Les alt for bare 10 kr!

Når regnskogen forsvinner, venter katastrofen

Amazonas står i fare for å forsvinne i løpet av 20–30 år, hvis ikke ødeleggelsen av skogen stanses. Avskoging og antall branner er verre enn på lenge.

Publisert 16. oktober 2020

Egentlig er det rart at det regner så mye som det gjør midt på det søramerikanske kontinentet, langt unna havet. Men regnskogen Amazonas har noen utrolige egenskaper som gjør det mulig. Den pumper til seg fuktig luft fra havet, som trærne «svetter» ut, slik at skogen produserer sitt eget regn.

Fuktigheten fra skogen fraktes rundt til områdene rundt, og har særlig mye å si for klimaet og nedbørsmengden i Argentina, Uruguay og Paraguay – hvor de beste jordbruksområdene i hele Sør-Amerika befinner seg.

Forsvinner Amazonas, forsvinner også det livgivende regnet, og et av verdens viktigste jordbruksområder kan bli ødelagt.

Amazonas er i ferd med å forsvinne

Brannene i regnskogen er verre enn på ti år. I september registrerte romfartsinstituttet INPE 32.017 branner, 61 prosent flere enn i samme måned i 2019. Totalt har det nå brent mer i år enn i hele fjor, da verdens oppmerksomhet ble rettet mot Amazonas på grunn av brannene.

Regnskog tar ikke fyr av seg selv. Brannene og problemene de fører med seg er menneskeskapte, og skyldes hovedsakelig at vi hogger ned skogen.

Avskoging skjer i dag i et voldsomt tempo for å gjøre plass til gruvedrift, kraftverk og landbruk. Kveg og soya er de viktigste driverne for avskoging. Etter at skog er hogget ned, blir restene av vegetasjonen tent på for å rydde området. Noen av de påtente branner sprer seg til deler av regnskogen som ennå ikke er hogget ned.

Utstrakt hogst og økning i antall branner gjør at Amazonas krymper og degraderes. Snart kan skogen forsvinne for godt.

LES OGSÅ: Presten som gifta seg med en drapsmann

ANNONSE
Mennesker fra Mura-folket viser fram et ulovlig avskoget område i en del av regnskogen som tilhører urfolk. Urfolks grunnlovsfestede rettigheter til land blir ikke godt ivaretatt av myndighetene i dag, og mange lider på grunn av ødeleggelsene i Amazonas. Flere urfolksgrupper protesterer og demonstrerer mot Brasils regnskogspolitikk. Bildet er tatt 20. august 2019. Foto: NTB/REUTERS/Ueslei Marcelin
ANNONSE

Amazonas

Regnskogen Amazonas er minst 50 millioner år gammel.

Den strekker seg over 5,5 millioner kvadratkilometer i ni land; Brasil, Colombia, Peru, Venezuela, Ecuador, Bolivia, Guyana, Fransk Guyana og Surinam.

Til sammen er dette området langt større enn EU.

60 prosent av skogen ligger i Brasil.

Kan inneholde så mye som en tredjedel av verdens plante-, dyre- og insektarter.

Amazonas inneholder 10 prosent av all biomasse på jorda, og lagrer derfor enorme mengder karbon. Bevares skogen, bremser det klimaendringene. Ødelegges skogen, akselerer det klimaendringene dramatisk.

Deler av skogen anses som død

Rundt 17 prosent av Amazonas har så langt blitt hogget ned. Tenk på denne delen av skogen som død.

I tillegg er rundt halvparten av regnskogen degradert, ifølge Brasils romforskningsinstitutt INPE. Det betyr at det har blitt færre trær uten at størrelsen på regnskogen har blitt mindre. Tenk på denne delen av skogen som syk.

Død skog er helt ubrukelig, og syk skog fungerer ikke som den skal. Derfor er det utrolige pumpesystemet i Amazonas i ferd med å bli ødelagt.

Går vi tretti år tilbake i tid, regnet det litt hver eneste dag i Amazonas. Det var en våt og en våtere årstid. Sånn er det ikke lenger. To våte årstider har blitt erstattet av en våt og en tørr. I deler av skogen kan det nå gå to måneder uten at det faller en dråpe.

