Realitypresten

Thor Haavik er tilbake i 2020. Etter et lengre opphold i forrige århundre var det en underlig opplevelse å komme hjem til Mathopen i Bergen. Som deltaker i TV 2-programmet Farmen har han klart seg uten moderne luksus som oppvaskmaskin, kjøleskap og dusj. Vel hjemme slipper han riktignok å bekymre seg for rømte kyr, men til gjengjeld bombarderes han med inntrykkene fra den siviliserte verden.

– Det er så mye lys og lyder her. På Farmen hadde vi bare lydene fra hverandre og naturen, men nå er det tilbake til mobilen, sier han.

– Tenker du annerledes om den moderne verden, nå som du har unnsluppet den for en stund?

– Jeg synes det var fint å se hvor avhengige vi ble av hverandre på gården. Vanligvis treffer jeg kollegaer på jobb, og familie og venner etterpå, men folkene på gården var både venner, kollegaer og familie. Man blir utrolig fort glad i hverandre når man lever så tett sammen, sier Haavik.

Halleluja-stemning

I forkant av innspillingen var Haavik nervøs. Hvordan ville de andre deltakerne reagere på at han er kristen – og attpåtil prest?

– Jeg var redd for å bli utstøtt av gruppen. Det kunne jo hende at noen hadde hatt vonde erfaringer med kirke og kristne, og at de ikke ville ha noe med meg å gjøre.

Tvert imot. Allerede i første episoden ble Raymond Røskeland, som var skeptisk til å bo med en prest, rørt til tårer da Thor ba velsignelsesbønn for ham på sengekanten. Bønn- og andaktsstunder ble en naturlig del av rytmen på gården.

Da en av deltakerne spurte om å bli døpt, tok Haavik utfordringen på strak arm og arrangerte dåpsgudstjeneste som hele gruppen deltok i.

– Jeg opplevde at folk ga meg den plassen jeg fikk. At jeg holdt andakter hver søndag var ikke noe jeg presset på dem, men noe de heiet frem. I ettertid har jeg reflektert over hvor mange i Norge som er kirkepositive, som går i kirken på julaften, og har et godt forhold til dåp og konfirmasjon. Det som skjedde på Farmen var at kirkepositive nordmenn møtte en kirkeaktiv som bryr seg og er tydelig kristent engasjert. Da kan det bli halleluja-stemning.

Historiefortelleren

De som har fulgt realityserien, har blitt kjent med historiefortelleren Thor. Da lysene ble slukket og deltakerne skulle krype til køys, fikk de høre nattafortellinger fra Haaviks mentale database. Flere av dem er igjen hentet fra den digitale databasen hans, hvor Haavik har laget en ressursbank med «84 mesterlige fortellinger».

– Jeg har stor tro på fortellinger. Hvis man hører en historie mange nok ganger, tror jeg man formes og får et ønske om å handle ut fra idealene i den. Man kan ofte bli et resultat av historiene man hører.

– Har noen av fortellingene betydd noe spesielt for deg?

– Røveren på korset er definitivt min favoritthistorie fra Bibelen.

I fortellingen henger to røvere på hvert sitt kors ved siden av Jesus. Den ene ymter frem noe som kan minne om tro når han sier «husk på meg når du kommer i ditt rike», hvorpå Jesus svarer bekreftende «i dag skal du være med meg i paradis».
Selv om ingen ville forvekslet Thor Haavik med en røver fra oldtidens Israel, er dette en person han selv kan identifisere seg med.

– Når føler du deg som den røveren?

– Ikke at jeg har vært kriminell eller noe sånn. Men vi er alle syndere som trenger tilgivelse. Fortellingen gir håp om at Jesus bare er én bønn unna, selv i den mørkeste time. Troshistorien min er at jeg valgte bort Gud, men av nåde får jeg en dag komme hjem til paradis.

---

Thor Haavik

• Kapellan i Salhus kirke i Bergen.
• 26 år gammel.
• Har vokst opp på Mathopen i Loddefjord, hvor han bor midlertidig.
• Deltok nylig i realityserien Farmen på TV2.
• Står bak YouTube-kanalen Livsgnisten.

