Les alt for bare 10 kr!

Fant motgift mot stress

Stress gjør Anne Gunn Halvorsen sur og bitter. Det ønsker hun ikke å være. Hun måtte finne en motgift.

Publisert 06. oktober 2020

Det begynte på en bestemt dato: 16. november i fjor. Og det startet med det Anne Gunn Halvorsen kaller en «fjaseting».
Det var morgenstille i huset. Anne Gunn kunne sove lenge, for hun hadde fri fra jobb. Regningene var betalte, alt var på stell. Likevel våknet hun med et rykk og gikk rett opp i sittende stilling. Hjertet dundret i brystet. Lammet av stress tenkte hun:
«Julekort! Hvorfor har jeg ikke ordnet med julekort! Jeg rekker ikke å sende dem i tide!».
Dette skjedde altså en måned før de fleste andre ville blitt stresset av den samme tanken. Hvis folk i det hele tatt sender julekort lenger.
– Jeg vet, jeg vet. Men det hjalp ikke. For meg er det viktig å skrive 50 julekort med personlige hilsener til alle. Det kommer i tillegg til julebakst, juleavslutninger, venninnegaver og alt det andre som skal skje inn mot jul. Jeg fikk angst og beven for at jeg ikke skulle rekke å gjøre det. Stresset tok meg.


Blir sur

Frilansjournalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen ble nysgjerrig på sin egen reaksjon. Så nysgjerrig at hun gjorde det til et prosjekt. Hennes studie har nå resultert i boken Stress – og korleis leve med det. Forlaget kaller den en håndbok i stressmestring.
Halvorsen viser til tall som forteller at nordmenn er på Europatoppen i opplevd tidspress på jobb. Og at halvparten av alle norske jenter i tiende klasse har psykiske helseplager knyttet til stress.

ANNONSE

– Det største problemet med stress er at det er så abstrakt på årsakssiden. Men virkningen er jo lett å avlese i det enorme antallet som er sykemeldte på grunn av stress og utbrenthet.
Selv unngikk Anne Gunn Halvorsen å havne der. Hun tok julekortstresset på alvor.
– Mitt faresignal er at jeg blir sur. Jeg blir så innmari sur. Tror at alt kommer til å gå galt. At jeg ikke vil klare oppgavene, at jeg ikke får sove, at jeg ikke vil klare å slappe av igjen. Jeg måtte utforske det. 


Som idioter

Forfatteren beskriver stress som et strukturelt problem som vi blir tvunget til å takle på individuell basis.
– Det blir liksom opp til hver enkelt å slutte å oppføre oss som idioter. Ja, vi må ta oss sammen. Sette grenser. Men tenk om sjefene våre hadde gjort litt mer for å forebygge stress blant de ansatte. At de hadde vært like bevisste på det, som på å drive med smittevern. Samfunnsøkonomisk kunne vi spart milliarder på det.
Forventningene i arbeidslivet handler ofte om at ting må gjøres grundig og raskt. Selv barn skjønner at det innebærer en selvmotsigelse.
– Ikke alle greier å løse denne koden. De får dårlig samvittighet. Blir syke. Mange sitter igjen med traumer. En kvinne jeg snakket med fortalte at hun ikke ble frisk før hun fikk en unnskyldning fra lederen som hadde dyttet henne utfor stupet.

Eksistens: Vendepunktet

• I denne serien forteller vi ­historien til mennesker som plutselig må tenke nytt om virkeligheten.
Navn: Anne Gunn Halvorsen
Alder: 35
Familie: Gift, tre barn
Bosted: Oslo
Yrke: Forfatter og journalist
Hobbyer: Lesing
Aktuell: Har gitt ut boka Stress – og korleis leve med det, Samlaget, pocket 2020

ANNONSE
Puslespillbiter fra en hverdag som ikke alltid går opp. Hva gjør vi da?

Fryktbasert

Hvile er ikke latskap; hvile er klokskap. Dette er ett av Anne Gunn Halvorsens mantraer etter å ha satt seg inn i hva stress gjør med oss.
– Om du klarer å jobbe inn litt ekstra tid, slik så mange av oss prøver på, så bruk den ekstra tiden til å roe ned, ikke til å akselerere, sier en av psykologene jeg har intervjuet i boken. Det er klokt. Eller kanskje enda bedre: Ikke prøv å jobbe inn tid!
– Men er ikke ideen om knapphet på tid noe som gjør at vi skjerper oss og blir effektive?
– Det er en fryktbasert filosofi. Jeg tror ikke på det. Jeg er blitt ganske militant på å unne meg ting. Gjøre ting som er gøy. Og det med god samvittighet. For å klare det, må jeg velge bort ting. Og for å velge bort ting, må jeg klargjøre hva som er viktigst. Jeg må prioritere. For jeg klarer ikke å få alt til å gå i hop. Prøver jeg det, sitter jeg igjen og føler at jeg ikke er god nok verken her eller der. Det skjærer seg, etter en stund.

Sykelig stress

• Verdens helseorganisasjon anerkjente utbrenthet som sykdom i 2019..
• WHO definerte sykdommen slik: En følelse av utmattelse eller energimangel som fører til redusert profesjonell aktivitet.
• 20-25 prosent av mennesker som opplever større stressfylte hendelser, vil utvikle depresjon, viser en studie ved Cambridge University.

