Les alt for bare 10 kr!

– Avstand er det stikk motsatte av hva vi trenger nå

Høstmørket kler pandemien og nedstengningen ubehagelig godt. Nå er det viktig å holde fast på troen på bedre tider, mener filosof Henrik Syse.

Publisert 06. november 2020

Den mentale distansen mellom mennesker i Oslo kan nærmest føles som en ekstra kulde på kroppen. Vi går med munnbind og skuler mistenksomt på hverandre fra trygg avstand.  Fellesskapet du føler i et bymiljø er borte, nå er det bare individer som stirrer ned i bakken mens de beveger så raskt de kan til og fra jobb. 

Pandemien er grunnen til denne stemningen. Regjeringen og byrådet har igjen innført strenge korona-regler, etter at sykdommen blusset opp igjen i høst. 

På torsdag strammet regjeringen ytterliggere inn. De varsler at politiet skal håndheve smittevernloven strengere. 

Folk blir bedt om å holde seg mest mulig hjemme, utlendinger må avlegge negativ test før de kommer inn i landet, og ungdommer får ikke lov til å feste. 

Alt gjøres for å prøve å unngå en bølge av smittede, at sykehusene overveldes og at mange dør. 

Håpet er at julefeiringen skal bli så normal som mulig, men akkurat nå ser det urealistisk ut.

ANNONSE

De som tidligere har vært utenfor, føler seg mindre som «tapere» nå.

ANNONSE
Det er påbudt med munnbind i kollektivtrafikken i Oslo på grunn av fare for smitte av corona-viruset. Foto: Erlend Berge

Tro på lyset

– Å ha tro på at det blir bedre, er veldig viktig, sier filosof Henrik Syse.

Han har gitt ut en bok, Ord i krise, som handler om hvordan vi skal snakke med hverandre om krisen.

– Det er noe å strekke seg etter utover det øyeblikkelige. Hvis du blir veldig opptatt kun av øyeblikket, så kan krisen lett bli altoppslukende. Tro, håp og kjærlighet er væremåter som strekker seg utover det vi er i akkurat nå. De henger nøye sammen og er viktige alle tre, sier han.


Tro på Gud 

Søndagsskolelærer Syse forteller at en pandemi kan by på utfordringer for gudstroen.

– I en religiøs forstand kan troen utfordres når vi støter på det vi kaller det ondes problem, sier han.

Det ondes problem er spørsmålet om hvor det onde kommer fra, hvis Gud er god. Pandemien har tatt livet av over en million mennesker globalt.

– Vi stiller oss spørsmål om hvorfor det finnes pandemier og jordskjelv, sier han.

Men hvis vi klarer å akseptere at det onde finnes, samtidig som det finnes en Gud som er god, kan tro på noe større enn oss selv være et lys å følge.

– I det aller mørkeste finnes det faktisk et lys. Det er det viktig å huske på nå når vi er i en mørketid. En del av advents- og juletidens symbolikk er å ta vare på og spre lyset, sier han.

Ondskap og mørke kan ha en vekkende effekt på troen, troens lys kan bli sterkere når kontrasten er mørket som pandemien kaster over tilværelsen vår. Smerten vi kjenner på, kan også stimulere oss til å tenke gjennom de grunnleggende spørsmålene i vår tilværelse.

– Troen kan bli en kontrast som viser at noe er sterkere og lysere enn det som er mørkt, sier Syse


De ensomme

Syse mener også at menigheter har et særegent ansvar for å ta vare på de som er alene, og som kommer til å føle seg enda mer ensomme enn vanlig i år. Julehøytiden er en periode der de som er alene, føler på mest ensomhet.

– Vi må være spesielt oppmerksomme på ensomhet inn mot høytiden og hvordan vi kan motvirke følelsen av ensomhet, sier filosof Henrik Syse, og oppfordrer alle til å holde kontakten med dem de kjenner, selv om vi ikke kan møtes.

Koronautbruddet i Norge

284 koronadødsfall er meldt til Folkehelseinstituttet (FHI).

Aldersgruppen med flest dødsfall er personer som er 80–89 år gamle, og 53 prosent av alle døde er menn. FHI presiserer at det ikke alltid er mulig å vite om pasienten har dødd av eller med covid-19.

22.950 personer har siden februar fått påvist smitte av koronaviruset i Norge, viser Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) torsdag. 1.780.099 personer var fram til onsdag testet for koronavirus i landet.

Gjennomsnittsalderen til dem som har fått påvist smitte, var onsdag 39 år. Det er 12.368 menn som har fått påvist smitte, og 10.582 kvinner.

Smittetallet, eller reproduksjonstallet, sier hvor mange en smittet person smitter videre. FHI mener dette tallet i oktober var 1,3.

72 koronapasienter var torsdag innlagt på sykehus. Det er to flere enn dagen før.

Pasientene fordeler seg slik på helseregionene: Helse Midt-Norge 6, Helse nord 4, Helse sør-øst 55 og Helse vest 7.

Fem pasienter fikk på torsdag behandling i respirator. Det er to flere enn dagen før.

I alt 264 pasienter hadde fram til onsdag vært innlagt på intensivenhet.

Kilder: Helsedirektoratet, FHI, ©NTB

Jeg er egentlig ikke en ‘kjempeklemmer’. Men jeg gleder meg til å klemme folk.

ANNONSE
I en religiøs forstand kan troen utfordres når vi støter på det vi kaller det ondes problem, sier Henrik Syse. Foto: Erlend Berge

Gleder seg til klemmer

Syse har flere ting han gleder seg til når vi er ferdige med covid-19.