---

Fotball fremfor Gud

Han har alltid trodd på Gud, som en skaper av universet man kan be til. Men i barndommen hadde ikke kirken noen fremtredende plass i livet hans, sett bort fra noen visitter på søndagsskolen og den årlige julegudstjenesten.

Om ikke kirkens verbale forkynnelse gjorde så sterkt inntrykk, så gjorde i alle fall foreldrenes omsorg det. Haavik bruker gjerne foreldrene som eksempel når han skal illustrere Guds kjærlighet. Som da han var fire-fem år gammel og forsvant på et kjøpesenter i Skottland, hvor familien bodde et år.

– Den enorme gleden mamma viste da vi ble gjenforent, det er noe jeg husker veldig godt. For meg er det et bilde på hvordan Gud gleder seg når han finner oss og vi finner tilbake til ham.

Senere fikk Haavik oppleve hvordan det var å bli gjenforent med Gud. Han konfirmerte seg i Loddefjord menighet, men etterpå hadde han bare ett mål for øyet: Å bli fotballproff. Fotballen ble så altoppslukende at det ikke fantes plass til kirke og kristent fellesskap. Gud ble valgt bort, forteller Haavik.

– Tror du Gud hadde så mye imot at du ville spille fotball?

– Nei, absolutt ikke. Jeg tror man ærer Gud ved å gjøre ting helhjertet, enten man spiller fotball eller er butikkmedarbeider. Men jeg bestemte meg for at Gud ikke trengtes i livet mitt, og jeg ville ikke involvere ham i det jeg gjorde.

Ba til Gud

Han spilte på et av de beste lagene på aldersbestemt nivå i Bergen, men som 16-åring ble han skadet. Etter mange undersøkelser av en slitasje i knærne, forstod tenåringen at fotballen måtte legges på hylla.

– Det er litt rart, men det var akkurat som om jeg mistet meningen. Jeg begynte å tenke på om det var mer mellom himmel og jord og sånt.

Troshistorien min er at jeg valgte bort Gud, men av nåde får jeg en dag komme hjem til paradis.

—   Thor Haavik

Ingen fikk vite hvilke store spørsmål som plaget Thors unge sinn. Istedenfor henvendte han seg til konfirmantbibelen sin, hvor han leste i Det nye testamentet. En kveld bestemte han seg for å be til Gud, som en røver på et kors eller en bortkommen sønn.

Hva som skjedde den 6. mars 2011, en dag Haavik fremdeles feirer hvert år, er vanskelig å sette ord på. Men effekten ble det han kaller «en vanvittig boost» og «kjempelivsforvandlende».

– Jeg skjønte at Gud brydde seg om meg og at Jesus hadde dødd for meg. Det gjorde noe med synet mitt på andre mennesker: Jeg ville formidle Guds kjærlighet slik at de kunne oppleve det samme, og det ble hensikten min videre. Da var det ikke lenger så farlig at jeg hadde mistet fotballen, sier han.

Å bety en forskjell

Livet fikk en ny retning. Fotballbanen ble byttet ut med kirkerommet i Loddefjord menighet, hvor han etter hvert ble leder. Fra nå av handlet livet hans om å bety noe for andre mennesker.

En av de mesterlige fortellingene Haavik aldri går lei av, handler om en eldre mann som går langs stranden, og ser en ungdom plukke opp sjøstjerner og kaste dem i havet, slik at de ikke skal tørke ut. Den eldre mannen påpeker at stranden er full av sjøstjerner så langt øyet kan se. «Hvordan kan du gjøre noen som helst forskjell?» spør han. Ungdommen holder opp en sjøstjerne, kaster den i havet og sier: «Det gjør en forskjell for denne ene».

«Å bety en forskjell for den enkelte sjøstjerne» – det høres ut som en anekdote man kunne brukt for å si noe om meningen med livet. Men hva er egentlig meningen med livet?

