Les alt for bare 10 kr!

Sjømannsprestene som reddet liv og sjeler

De norske sjømannsprestene i Hamburg satte livet på spill for hundrevis av landsmenn som var sperret inne under miserable forhold tyske i fengsler og tukthus.

Publisert 28. oktober 2020

Prestene og deres hjelpere smuglet inn usensurerte brev hjemmefra, mat og medisiner – og holdt forbudte gudstjenester med påfølgende nattverd. Listen over brudd på nazityske lover og regler var så lang at myndighetene ikke ville ha nøyd seg med å sende dem hjem, hvis de skulle bli avslørt. Alvoret ble understreket av at Gestapo flere ganger pustet prestene i nakken.

Sjømannskirken sendte allerede i 1907 en prest til Hamburg, den tyske havnebyen med et digert forlystelseskvarter – og utallige fristelser for en Ola Nordmann på landgang med hyra i lommeboka. Da dukket det opp en mulighet for – i stedet for fristelsene på Reperbahn – å få kaffe, møte landsmenn, lese aviser og blader, spise lefse med norsk geitost – og selvsagt være med på gudstjenester og/eller andakter.

Siden Norge var en av verdens aller største sjøfartsnasjoner, kunne det formelig kry av norske sjøfolk i både byen og på kirka.

LES OGSÅ: Han protesterte mot bombing av sivile. Da fikk han sparken

Krigen kommer til Sjømannskirken

Men 9. april 1940 skulle endre på alt. Da de tyske styrkene rullet inn i Norge, måtte sjømannspresten Finn Moestue Huseby forlate landet. Men allerede høsten samme år var han tilbake i Hamburg – nå ledsaget av hjelpeprest Arne Berge. Foruten de to, besto staben av en vaktmester og flere administrativt ansatte. Sjømannsmisjonen var opptatt av å ha medarbeidere som det gikk an å stole på – og ikke minst gjaldt det å kunne fortsette med aktivitetene, slik at myndigheter ikke fikk et ubrukt kirkehus som påskudd for å overta eiendommen.

Skipstrafikken mellom norske havner og Hamburg gikk betydelig ned, men fortsatt dukket det jevnlig opp sjøfolk. For dem ble kirken et lyspunkt i en utrivelig, krevende og farlig tilværelse.

Sjømannsprest Finn Moestue Huseby forklarte de store endringene i hverdagen slik: «Vi sjømannsprester i Hamburg har tre menigheter: Den seilende, den fastboende og den fastsittende. Og den siste er den største.»

Brev til norske mottakere ble smuglet inn og ut av landet, om adressaten var Den norske Sjømannsmisjons hovedstyre, kirkeledelsen, hjemmefrontledelsen, eller fangers pårørende. Denne kurertjenesten viste seg effektiv. Alle hindringer og kontroller ble forsert av modige sjømenn som tok på seg den risikable oppgaven. Brevene nådde frem til riktige mottakere i Norge og konvolutter fra hjemlandet gikk samme vei tilbake.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også