Melkesyrepunkt

Når Anne Gunn Halvorsen velger bort ting, enten det er kule jobboppdrag eller koselige juleritualer hun har arvet etter sin mor, minner hun seg selv om hvorfor hun dropper det.
– Jeg gjør det for å unngå å bli bitter. Tvert i mot: Jeg vil ha et godt liv. Da må jeg gjøre meg selv immun mot alle bildene på sosiale medier som viser folk som er ute hele dagen, gjør kunstneriske ting og lager gourmetmat til familien. I hodet mitt blir det lett til en kortslutning om at alle andre får til alt – jeg slår dem på en måte sammen til en person. Det ser ut som om de ikke har valgt bort noe. Men når jeg tenker meg om, så er det jo heller motsatt. De lykkelige folka jeg følger på nettet er som regel lykkelige fordi de har valgt sine lidenskaper på bekostning av noen annet.
– Og alle tåler ikke like mye?

– Riktig. Vi har ulike melkesyrepunkt for stress, punktet hvor vi når nivået hvor det ikke lenger er håndterbart. Punktet der vi blir syke. Derfor må vi slutte å sammenligne oss så mye med andre. Vi har alle forskjellige kropper og forskjellige liv. De som har opplevd store belastninger i oppveksten, er ofte mer sårbare for stress. For å si det på en annen måte: Den som har vondt i et kne, bør kanskje ikke melde seg på et trappeløp.

Tre grep

I boka Stress – og korleis leve med det kommer Anne Gunn Halvorsen med disse rådene:
1. Kjenn din stresskropp.
Enten du får synsforstyrrelser, psoriasis eller minnetap – lær deg kroppens varselsignaler om stress.
2. Vær en sovepunker
Samfunnet vil ikke at du skal legge deg, men det må du. Gjør et opprør på den roligste måten som finnes.
3. Glo tomt ut i lufta
Ikke fyll alle lommer med lyd og bilder. Når du venter på noe, dyrk kjedsomheten.

ANNONSE

– Hva er faresignalene for stress?
– Søvnen er ofte det første alvorlige signalet. Får du ikke sove, er det på tide å ta en vareopptelling. Du må ta det på alvor, for kroppen din gjør det. Og det blir ikke bedre av å vente til etter høstferien eller etter jul. Det kan være du må ta grep som er ubehagelige. Kanskje må du jobbe mindre, være en litt dårligere forelder eller ha et mer ustelt hus. Det kan redde deg fra å havne i en situasjon hvor du ikke klarer noen ting.


Hjernen må hvile

Statistisk Sentralbyrå forteller oss at nordmenn aldri har hatt mer fritid enn vi har i 2020. Anne Gunn Halvorsen betviler ikke tallene, men hun er ikke så sikker på om det er slik hjernen vår opplever hverdagene våre:
– Våre besteforeldre sov ofte middagshvil. Hvor mange gjør det nå? De gjorde det, fordi de trengte det. De brukte en halvtime på det, mens jeg kanskje sitter med mobiltelefonen i stedet. Det er ikke hvile.
– Hvorfor ikke?
– Hjernen vår trenger å reparere seg selv hvert døgn. Det gjør den ikke når vi bruker den. Når vi lukker øynene, så kommer ofte alt det vi ikke har rukket å fordøye i løpet av dagen. Det kan være ubehagelig, men det er nødvendig. Det er hjernens ryddeprosess, sånn at den skal være klar til nye utfordringer og bli mer motstandsdyktig mot stress. Akkurat som musklene må den hvile etter belastning. Det gjør den ikke når vi er på nettet.

Livet som småbarnsmor er mye logistikk. Det kan gi stress, erkjenner Anne Gunn Halvorsen.

– Så vi bør begynne med middagshvil?
– Det er en god ide. Ofte tenker vi at vi skal hvile bare vi har fått ryddet først. Men det er feil rekkefølge. Hvile er viktigst. Det er ikke egoistisk å lade seg opp, slik vi lader mobilene våre. Det er nødvendig.
– Du skriver at stress også kan øke sannsynligheten for kreft?
– Uff, ja. Tenk på det! Stress er som svart sot i systemet. Det svekker immunforsvaret.


Velg med hjertet

Moderne mennesker har ganske mange flere valgmuligheter enn det våre besteforeldre hadde. Dette gir oss stor frihet. Men det kan også skape stress. Det er ikke alltid lett å velge bort.
– Vi er skrudd sammen slik at valg stresser oss. Skal vi flykte eller sloss? Sånne valg kan jo handle om liv eller død. Da pumpes adrenalinnivået opp. Og det kan være vanskelig å senke det igjen. Derfor kan det være lurt å innrette livet slik at antall valg som må tas i det daglige blir litt færre. Det kan vi få til gjennom å ta noen overordnede valg.
– Hvordan?
– Det enkleste trikset er kanskje dette: Velg med hjertet! Prioriter de tingene som er gøy. Det som er lystbetont, er sjelden det som stresser oss.
Anne Gunn Halvorsen peker også på at jakten på kontroll skaper stress:
– Vi oversvømmes av informasjon. Det er lett å tro at jo mer informasjon vi skaffer oss, jo mer kontroll har vi. Men slik er det ikke. Jo før vi innser at vi ikke har kontroll, jo bedre er det. Jeg tror koronaen er en bra påminnelse om det. Reiser blir kansellert, skolestart utsatt og jobben blir utrygg. Det er jo sånn livet egentlig er, rimelig uforutsigbart, fastslår Anne Gunn Halvorsen. Hun legger til:
– Å leve godt med stress, handler i stor grad om å leve med den man faktisk er.

Den som har vondt i et kne, bør kanskje ikke melde seg på et trappeløp.

Les også