Haavik forteller at han nylig har snakket om temaet i en filmsnutt. Ikke bare finnes det en mening med livet – svaret passer også perfekt inn i en andakt med tre punkter og noen underpunkter.

– Meningen med livet handler om to ting som er universelle og gjelder for alle, og én ting som er personlig, sier han.

Det første punktet er relasjoner. Vi er skapt for å leve i gode relasjoner til Gud, våre medmennesker og oss selv, mener Haavik. Det andre punktet er at mennesket har fått noen ansvarsområder fra Skaperen: Vi har ansvar for oss selv, hverandre, jorden og for å bringe livet videre.

Før han nevner det siste ansvarsområdet, som handler om å dele troen på Jesus, tar han en pause for å understreke at dette med å bringe livet videre ikke nødvendigvis gjelder for alle, men at det likevel er et unektelig faktum at noen av oss må få barn hvis nye mennesker skal komme til.

Til sist, på punkt nummer tre, mener Haavik at alle mennesker har en unik mening med livet sitt. Hva dette er, kommer an på hvilke evner man har, hvor man er plassert, og hva Gud har kalt den enkelte til, sier han.

Spor i snøen

– Hva er ditt punkt nummer tre?

– Jeg tror det er å være med på å dra folk nærmere Jesus, og sette gode spor i andre mennesker.

Dette bildet med «å sette spor» ble svært levende for ham under en bønnestund i Bergen, hvor han spaserte ute en vinterdag. Han satte tydelige spor i nysnøen, men dagen etter var de borte.

– Jeg spurte meg selv: Vil sporene jeg setter etter meg i livet bli vasket bort like fort?

Haavik kom frem til at sporene man setter i andre menneskers liv vil vare lenger enn noe annet. Som kristen tenker han attpåtil at det man gjør for andre kan ha betydning for evigheten. Det var denne erkjennelsen som gjorde at han valgte presteyrket.

– Livet kan jo bestå av så mangt. Hvis meningen handler om å bety en forskjell, hva da hvis man ikke har så mye å gi?

– Den er fin den sangen «Barn, ikke tjener». Har du hørt den? Den sier at vi er erstattelig som Guds tjener, men umistelig som Guds barn. Det er noe vanvittig radikalt med det menneskesynet, noe frigjørende med å vite at man er elsket og ønsket av Gud uavhengig av prestasjon. Samtidig tror jeg en av de vanskeligste tingene i livet er å ikke ha noen byrde å bære. Det er krevende å leve med at ingen savner deg, at ingen setter pris på deg på grunn av det du bringer inn i fellesskapet. Jeg tror det er viktig for oss å kunne bety noe for andre, sier Haavik.

---

4 raske

• Gud er: Kjærlig, hellig og rettferdig
• Klarer meg ikke uten: 8 timer søvn og en halvtime alenetid med Gud
• På gravsteinen min skal det stå: Thor Haavik, et lite lys i en stor verden, venn av Jesus
• Boka alle må lese: Se det i øynene av C.S. Lewis

---

Enden på visa

Han har en umettelig appetitt for enkeltmenneskers unike historie. Den viktigste lærdommen han tar med seg fra Farmen til hverdagen som prest, er erfaringen av å komme tett på ulike mennesker.

– Jeg har kanskje blitt bedre på det mellommenneskelige, på å sette meg inn i livene til mennesker, og å kunne være mer tålmodig med andres uvaner, sier han.

Farmen er et avsluttet kapittel, men fortellingen om presten Thor Haavik er fremdeles pågående. Enn så lenge kan han ikke tenke seg noe større enn å bidra til at mennesker møter Jesus og kommer til himmelen.

– Jeg har en drøm om at jeg en dag møter en konfirmant i himmelen som sier: «Hvis det ikke var for måten Gud brukte deg på, hadde ikke jeg vært her».

For Haavik ville det vært slutten på en mesterlig fortelling.

Det er krevende å leve med at ingen savner deg, at ingen setter pris på deg på grunn av det du bringer inn i fellesskapet. Jeg tror det er viktig for oss å kunne bety noe for andre

—   Thor Haavik