sluttet å be om å ha det komfortabelt, og begynt å be om at jeg skal ha det meningsfullt.

—   David Reme

---

4 raske

• Gud er: Alt
• Klarer meg ikke uten: Maren
• På gravsteinen min skal det stå: «For øyeblikket på et bedre sted...»
• Boka alle må lese: «Kingdom Builder av Andrew Denton.

---