Les alt for bare 10 kr!

Liv og død er den enkeltes valg

På sin ferd som ny partileder vil Guri Melby flytte på livssynspolitikk og la trossamfunn betale mer selv. Et klart sentrumsparti skal Venstre fortsatt være.

Publisert 26. september 2020

For Norges eldste parti har det vært et mildt sagt rufsete år når Guri Melby (39) i ettermiddag overtar posten som ny leder i Venstre. Kritiske galluptall, bråk om personprofiler og usikkerhet internt om hvor politikken er på vei, er den nære forhistorien Melby nå skal snu.

– Et tydelig, liberalt parti, er Melbys varsel om hvor ferden går.

Etter Trine Skei Grandes brå avgang i vinter og flombelyst posisjonering fra Abid Q. Raja og Sveinung Rotevatn var det kunnskapsminister Melby Venstres «hodejegere» i valgkomiteen foretrakk.


Melby snakker – her er menyen:

I ettermiddag velges hun av Venstres landsmøte. I dette intervjuet med Vårt Land snakker Melby om:

• Dødshjelp – og sin egen tvil.

• Livssynsnøytrale grep hun kjemper for.

• Hvorfor Venstre hører hjemme i sentrum – ikke på en borgerlig kant.

• Miljøpartiets jakt på Venstres velgere.

ANNONSE
Venstres påtroppende leder vil ta nye grep i livssynspolitikken – og finansieringen av Den norske kirke: – I likhet med andre organisasjoner og sivilsamfunnet, er det ikke uvanlig å kreve en form for medlemskontingent for å utløse statlig støtte, sier Guri Melby. Foto: Erlend Berge
ANNONSE

Et enda mer liberalt parti?

Innsatsen som kunnskapsminister styrket Melby før valgkomiteen landet. Bredt i Venstre så man en statsråd «midt i partiet», løsningsorientert og folkelig.

Men året i forkant farget politikk og fremtidskurs Venstres lederstrid til mer enn personvalg. Mange lag foreslo nettopp Melby i Venstres ledertrio. De håpet at hun kunne rendyrke liberal politikk mer, slik hun hadde spisset den i programarbeid.

– Har de tatt feil eller får de rett?

– Vi skal være et tydelig, liberalt parti. De som ønsker at Venstre skal være det, har gjort riktig med å støtte meg som leder. Det mener jeg. Og det er der Venstre er i dag. Jeg har vært med på å bidra til dette i programprosesser tidligere år, svarer hun.

– Ser du grunner til å gjøre Venstre enda mer liberalt?

– Hvis man da mener at vi skal flytte oss enda lenger i en del politiske spørsmål, så vet jeg ikke om det er behov for det. Det handler om å være tydeligere i de sakene vi allerede står for.


Slik ga hun KrF-ere angst

Ja til altruistisk surrogati? Åpning for at barn kan ha flere foreldre? Utrede former for dødshjelp – eutanasi? I ledelsen for programarbeid senere år har Melby forsvart mange av forslagene. Det har skapt overskrifter i Vårt Land og gitt konservative enklaver av KrF verdiliberal angst.

Men forklaringen hennes har ofte vært: «Verdiavgjørelser må overlates til individet».

– Er din holdning at alle skal få velge alt om liv og død selv?

– Jeg står jo på den linja at i slike verdispørsmål skal beslutninger være opp til den enkelte. Det er en liberaler sin oppgave at du skal kunne gjøre ting folk er uenig i. Det handler om alt fra ytringsfrihet til de mer dypt personlige spørsmål. Som jo abortspørsmålet er, forklarer Melby.

VENSTRES TOPP

Guri Melby er født i Orkdal og er 39 år gammel. Hun kunnskaps- og integreringsminister i Solberg-regjeringen.

Under helgens Venstre-landsmøte overtar hun lederposten etter Trine Skei Grande, som har sittet som leder siden 2010.

Melby har mastergrad i nordisk fra NTNU. Hun er småbarnsmor og bor i Oslo.

Hun møtte fast som vararepresentant på Stortinget, fra Grande ble statstråd i januar 2018. Fra 2013 har hun vært første vararepresentant fra Oslo.

Melby har vært medlem av Venstres sentrale ledelse – sentralstyret – siden 2010. Hun var var byråd i Oslo fra 2013 til 2015.

Hun har også sittet i Orkdal kommunestyre (fra 1999 til 2007) og Trondheim bystyre (2007-2011).

Melby var medlem av det såkalte Stålsett-utvalget, som utredet ny norsk livssynspolitikk.

Dødshjelp:

Dødshjelp – der hun selv er mest i tvil

Men det betyr ikke alt skal være grenseløst:

– En ting er om du skal ha lov til å avslutte livet ditt, en annen ting er om staten skal hjelpe deg til det. Dette er et veldig vanskelig spørsmål – og der jeg selv er mest i tvil. Jeg tør ikke være bastant, enten den ene eller andre veien. I alle debattene vi har hatt om eutanasi, har jeg ikke tatt ordet. Det er fordi jeg synes dette er vanskelig.

