Les alt for bare 10 kr!

Var sterkt kritisk til religion. Så begynte Harald Eia på universitetet

I programmet Sånn er Norge har Harald Eia undersøkt hvorfor færre nordmenn enn før tror på Gud. Selv la han fra seg den hissige religionskritikeren.

Publisert 30. september 2020

– Vi kan ofte glemme hvor særegent det er for vår del av verden at så mange ikke er religiøse. Hvis man sier til folk i andre land at man ikke tror på noe, synes de ofte at du er rar. Det er et særpreg som trenger forklaring, sier Harald Eia.

I nyeste episode av programmet Sånn er Norge vil programleder Eia forklare nettopp dette: Hva er grunnen til at så mange færre nordmenn tror på Gud enn før?

Eias konklusjon er at mange i Norge har sluttet å tro på Gud fordi livet har blitt lettere. Jo vanskeligere livet er, jo større er behovet for å tro på Gud, mener han.

– Det åndelige behovet er ikke konstant. I en verden hvor livet føles trygt, hvor man ikke er redd for at barna ens skal dø eller at naturkatastrofer skal ødelegge livet, så har man mindre behov for ideen om at det finnes en dirigent med en mening bak det hele, sier Eia.

Det finnes en rekke teorier om hvorfor gudstro mister oppslutning, såkalte sekulariseringsteorier. Tidligere denne uken uttalte professor i religionssosiologi Pål Ketil Botvar at han er uenig i Eias forklaring.

Mer om det senere.

LES OGSÅ: Min tro-intervju med Harald Eia

Myter om sekularisering

I Sånn er Norge har det vært viktig for Harald Eia å ta et oppgjør med noen vanlige misforståelser angående årsaken til sekulariseringen.

– Jeg har selv tatt feil ved å tenke at vitenskap har erstattet religion, sier Eia.

ANNONSE

Dette er en vanlig oppfattelse, at behovet for religion har blitt mindre som følge av den vitenskapelige utviklingen. Eia mener riktignok at vitenskap og religion kan konkurrere på enkelte områder, som når de gir ulike forklaringer på hvordan verden har blitt til.

– Men religion svarer på mange andre viktige spørsmål hvor vitenskap ikke har mye å si, slik som hva som er meningen med livet og hva som er riktig å gjøre, sier Eia.

En annen «myte» om sekularisering er at man kan argumentere religion ut av hodet på folk, sier Eia.

– Jeg tror argumenter kan vippe noen over kanten, men bare hvis det emosjonelle reisverket har blitt borte og man kun gjentar det man har lært om religion som en regle. Hvis man vil gjøre folk gudløse, ville jeg heller satset på å gjøre livet lettere og tryggere dem, sier Eia.

Var religionskritisk

Eia forteller at han selv var sterkt kritisk til religion som ung, og at han startet den religionskritiske foreningen «Fornuften seirer» på videregående.

– Jeg hadde en barnslig drøm om å havne i en diskusjon med den lokale presten. Jeg forestilte meg at presten etter en halvtimes tid ville bryte sammen og miste troen. Det eneste jeg var usikker på, var om jeg skulle trøste presten etterpå eller ikke, sier Eia.

Dette forandret seg da Eia studerte filosofi ved Universitetet i Oslo.

– Det var første gang jeg møtte smarte kristne. Her kom jeg helt til kort og jeg forstod at den naturvitenskapelige kritikken min, hvor jeg hadde kjøpt ideen om at var en stor konflikt mellom tro og vitenskap, ble for banal.

Filosofiprofessor Egil A. Wyller var blant de som overbeviste Eia om at ateisme er umodent.

– Han mente at man var sneversynt hvis man abonnerte på ateisme, som egentlig bare er et fravær av tro på Gud. Et livssyn må ha et innhold, sier Eia, som ble mindre opptatt av religionskritikken han dyrket på videregående.

ANNONSE

Jeg forestilte meg at presten etter en halvtimes tid ville bryte sammen og miste troen.