– Regnskogen blir tørrere når avskogingen forsterkes. Effekten av å hogge skog, er at det blir mindre nedbør lokalt, og skogen som er igjen brenner lettere. Men det blir også mindre nedbør regionalt. Det er et skremmende bilde, og det er all grunn til å frykte det, sier seniorrådgiver Truls Gulowsen i Regnskogfondet.

På et punkt vil pumpa slutte å fungere

Forskere er enige om at det finnes et vippepunkt for regnskogen. Blir den liten og syk nok, slutter pumpen å fungere. Skogen får da for lite fuktighet, og vil ikke klare å opprettholde seg selv. Amazonas vil forsvinne og aldri mer komme tilbake.
Klimaforsker Carlos Nobre ved Universitetet i Sao Paolo anslår at om 20–25 prosent av Amazonas forsvinner, vil man nå dette vippepunktet. Allerede er 17 prosent av regnskogen borte. Fortsetter avskogingen i dagens tempo, vil Amazonas nå vippepunktet og forsvinne i løpet av 20–30 år, ifølge Nobre.

Andre forskere er mer pessimistiske. Antonio Donato Nobre er seniorforsker ved INPE, og har forsket på Amazonas i over tretti år. Han sier i et stort intervju med Bistandsaktuelt at deler av Amazonas allerede har passert vippepunktet.

– Avskogingen og degraderingen i vestlige deler av regnskogen er fortsatt ikke alarmerende høy, men det foreligger nå forskning som viser at det er mindre fuktig luft over de østlige delene av Amazonas. Når den fuktige luften forsvinner, degraderes skogen av seg selv. Skogen vil dø, sier Nobre.

LES OGSÅ: Kongen om aksept for likekjønnet ekteskap: – En revolusjon som er riktig

En mann går langs svidd regnskog i Brasil, 7. august i år. Brannene i den brasilianske delen av Amazonas har økt i styrke og omfang fra i fjor til i år. Foto: NTB/AP/Edmar Barros
ANNONSE
Foto: NTB/Cornelius Poppe

Jeg er redd for at vi undervurderer hvor nært forestående dette systemet er en kollaps.

Kan bli erstattet av ørken

Mye forskning har antydet at regnskog kan bli erstattet av savannelandskap. Antonio Donato Nobre er blant dem som mener endringene kan bli enda mer dramatiske.

Han frykter at hele Amazonas-pumpen kan reverseres, slik at vindretningen snur og drar fuktighet fra land ut til havet istedenfor motsatt. Da vil regnskog bli erstattet med ørken.

Vi vet at noe lignende har skjedd før. For 11.000 år siden var Sahara dekket av skog.

– Det er ekstremt skremmende. Om vi mister tilstrekkelig mange trær, endres hele det økologiske og hydrologiske kretsløpet. Amazonas vil til slutt bli til ørken. Det som skjer i Amazonas nå er som et mareritt. Vi har kunnskap til å vite at avskogingen må stoppes. I stedet har ødeleggelsene økt, sier Nobre til Bistandsaktuelt.

Truls Gulowsen i Regnskogsfondet frykter at verden ikke har forstått alvoret i dette.

– Jeg er redd for at vi undervurderer hvor nært forestående dette systemet er en kollaps, sier han.

Dette er konsekvensene

Om regnskogen Amazonas forsvinner, blir konsekvensene mange og katastrofale, uansett om skogen blir erstattet av savanne eller ørken.

• Det gir et massivt tap av arter blant planter, dyr og insekter. Med det vil jordens biologiske mangfold være betydelig svekket.

• Millioner av mennesker fra mer enn 300 urbefolkningsgrupper fra flere land vil miste sitt hjem og hele sin kulturarv.

• Hvert år absorberer Amazonas om lag to milliarder tonn CO2, 5 prosent av verdens årlige utslipp, og bidrar dermed til å bremse klimaendringene. Denne bremsemekanismen forsvinner.

• Isteden vil den enorme mengden karbon som er lagret i regnskogen slippes ut, og bidra til høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Det akselererer global oppvarming og klimaendringer.

