Les alt for bare 10 kr!

For Yoanne er likeverd viktigst, ikke abort

Et overveldende flertall av kristne afroamerikanere sympatiserer med demokratene. Yoanne Barnett gir sin stemme til den som tydeligst sier at alle mennesker er like mye verd.

Publisert 16. oktober 2020

– Jeg stemmer på den jeg tror vil handle til folkets beste. Jeg er ikke fastlåst i så mange politiske tema, men stemmer på den jeg tror vil være den beste for folket, sier Yoanne Barnett. 

«Abort» er svaret de fleste kristne amerikanere gir, når de blir spurt hva som er den viktigste politiske saken for dem. Men ikke Yoanne Barnett.

– Det er mindre viktig for meg. Mindre viktig enn folk, ser hun.

Da hun pensjonerte seg pakket den tidligere advokatsekretæren sakene sine og flyttet fra Maryland til Las Vegas. Litt på grunn av været, litt på grunn av at her er rimeligere å bo – og litt fordi hun elsker å få besøk. Og besøk, det får man mye av når man bor i Las Vegas.

Svart nabolag

Men også her koster det penger å bo. Så nå har Yoanne Barnett deltidsjobb som sekretær på menighetskontoret til Greater Evergreen Missionary Baptist Church. Kirken ligger i nabolaget Berkeley Square, som på 1950-tallet ble bygget for å få svarte familier inn i egne eneboliger. Husene ble tegnet av den svarte arkitekten Paul R. Williams – og bydelen regnes i dag som et monument over kampen for å bedre afroamerikanernes levekår i forkant av at borgerrettsbevegelsen tok av på 1960-tallet.

En annen ting: I dette nabolaget kryr det av kirker. Mange er stengt, mange ser ut som de snart kommer til å stenge – mens noen, slik som kirken til Yoanne Barnett, har nymalte fasader og store parkeringsplasser.

ANNONSE
ANNONSE

Men gode besøkstall betyr ikke at folk tar Bibelens lære alvorlig, mener Yoanne Barnett. 

– Nei, mange kommer til kirken av gammel vane. Det er kirkenes plikt å undervise folk, men mange ønsker ikke å lære noe. Det er mye tradisjon. Og hvis du bare har tradisjonen, så har du ingen tro. Ah… Jeg vet ikke hvordan jeg ellers kan få sagt det. 

Hun stopper opp. Kikker i den hvitmalte veggen på menighetskontoret.

– Man går i kirken fordi man går i kirken. Eller fordi familien alltid har gjort det. Mens jeg går fordi jeg tror. Jeg tror på den nytestamentlige kirke, på at Jesus døde for oss, for alle. 

Hun snakker raskere nå, høyere. Kommer med et mattestykke:

– Bekjennelse + tro = frelse. Så jeg er frelst fordi jeg har bekjent og fordi jeg tror.

Afroamerikansk tro

Nesten 80 prosent av svarte amerikanere ser på seg selv som protestantiske kristne, ifølge Pew Research Center. De fleste tilhører et kirkesamfunn Pew kaller en del av den «historisk svarte, protestantiske tradisjonen». Dette omfatter afroamerikanske kirker i baptistisk, metodistisk og pentekostal retning.

80 prosent av de kristne afroamerikanerne identifiserer seg med det demokratiske partiet, mens kun 10 prosent identifiserer seg med republikanerne, ifølge Pew. Over halvparten er positivt innstilt til statlig tjenesteytelse, lovlig abort og sterkere vern av miljøet.

– Hvorfor tror du mange andre kristne i dette landet leser Bibelen og sier at den gjør det tydelig for dem at de må stemme på republikanerne?

– Det er ikke det min bibel forteller meg, sier Yoanne Barnett. 

– Vår grunnlov forteller meg at alle er skapt like, og min bibel forteller meg at mennesker er mennesker, og at alle mennesker kommer fra Gud. Så der har du meg.

– Hva er et tema som treffer deg, når kandidater snakker om det?

– Immigrasjon. Hva står det på frihetsgudinnen? «Gi meg de fattige og de som lengter etter å være fri.» Det er slik jeg tenker.  

Mange av husene i Berkeley Square har tilhørt de samme familiene siden de ble bygget på 1950-tallet. Nabolaget regnes som et monument over kampen for å bedre svarte amerikaneres levekår i forkant av borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet.

Politikere vil inn i kirken 

Fra sitt kontor kan Yoanne Barnett se over parkeringsplassen, til en stor, lilla murbygning hvor New Jerusalem Worship Center og pastor James M. Rogers jr. holder til.

– Mange politikere kommer til vår kirke, og bruker religion til å forsøke å sanke stemmer, sier Rogers. 

Det er mest lokalpolitikere, men også noen som har hatt ambisjoner om å markere seg i presidentvalget. Kanskje ikke realistiske ambisjoner, for pastor Rogers kan ikke huske hvem den forrige var – bare at det var en skallet svart mann fra Nord-Carolina.

ANNONSE

Mange kommer til vår kirke, og bruker religion til å forsøke å sanke stemmer

Det såkalte Johnson Amendment forbyr veldedige organisasjoner og kirker som får skattefritak fra å stille seg bak bestemte politiske kandidater. Men dette forhindrer ikke kirker fra å ta standpunkt i bestemte politiske saker, eller kirkelige ledere fra å ta standpunkt som privatpersoner.  

– Det er klart det er noen verdier må holde fast i som kristne. Men folk må ta sine egne valg, og vi må snakke om saker på måter som gjør at det handler om selve troen. Bibelen er et verktøy som veileder oss, og jeg må hjelpe andre til å gjøre sine egne valg - og ikke tvinge mine egne tolkninger på dem, sier Rogers.


LES FLERE SAKER I VÅRT LANDS SERIE OM AMERIKANSKE KRISTENVELGERE:
Kato­likker: For 
David ­Rodriguez handler valget mest av alt om å verne om familien

Evangelikale: Peter Ernst støtte til Trump handler om langt mer enn abortsaken

Black Lives Matter

Mens de svarte kirkene spilte en sentral rolle i borgerrettighetsbevegelsen på 60-tallet, får kirkene nå kritikk for å være passive tilskuere til Black Lives Matter-bevegelsen.

I en artikkel på nettstedet Politico pekes det på noen mulige forklaringer: Mens både borgerrettighetsbevegelsen og svarte kirker har vært ledet av sterke menn, ledes Black Lives Matter-bevegelsen i større grad av kvinner og seksuelle minoriterer. Og mens kirkene var åsted for borgerrettighetsbevegelsens møter og demonstrasjonsforberedelser, har Black Lives Matter en desentralisert struktur hvor mye av dette skjer på sosiale medier.

– Jeg tror ikke den svarte kirken har lykkes med å adressere patriakatet og homofobi, som er to sentrale saker for Black Lives Matter, sa Cornel West, som er filosofiprofessor ved Harvard, til nettstedet Politico i juli.

– Kirkene må adressere disse temaene med samme kraft som de har adressert rasisme. Det er dette som er utfordringen for dagens afroamerikanske kirker, mener han.  

Det kan være lettere sagt enn gjort. For selv om kristne afroamerikanere stemmer på de liberale politiske kandidatene, karakteriserer flere av dem seg som «konservativ» enn som «liberal». Og ifølge Pew er det blant kristne amerikanere kun de evangelikale som er mer negativt innstilt til homofili.

Har du hørt vår USA-podcast?

Ukens episode av «God Bless America - USA-valget sett fra Vårt Land» finner du på alle store strømmings-plattformer, inkludert Itunes og Spotify. Du finner den også via spilleren under: 

Les også