Les alt for bare 10 kr!

Teaterprotesten endret loven og skapte KrF

'Ways of seeing' er ikke det første teaterstykket som skaper dramatikk langt utenfor scenen. Men få kan måle seg med 'Guds grønne enger'. Bli med tilbake til 1930-tallet. På rollelisten står Arnulf Øverland, en NS-biskop, partigründer Anders Lange, og til slutt også Alf Prøysen.

Publisert 26. september 2020

8. mai 1933 skulle de folkevalgte omsider få se det omstridte teaterstykket med egne øyne. På første benk i Nationaltheatret satt statsminister Johan Ludwig Mowinckel, i salen var også kirkeministeren og flere statsråder i Venstre-regjeringen. Her var også jusprofessorer og avisredaktører, men ingen vanlige publikummere.

Da teppet falt og forestillingen var slutt lød applausen.

Dagen derpå prydet saken aviser over hele landet. I den kristne avisen Dagen lød tittelen: «Den lukkede opførelse av Guds grønne enger fikk demonstrativt bifall».

Klappingen var dråpen som fikk begeret til å renne over for ledere i den kristne lekmannsbevegelsen, de som til nå hadde tviholdt på støtten til Venstre. Så var ikke dette deres parti likevel. 

Fire måneder senere var Kristelig Folkeparti født.

Harmløst?

For tiden spiller teaterstykket Ways of seeing en viktig rolle i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen. Men det er ikke første gang et stykke som ytterst få har sett, har skapt dramatikk langt utenfor scenen.

Selv om knapt noen hadde sett det, skapte teaterstykket Guds grønne enger så kraftig politisk storm, at det førte til at Norge fikk ny blasfemiparagraf og at partiet KrF ble skipet. Og skal vi tro idéhistoriker Haakon Bekeng-Flemmen vitner saken om dype forandringer i selve tankesettet blant nordmenn: Om hvordan vi oppfatter religion – og hvordan vi forventer at staten verner oss mot krenkelser.

Nylig forsvarte han en doktoravhandling, der han undersøker hvorfor Guds grønne enger fikk så stor sprengkraft, og ikke minst hvilke konsekvenser dette fikk.

– Men for oss virker dette teaterstykket trolig helt harmløst, medgir Bekeng-Flemmen.

– Kort fortalt handler det om historier fra Det gamle testamentet, slik de utspiller seg i hodet på ei afroamerikansk jente på søndagsskolen i Louisiana. Den lille jenta sitter der og lærer om Noa og andre skikkelser, og etter tur dukker figurene opp på scenen – slik hun ser dem for seg – alle som svarte sørstatsamerikanere.

Så hva skjedde egentlig?

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også