• Nedbørsforholdene endrer seg i sentrale deler av Sør-Amerika, og gjør det langt vanskeligere å produsere mat i regionen. Det kan føre til humanitær katastrofe, millioner av mennesker på flukt, og svekket matsikkerhet globalt.

• Amazonas-elven med alle sine sideelver vil tørke ut. Den inneholder 20 prosent av verdens rennende ferskvann.

• Kollapsen av regnskogen kan også føre til at andre viktige økosystemer kollapser. Verdens største tropiske våtmarksområde Pantanal, som ligger i Brasil, Paraguay og Bolivia, kan tørke ut. Pantanal har også et stort biologisk mangfold, inkludert 159 ulike pattedyrarter.

• En så stor endring av et så stort økosystem kan føre til at virus, bakterier og parasitter sprer seg, og øker risikoen for fremtidige pandemier.

– Det er ubegripelig at brasilianske myndigheter ikke klarer å mobilisere nok vilje og forståelse til å beskytte skogen som er så viktig for resten av landet og verden. De virker rett og slett til å prioritere kriminelle og lovløse nettverk, sier Gulowsen i Regnskogsfondet.

Ikke for sent

Det er ikke for sent å redde regnskogen. Da må avskogingen stanse, brannene må ta slutt, og ny skog må plantes.

– Brasil har utviklet superavanserte systemer for tilbakeplanting av regnskog, og det gjøres i dag i noen områder. De høster en blanding av frø fra Amazonas, og planter flere hundre arter i samme slengen i degraderte områder. Det kan ta oss lenger vekk fra vippepunktet, sier Gulowsen.

REPORTASJE: Flere gravlegger sine dødfødte barn

Demonstrasjoner til støtte for Brasils president i Rio de Janeiro. Foto: NTB/AP/Leo Correa
Brasils president Jair Bolsonaro blir blant annet kalt «kaptein motorsag» fordi han fører en politikk som gjør det enklere enn før å drive ulovlig avskoging i Amazonas. Dette bildet er fra en demonstrasjon i februar i år, for Bolsonaro også blir kalt en klimamorder. Foto: NTB/AP/Martin Meisner

Hva med urfolk?

Noe annet som kan ta Amazonas lenger vekk fra vippepunktet, er å la de 305 urbefolkningsgruppene som bor i skogen få ta vare på den. Valéria Paye Pereira fra Kaxuyana-folket påpeker i New York Times at urfolk har lykkes der myndighetene har sviktet.

«De har forhindret avskoging i mer enn 1,1 millioner kvadratkilometer av regnskogen Amazonas. Urfolk styrer omtrent halvparten av brasiliansk Amazonas, og i år etter år har deres land hatt mindre avskoging enn resten av regionen», skriver Pereira.

Hun slår fast at urfolks arbeid med å ta vare på skogen har blitt vanskeligere fordi myndighetene ikke håndhever deres grunnlovsfestede rettigheter til land.

«Ulovlige skogbrukere, landtyver, gullgravere og doplangere trenger stadig dypere inn i skogen, nå under dekke av en pandemi».

Istedenfor å dra nytte av urfolks kunnskap om hvordan Brasil best kan bevare regnskogen, truer myndighetenes nåværende politikk deres hjem og eksistensgrunnlag.


For Bolsonaro er næringsvirksomhet viktigst

Det grunnleggende problemet er at det i dag er mer penger å tjene på avskoging enn på å ta vare på regnskogen og menneskene som bor i den. Det kreves politisk handling for å endre dette.

Tidligere president Lula da Silva og hans regjering førte en restriktiv politikk i Brasil som førte til at avskogingen gikk ned med nesten 85 prosent fra toppåret 2004 til 2012, før den gradvis begynte å ta seg opp igjen på grunn av lettelser i regelverket.

Brasils president Jair Bolsonaro har gjort det klart at han heller vil satse på næringsvirksomhet i Amazonas enn å bevare skogen. Etter at han tok over makten i 2018, har mengden avskoging gjort et stort byks. I fjor var den på høyeste nivå siden 2008.

