Her snakkes det ikke politikk

Når det ryddes opp etter speidermøtet hos Grace Lutheran Church i Kingman Arizona, er det én ting som er helt sikkert: Her skal det ikke snakkes politikk.

– Speideren skal ikke være politisk. Så lenge jeg har på meg denne uniformen, og vi nettopp har avsluttet et speidermøte, så kan jeg ikke si noe politisk. Fordi jeg representerer speiderne, sier Bruce Fink.

Norske immigranter

Kirken han går i, og leder speiderarbeidet for, tilhører sammenslutningen Evangelical Lutheran Church in America, som også rommer mange kirker som ble opprettet av norske immigranter.

Dette er kirkene i USA som ligger tettest på Den norske kirke. Og som sammen med kirkesamfunn som United Methodist Church, American Baptist Churches USA og de presbyterianske og episkopale kirkene kategoriseres som «mainline protestant» i USA. Vi kan kalle dem folkekirker, hvor de fleste medlemmene gjerne beskriver seg selv som troende, men ofte vil vegre seg for å si at de er «født på ny».

– Politikk er personlig. Med tydelig røst legger Bruce Fink all sin speiderlige autoritet i å sikre at heller ikke Mary Patt Tempert eller 16-år gamle David Biediger sier noe som kan få noen til å tenke at speiderne ved Grace Lutheran Church har politisk slagside. Men han vedgår at denne delen av Arizona generelt sett er konservativ.

– Men uten at dette skaper skiller mellom mennesker, skynder Mary Patt Tempert seg å legge til.

– Vi har et sterkt republikansk lokallag, og et ganske sterkt demokratisk lokallag. Det demokratiske er ikke like stort som det republikanske, men jeg har venner i dem begge. Vi er jo et landlig område, langt unna mye av det som skjer, så politikken påvirker ikke oss på samme måte som folk i en storby, fortsetter hun.

– Er folk åpne om sine politiske preferanser, eller regnes det som noe personlig?

– Jeg vil si at det er regnet som noe mer personlig. Kanskje er det derfor folk her går så godt overens, sier Bruce Fink.

Mister medlemmer

I politikken har de amerikanske folkekirke-protestantene typisk vært delt omtrent på midten, med en svak helling i retning republikanerne. De er velutdannede og tjener godt, særlig sammenlignet med gjennomsnittet i de evangelikale og afroamerikanske delene av amerikansk kristenliv.

Men det blir stadig færre av dem. Ved sin forrige kartlegging i 2014 kom Pew fram til at de amerikanske folkekirkene nå har omtrent 36 millioner medlemmer – noe som var omtrent fem millioner færre enn i 2007. Det skyldes ikke bare en generell sekularisering i befolkningen, mens også at mange av de som faktisk tror søker seg til evangelikale kirker. Så hjelper det heller ikke at folkekirke-gjengerne med sine 1,9 barn er den religiøse gruppen i USA som formerer seg minst.

• LES FLERE SAKER I VÅRT LANDS SERIE OM AMERIKANSKE KRISTENVELGERE:
• Kato­likker: For David ­Rodriguez handler valget mest av alt om å verne om familien
• Evangelikale: Peter Ernst støtte til Trump handler om langt mer enn abortsaken
• Svarte protestanter: For Yoanne er likeverd viktigst, ikke abort

Artikkelen fortsetter under

Highland Park

Men så var det latinamerikanerne, som i senere år har stått for mye av USAs befolkningsvekst. Selv om latinamerikanere flest søker mot katolske kirker eller pinsemenigheter, har økt innvanding også endret sammensetningen i de amerikanske folkekirkene.

Derfor holder Otto Vasquez nå gudstjenester på spansk i den episkopale kirken i Los Angeles-nabolaget Highland Park – en grein av den angelikale kirken, med sterke bånd til Church of England.

For Otto Vasquez er det umulig å trekke et tydelig skille mellom politikken og det som skjer i kirken.

– Det politiske systemet ligger utenfor kirken. Men som kirke ser vi hva som skjer i samfunnet, og går ut og stemmer. Det er vår plikt.

– Hvor langt kan du gå i å snakke politikk i kirken din?

– Det kommer an på. Mange kan ikke så mye om politikk, mens andre kan mye. Så vi kan snakke om de forskjellige politiske temaene.

– Kan du fortelle menigheten hvordan du selv stemmer?

– Ikke egentlig. Og vi kan ikke fortelle folk hva de skal stemme. Men vi kan forklare, slik også andre kan, hva som er fordeler og bakdeler med for eksempel et lovforslag. Så bestemmer de selv, sier Vasquez, som vedgår at han selv er demokrat.

Vi kan ikke fortelle folk hva de skal stemme. Men vi kan forklare.

—   Otto Vasquez, episkopal prest

Dette mener de

På samme måte som i Norge får de amerikanske folkekirkene kritikk for å være liberale i verdispørsmål, samlivsetikk – og i teologiske spørsmål som synet på Bibelen og på himmel og helvete.
I en gjennomgang av prekener som lå åpent tilgjengelig på nettet, kom Pew fram til at prestene i disse kirkene er de som snakker desidert minst om abortsaken fra prekestolen.

Når det kommer til «spørsmål om rett og galt» sier 51 prosent av folkekirke-amerikanerne at de legger mest vekt på common sense, mens 39 prosent sier de helst søker svar i troen. Hos de evangelikale er forholdet motsatt. Og mens kun 36 prosent av de evangelikale mener homoseksualitet «bør aksepteres», er dette synet til 66 prosent av folkekirke-amerikanerne.

– Vil være åpne. Vi har en biskop som er åpent homofil, og en lesbisk. Det får vi kritikk for, men vi vil være åpne og vise at vi også rommer dette. Mange latin-amerikanere er ikke er vant til dette, men de har begynt å lære. Samtidig er det viktig å respektere meningene deres også. Vi har ikke noe imot noen som helst, sier Otto Vasquez.

Vi har ikke noe imot noen som helst

—   Otto Vasquez, episkopal prest

Bli bedre kjent med de forskjellige typene amerikanske kristenvelgere i Vårt Lands podkast God Bless America