– Finnes et noe område der du er blitt mindre liberal på med årene?

– Det tror jeg ikke. Men i en livssituasjon med barn tar andre spørsmål og de nære ting mer av oppmerksomheten min. Jeg mener det samme, men bruker mer tid på andre saker.


Vil ha Venstre som «sentrumsparti»

Melby pekte ikke partiet mot ytterkanter da hun sto foran en klynge pressefolk kort etter at hun ble innstil som leder. Med ord fra en ferdigskrevet papirlapp omtalte hun Venstre som et «slagkraftig sentrumsparti».

– Du plasserer altså Venstre som sentrumsparti?

– Ja, det er det.

«Borgerlig» merkelapp er fremmed

– Mer sentrumsparti enn borgerlig parti?

– Vi kan også bruke betegnelsen borgerlig, særlig når vi sitter i regjering med Høyre og KrF. Men det er også mange i Venstre som opplever denne merkelappen fremmed. De definerer Venstre som et sentrumsparti, nettopp fordi vi på den klassiske aksen faktisk ligger i midten.

Resultatet er ifølge Melby pragmatisk økonomisk politikk. Og at Venstre hverken er for eller mot at private skal utføre tjenester for det offentlige, bare resultatet blir bra. Men det finnes også sterke andre grunner til å bevare sentrumsposisjonen:

Guri Melby varsler at Venstre fremover skal være et «tydelig, liberalt parti». – De som ønsker at Venstre skal være det, har gjort riktig med å støtte meg som leder, sier hun. Foto: Erlend Berge

Ap er ikke attraktivt

– Velgerne befinner seg der – ikke på fløyene. I en tid med stadig mer polarisert debatt mellom høyre-venstre, om klima og innvandring trengs det partier som ikke alltid drar debatten i ytterkant, men vil finne løsninger, sier hun.

– Og kunne samarbeide begge veier?

– I prinsippet. Men nå er vi fornøyd med det samarbeidet vi har med Høyre og KrF i regjeringen. Vi deler mange viktige verdier med dem, og det er derfor enkelt å finne løsninger. Det eneste fornuftige for Venstre nå, er å gå til valg på den regjeringen vi sitter i. Og det er ikke attraktivt å inngå i noe forpliktende samarbeid med hverken Ap eller andre partier på venstresiden akkurat nå.

– Går det noen vei tilbake til Frp?

– De har jo selv forlatt samarbeidet.

Jeg står jo på den linja at i slike verdispørsmål skal beslutninger være opp til den enkelte.

ANNONSE

I sin tid var hun «livssynsarkitekt»

Ti år tilbake havnet Melby i rollen som «livssynsarkitekt». Det var da Stoltenberg-regimet skulle utrede en ny og mer mangfoldig livssynspolitikk. Fra Venstre fikk Melby plass i Stålsett-utvalget. Men da de rødgrønne falt, puttet Høyres nye livssynsminister utredningen om «det livssynsåpne samfunnet» i skuffen.

Noen år senere samlet nettopp Melby og noen partikolleger stortingsflertall med pålegg til regjeringen å hente den opp igjen. Også med Venstres egen livssynspolitikk har hun vært sentral utvikler.

Politikken er blant landets mest livssynsnøytrale: Borgerlig vigsel, nøytrale formålsparagrafer i barnehage og skole og avvikling av helligdagsloven.

– Vi ønsker en livssynsnøytral stat, men det skal også være rom for tro og livssyn. At staten er nøytral, betyr ikke at religion skal være borte fra det offentlige rommet. Det er viktig for oss, forklarer hun.

– At støtten til Den norske kirke skal definere hva andre får, er neste brikke vi bør gjøre noe med, sier Guri Melby. Foto: Erlend Berge

Hyller friere livssynspolitikk

Melby sier at Venstre «står støtt» bak den nye tros- og livssynsloven som Stortinget vedtok i vår.

– Hvor vil du som Venstre-leder flytte livssynspolitikken?

– Her tar forandringer tid, det erkjenner vi. Om vigselsretten er det jo gjort endringer og mange lokalpolitikere vier folk. Det er kjempebra. Terskelen for at folk skal få gifte seg på et livssynsnøytralt sted, er også senket. Det er en seier. Finansieringssystemet for tros- og livssynssamfunn er bedret, men det er fortsatt en vei å gå, svarer Melby og gir et fremtidsvarsel:

– At støtten til Den norske kirke skal definere hva andre får, er neste brikke vi bør gjøre noe med. Vi må finne en mer fremtidsrettet finansiering av tro og livssyn. Steg ble tatt i vår, men det er en vei å gå.


Ønsker medlemskontingent for trossamfunn

– Bør trossamfunn betale mer selv?

– I likhet med andre organisasjoner og sivilsamfunnet, er det ikke uvanlig å kreve en form for medlemskontingent for å utløse statlig støtte. Jeg mener vi må vurdere dette for tros- og livssynssamfunnene.

Hun ønsker også å få endret formålsparagrafene for barnehager og skoler.

– Det er viktig at dette er livssynsnøytrale arenaer. Barn skal lære om tro og livssyn, men arenaen skal være nøytral.