– I september i år var det litt mindre avskoging enn i september i fjor, men det er likevel på et høyere nivå enn noen måned de siste ti årene før Bolsonaro ble president, sier Truls Gulowsen.

Bolsonaro har blant annet lagt ned miljødepartementets sekretariater med ansvar for klima og avskoging, og latt flere tusen stillinger i miljøpolitiet stå ubesatt.

Videre har han lagt ned styret for Amazonasfondet, som Norge har donert 8,3 milliarder kroner til, og foreslått en ny struktur Norge ikke godtar. Regjeringen har frosset alle norske utbetalinger til fondet inntil avskogingen avtar.

Løgner

11. august påstod Bolsonaro at det ikke brant i regnskogen. I en tale oppfordret han andre søramerikanske ledere til å fly over Amazonas.

– De vil ikke se en eneste flamme, og heller ikke en brøkdel av et hektar avskoging, sa han, ifølge Reuters, til tross for at dette er beviselig feil.

Visepresident Hamilton Mourao avviser imidlertid at myndighetene i Brasil legger lokk på branner og avskoging, til tross for Bolsonaros ferske uttalelser.

– Vi nekter ikke for at brannene er verre i år enn i fjor. Men 70 prosent av brannene skjer i områder som allerede er avskoget for lenge siden, og som drives av bønder. Bare en tredjedel av brannene skjer i områder hvor de ikke burde skje, sier Mourao i et stort intervju med TV-kanalen Deutsche Welle 8. oktober.

Brasils president Jair Bolsonaro står sammen med sin datter under en demonstrasjon foran presidentpalasset i mai i år. Foto: NTB/AP/Eraldo Peres

Visepresidenten er tydelig på at regjeringen ikke støtter ulovligheter i regnskogen.

– Vi har jobbet hardt med å stanse all ulovlig avskoging og alle ulovlige branner. Avskogingen har økt siden 2012, og den akselererte i fjor. Siden andre halvdel av juni har avskogingen begynt å gå ned igjen. Det viser at arbeidet vårt begynner å få en effekt.


Under internasjonalt press

Jair Bolsonaro har tidligere besvart både internasjonal kritikk og tilbud om hjelp med raseri, og har flere ganger anklaget andre land for å blande seg med Brasils indre anliggende og for å drive med kolonialisme.

Til tross for kraftig retorikk, gir også Bolsonaro etter for press. I fjor satte han til slutt inn militæret for å håndtere brannene i Amazonas og innførte et forbud mot ildspåsetting, etter å ha møtt krass kritikk internasjonalt.

Det kom et forbud mot ildspåsettelse også i år. I tillegg lanserte regjeringen militæroperasjonen «Grønt Brasil» i mai, hvor militæret fikk ansvaret for å beskytte Amazonas mot branner. Ifølge myndighetene har operasjonen slukket mer enn 6.000 branner.

Det militære systemet har imidlertid gjort det motsatte av å beskytte Amazonas, skriver nyhetsbyrået AP, som har undersøkt saken. For eksempel er mange av soldatene satt til å bygge veier og broer som forenkler transport til og fra områder i regnskogen.

Tidligere hadde Brasil et ganske effektivt system for å etterforske og straffeforfølge ulovlig hogst. Under militærets ledelse skal denne innsatsen nærmest ha stanset opp.

Truls Gulowsen i Regnskogsfondet mener likevel internasjonalt press hjelper.

– Brann- og avskogingsstatistikken viser ingen effekt av de nye tiltakene. Det brenner mer og i større områder. Jeg tror likevel situasjonen hadde vært verre i år enn den er hvis det ikke hadde vært for det internasjonale presset.


Kilder: NTB, Bistandsaktuelt, AP, Reuters, Deutsche Welle, New York Times, Science Magazine, Woodwell Climate Research Centre, INPE, regjeringen.

Når den fuktige luften forsvinner, degraderes skogen av seg selv. Skogen vil dø.

Minst 17 prosent av regnskogen er ødelagt. Forskere frykter skogen nærmer seg et vippepunkt for hvor mye ødeleggelse den tåler før den forsvinner. Foto: NTB/AP/Edmar Barros

Les også