– Jeg gleder meg til å klemme folk. Jeg er egentlig ikke en «kjempeklemmer», men jeg merker at det er noe med å kunne gi uttrykk for hvor glad jeg er i de nærmeste. Jeg gleder meg til igjen å ha søndagsskole i kriken. Og så gleder jeg meg til igjen å kunne reise og besøke andre mennesker.


Vi trenger nærhet

Budskapet om at vi må holde avstand er stikk motsatt fra det vi som samfunn egentlig trenger, mener han.

– Avstand virker galt på de trekkene som er mest truende for vår tid. Det er nettopp avstand, utenforskap og konflikt som truer rettstaten, demokratiet og vår mentale helse, sier han.

Han mener også det kan gjøre samfunnet mer fragmentert.

– I et multikulturelt samfunn trenger vi å snakke sammen, hvis ikke risikerer vi mer ekstremisme, sier han.

Nå er det er det verdt å tenke over hvordan distansen preger samfunnet, mener Syse.

– For hver eneste dag som går nå, er vi en dag nærmere situasjonen der pandemien ikke preger samfunnet, sier han.


Alvorlig for økonomien

Noen av de mest alvorlige konsekvensene av er de økonomiske konsekvensene av nedstengningen av samfunnet har. Her påvirkes vi både av tiltakene her hjemme, og nedstengningen ute i Europa.

Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets kjenner sammenhengene mellom økonomi og politiske vedtak godt.

– Det er ingen tvil om at dette er dårlige nyheter for folks økonomi, sier hun om at regjeringen igjen strammer til smitteverntiltakene.

Plutselig fordufter kundene fra restauranter, kafeer og butikker og hoteller får det plutselig mye tøffere igjen.

Korona-
innstrammingene

Dette er noen av de nasjonale koronatiltakene regjeringen innfører:
Alle må i de kommende ukene holde seg hjemme i størst mulig grad og begrense sosial kontakt med andre mennesker.

I private hjem, hager eller hytter bør man ikke ha mer enn fem gjester i tillegg til husstandsmedlemmer. Hvis alle gjestene er fra samme husstand, kan man være flere. To familier kan møtes selv om de har mange barn.

Begrensingen om at man ikke bør ha flere enn fem gjester, gjelder ikke for barnehage- eller barneskolekohorter.

Unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen.

Unngå unødvendige innenlandsreiser. Arbeidsreiser som vurderes som nødvendige og reiser til fritidseiendommer som kan gjennomføres uten kontakt med andre er unntatt.

Foto: Erlend Berge
Foto: Erlend Berge

I det aller ­mørkeste finnes det faktisk et lys.

Tøffest for de svakeste

I sum er det ingen tvil om at dette rammer økonomien til folk flest. Men hardest går det utover de som tjente minst fra før av, mener Haugland.

– Det som er felles for bransjene som har det tøffest, er et de typisk har lavere lønnsnivå enn andre.

Det er fordi de tilhører bransjer som typisk ikke krever lang utdanning og spesialisert kompetanse.

– Er det nå tid for å spare litt ekstra for de som frykter å miste jobben?

– Problemet er at hvis veldig mange tenker sånn, er det dårlig for den økonomiske utviklingen, sier hun.

– Det er vel ingen ekte mennesker som bekymrer seg for det?

– Nei, og hvis du er i en sårbar situasjon, så tror jeg allerede nå at du er mer tilbakeholden i forbruket, sier hun, og understreker at det viktig at de som ikke kjenner på usikkerheten opprettholder forbruket.

Konsekvensene for de som blir langvaring arbeidsløse kan bli store, både økonomisk og psykisk.


De arbeidsløse

Thomas Hansen, som forsker på blant annet ensomhet og mental helse for Folkehelseinstituttet og OsloMet, tror tiden som kommer nå blir tung for de som ble arbeidsledige i vår.

– Vi må anta at flere har fått psykiske plager og føler seg mer utenfor som følge av at de har mistet jobben. Vi vet at arbeidsledighet er noe som går veldig utover selvfølelsen, sier han.

Han tror også at håpet som mange kjente på i sommermånedene gjør fallet enda større nå.

– Nå går vi inn i den mørke og kjipe tiden. Hvis du i tillegg har vært arbeidsledig en stund, så er det klart at dette blir tungt, sier han.


Lettere når alle er deppa

Han forteller at de ble overrasket over hvordan de som slet psykisk har taklet pandemien.

– Vi hadde kanskje forventet at de som hadde det tungt fikk det verre, men nå ser vi tegn til det motsatte. De som var ensomme og hadde psykiske plager før pandemien, de rapporterer mindre om de problemene nå enn da.

Han forteller at de som slet før pandemien føler på en fellesskapsfølelse og at de opplever mer støtte enn før.

– De synes kanskje det er lettere å snakke om hvordan de har det, og at folk har større forståelse for at de har det tungt, sier Hansen.

– Kan det også være at de føler seg bedre, fordi andre også har det tyngre og at folk er mer sårbare generelt?

– Ja, jeg tror nok at de som tidligere har vært utenfor føler seg mindre som «tapere» nå. De er mer trent i denne situasjonen også, og føler kanskje mindre ubehag nå enn tidligere.

For hver eneste dag som går nå, er vi en dag nærmere situasjonen der pandemien ikke preger samfunnet, mener forfatter og filosof Henrik Syse. Foto: Erlend Berge

Les også