Uenig med professor

Det er likevel en kjennsgjerning at færre nordmenn tror på Gud sammenliknet med før. Eias posisjon er at mennesker tror mer når livet blir vanskelig og mindre når det blir lettere. Denne konklusjonen har blitt utfordret av professor i religionssosiologi Pål Ketil Botvar ved Universitetet i Agder.

I et intervju med Vårt Land påpekte Botvar at utfordringer og lidelse også finnes i Norge. Hvis alle som er bekymret søker trøst i religion, burde det vært flere religiøse i Norge, mener han.

– Er ikke det et poeng, Harald Eia?

– Jeg baserer meg på mainstream religionssosiologiske undersøkelser. Her er konklusjonene at det blir færre religiøse når folk blir rikere og livene deres blir bedre, sier Eia.

Selv om det finnes utfordringer og lidelse også her til lands, mener Eia at livene våre er vesentlig bedre enn andre steder, og at behovet for Gud derfor er mindre. Det kommer eksempelvis til uttrykk gjennom undersøkelser hvor folk blir spurt om de er fornøyd med livet og samfunnet, sier Eia.

– Ifølge alle objektive målestokker har vi det minst tøft i verden, sier han.

I Sånn er Norge har det vært viktig for Harald Eia å ta et oppgjør med noen vanlige misforståelser angående årsaken til sekulariseringen.

Trenger noen med kontroll

Ifølge Botvar har man undersøkt om folk i Vesten blir mer religiøse når de mister jobben. Det blir de ikke, sier professoren. Eia ser ingen grunn til å betvile dette.

– Men å bli arbeidsløs i Norge er ikke totalt krise, selv om man kanskje blir litt deppet. Vi har et sikkerhetsnett som gjør at vi ikke faller så hard, sier Eia, som understreker at ikke alle som har det tøft blir troende.

– Jeg har selv opplevd vonde ting i livet, men det er ikke sånn at det automatisk gjør deg religiøs. Så fort går det ikke. Men når det blir stor metafysisk usikkerhet, hvis man for eksempel lever i et område som utsettes for jordskjelv eller mister halve familien, så blir det uutholdelig å tenke at ingen har styring og kontroll.

– Så når man ikke selv har kontroll trenger man at Gud har det?

– Ja, nettopp. Noe vi ikke tok med i programmet er spørsmålet om et liv etter døden. Hvis livet er så vanskelig som det er i mange deler av verden, og man samtidig skal tro at «dette livet er alt man har fått», så blir det uutholdelig. Men hvis dette livet ikke er så galt, da trenger man ikke en idé om paradis for å holde ut, sier Eia.

ANNONSE

Botvar mener at sekularisering er den viktigste årsaken til at færre er religiøse i Norge. Dersom man ikke oppdras i en religiøs tradisjon, blir det vanskeligere å innta et religiøst standpunkt senere i livet, mener Botvar, som tror årsaken til sekularisering er at overføringen av religion mellom generasjoner har stoppet.

– Det tror jeg er riktig. Men man må fremdeles forklare hvorfor overføringen har stoppet. Jeg tror religiøs oppdragelse er mer effektivt i samfunn hvor livet og fremtiden er usikker, enn i samfunn hvor man føler at man har kontroll på egen skjebne, sier Eia.

Pål Ketil Botvar, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder

Sekulær moral

Harald Eia tror mennesker er grunnleggende opptatt av å finne mening. Hvis man hadde reist 200 år tilbake i tid og sagt at nordmenn ikke tror på Gud i 2020, tror han folk ville spurt: Hva skal da være meningen med livet?

– Men hvis man spør folk i dag, vil de si at livet er meningsfullt selv om de ikke tror på Gud. De ville snakket om å være en god mor eller far, at de vil være gode mennesker og gjøre noe interessant i livet. Men de tenker ikke at livet må ha en stor plan som skal føre til noe.

Det er på samme måte med spørsmål om moral, mener Eia. Mennesker er opptatt av å behandle andre bra, selv om de ikke tror på en Gud som kan gi forankring for objektive moralske verdier.

– Er det en spenning her, når man lever som om objektive moralske verdier finnes uten å tro på en Gud?