Ville ta fra KrF eierskap

KrF har «dominert familiepolitikken for lenge» – Venstre må ta «mer eierskap». Det var ordene fra Melby etter at partner KrF hadde vekslet inn 1.500 kroner i økt kontantstøtte etter budsjettkampen for fire år siden. Det var murring i deler av Venstre. For partiet hadde alt vraket kontantstøtten. Partiet vil omgjøre den til «ventestøtte».

– Hva slags eierskap bør dere ta på bekostning av KrF?

– Den beste måten vi kan få satt vårt stempel i familiepolitikken på, er ikke å kjempe ned KrFs gamle seire, men å få frem våre egne satsinger, svarer Melby.

Disse handler om barnehager, skoler og SFO – og gi dem «et kvalitetsløft». Det siste er ifølge kunnskapsminister Melby også nøkkelen til at barn starter med «et likt utgangspunkt» på skolen.


Inn i politisk slagmark: Oppvekstpolitikk

I pressen har Melby varslet at å kjempe frem bedre hverdagsløsninger for familiene, er noe hun vil prege Venstre med. Men oppvekst er politisk slagmark. Der jakter «alle» – ikke minst Ap og Høyre – velgere. Vedtar Høyre også kontantstøtten bort, kan alle tre virke likere.

– Kan det ikke da bli trangt for Venstre i det politiske rommet?

– Nei, for her er det jo forskjeller. Venstre tar valg – og satser på spissede ordninger. Ap vil derimot ha universelle løsninger: Gratis barnehager og gratis SFO for alle i første klasse. Det er en milliardreform de ikke får gjennomført. Venstre har derimot sørget for at lavinntektsfamilier får gratis barnehageplasser og prioritert de som trenger det mest.


«Vestlands-Venstre» skrumper – hva vil hun gjøre?

Melby arver lederposten i et parti der det har gått utforbakke med velgerne i områder der det sentrumsorienterte «Vestlands-Venstre» hadde sterke røtter. Ved lokalvalget i fjor var tilbakegangen i flere småkommuner sterk.

– Hvordan kan du gjøre dagens Venstre mindre fjernt for disse velgerne?

– Vi har ikke hatt større tap i distrikter enn byer. Men tilbakegangen i striper langs kysten, må vi ta på alvor. Mitt inntrykk er at velgerne her er opptatt av de samme sakene som folk i Oslo. Men vi har kanskje ikke vært tydelige nok om hvilken rolle distriktene har i den grønne omstillingen. At dette ikke gjøres i hippe gründerbedrifter i Oslo, men at også industrien langs kysten spiller en viktig rolle.

– Kan det ha oppstått et kulturgap mellom partiet i liberale byer og hverdagen i distriktspartiet?

– Den spenningen finnes også i de fleste andre norske partier. Min oppfatning er at den ikke er større i Venstre. Vi må ha rom for den, for Norge er forskjellig. Men vi må unngå å bli et parti spisset rundt enkelte regioner og være relevante for hele landet.


Miljøparti presser på – Melbys mottrekk

Når Melby tar over, utfordres Venstre blant miljøvelgerne: Miljøpartiet De Grønne (MDG) har spist seg innpå i valg, mens Venstre i syv år har kjempet om grønne kompromisser med Høyre – og spesielt Frp.

Mens Venstre har hatt ansvar, har MDG blitt stemme for de unge, utålmodige i klimaspørsmålet. Venstre har ikke grønt eierskap alene lenger.

– Hvordan skal dere klare å vinne tilbake unge klimavelgere?

– Mitt inntrykk er ikke at vi konkurrer så mye. Både MDG og Venstre gjør det bra blant unge. Men ambisjonen bør være å ta flere av dem. Hovedforskjellen mellom oss og MDG er at vi faktisk får gjennomført grønn politikk som virker.


Dette tror hun kan bli oppsiktsvekkende

– Det vil jo MDG være uenige i?

– Nasjonalt har utslippene gått ned fire år på rad. Det er stor sjanse for at Sveinung Rotevatn blir den første klima- og miljøvernministeren som faktisk når de norske utslippsmålene. Det har ingen før ham gjort. Og det er ganske oppsiktsvekkende. Da jeg var byråd i Oslo, gikk utslippene ned. Nå går det opp, lokalt. For å få ting til å skje, går jo veien gjennom kompromisser. Det er den eneste måten å endre på.

Melby føler seg sikker på at partiets grønne innsats etter hvert vil vekke velgere. Og hun spår et løft, fordi mer klassisk naturvern har medvind:

– Blant mer voksne velgere øker dette engasjementet. Tap av natur er noe folk i min aldersgruppe nå oppdager, for naturen har endret seg fra tiden man vokste opp i. De ser hvor dramatisk dette er. At flere da vil stemme på grønne partier, er jeg overbevist om, sier Melby.

Guri Melby plasserer Venstre som «sentrumsparti». Hun mener mange i Venstre opplever merkelappen borgerlig som «fremmed». Foto: Erlend Berge

Les også