– Det virker ikke som om det er noe problem. Religion ser ikke ut til å være den eneste kilden til moral, sier Eia.

Grunnlag for moral

Han har vært i samtaler med folk som mener at det sekulære Skandinavia lever på lånt tid. At grunnlaget for moralen er borte, men at man fremdeles lever på ettervirkningene etter protestantismen.

– Det gjenstår å se, men foreløpig virker det ikke som om det stemmer. Folk er fortsatt dypt moralske. Hvis noen påstår at homofile ikke har rett til å elske hverandre, så blir de rasende, selv om synspunktet deres ikke kommer fra noen religion.

– Hvis man ikke knytter mening og moral til Gud, hva har man erstattet Gud med i samfunnet vårt?

– Ja, det er interessant. Hvordan er den moralske veven bygd opp? Er det ut fra prinsipper, som at alle mennesker er like mye verdt, at lidelse er dumt og glede er bra? Eller handler det om en miks av empati og rettigheter? Jeg vet ikke, sier Eia.

At sekulær moral ikke står skrevet fast noe sted, gjør at moralske verdier stadig kan være i endring, sier han.

– Det kan være en svakhet, men også en styrke at vi reviderer og føler oss fram, sier Eia.

Han vil likevel komme med et hjertesukk:

– Sekulære mennesker er lite villige til å ta diskusjonene om moral og mening, sammenliknet med troende, sier Eia.

Et annet hjertesukk kommer når han sammenlikner nye og gamle kirker. Den gamle kirkekunsten vitner om en tid der noe viktig stod på spill, der det gode og det onde kjempet over menneskets sjel, sier Eia.

– Noen har sagt at de ikke tror, men savner Gud likevel. Er du blant dem?

– Jeg savner nok ikke Gud på ordentlig, men kan forstå de som sier det. Jeg synes livet er utrolig spennende og gir mening for meg, men jeg tror 1600-tallsmenneskene ville ment at det er noe blast over tiden vår, sier Eia.

Religion ser ikke ut til å være den eneste kilden til moral

Tror religion blir værende

– Hadde det vært dumt om religion ble fullstendig borte fra samfunnet?

– Jeg tror aldri det blir helt borte. Det norske folk er veldig glad i kirken og kirkebyggene, og det fyller en eller annen funksjon. Man finner en verdighet, ro og forbindelse til fortiden der, noe godt som verken Nav eller Human-Etisk Forbund klarer å få til. Jeg vet ikke om man kunne klart å erstatte det med noe annet, sier Eia.

Han tror heller ikke folk flest ønsker et samfunn kjemisk renset for religiøse.

– Vi er ikke så sinte på religion i Norge. Mange ateister er nok heller uinteressert, sier Eia.

– Folk kan da bli ganske rasende på konservative religiøse, når abort og homofili er temaet?

– Ja, og jeg synes det er veldig gøy med ikke-troendes forhold til religion. De trekker gjerne frem noe fra Bibelen, men det må stemme overens med det de synes er riktig. De behandler den ikke som en autoritet, men noe som kan bekrefte meningene deres.

– Hvis du har rett i at folk blir mer religiøse når livet er vanskelig, kan det vitne om en svakhet ved en sekulær virkelighetsforståelse, at det ikke tilbyr en tilfredsstillende måte å takle lidelse på?

– Når jeg sier at religion gir mennesker trøst, er det ikke bare fordi man får en mening og plan, men man får også høre at det finnes en metode som man kan følge, at det å be og gå i kirken vil føre til noe godt. Selv om man kan bygge sterkere hus og lage bedre vaksiner, kan ikke det sekulære gi mennesker sånne svar. Man kan kalle det en svakhet, men med mitt sekulære hode tenker jeg at man selger folk en livsløgn ved å gi dem en sånn metode.

LES OGSÅ:
Amerikansk forsker vil kombinere evolusjon og bokstavelig bibeltolkning

Eks-ateisten Francis Collins er en av generalene i USAs krig mot 
Covid-19

De valgte bort sin egen sønn. Så valgte de å begrave ham

Les også