Les alt for bare 10 kr!

Krigsseilerbarna forteller

15 samtaler med krigsseilerbarn er samlet i boka «Det var hjem vi sjøfolk skulle». Her er et utvalg sitater fra de femten samtalene.

Publisert 16. september 2020

Anne-Line Henriksen

f. 1960 i Strasbourg, Frankrike

Far: Kaare Henriksen, f. 1920 på Lyngør i Dypvåg, d. 1975

Stilling i uteflåten: andrestyrmann

En vegg falt

«Det jeg tenker på, er todelt. Smerten ved å miste min far da jeg var fjorten og et halvt, var så stor, da ramla en vegg ut av livet mitt. Det var en veldig sårbar tid, og det var ikke noe hjelpeapparat rundt oss. Jeg hadde også en mor som ramla sammen, og små søsken som jeg måtte ta meg av.»

Bjarne Fløystad

f. 1948 i 
Kristiansand

Far: Anders Fløystad, f. 1920 på Hisøy i Arendal, d. 1991

Stilling i uteflåten: motormann, telegrafist

Fra raseri til sorg

«Det har endra seg fra raseri til sorg. Da jeg var liten, var det mye raseri og fortvilelse fra min side overfor han. Men da jeg ble eldre og begynte å skjønne hva dette handla om, må jeg si at det kan jeg nesten ikke tenke på, og nesten ikke snakke om, når jeg ser for meg bildet av den ungdommen, og hva som skjedde med han. Du ser det på meg, jeg blir så berørt av det at det er overveldende. Det har også med å få egne barn å gjøre, ikke sant?»

LES OGSÅ: Intervju med forfatteren av samtaleboka med 15 krigsseilerbarn 

ANNONSE
Anne-Line Henriksen
Bjarne Fløystad
ANNONSE

Stein Olav Løyning-Narvesen

f. 1953 i Arendal

Far: Olav Narvesen, f. 1922 i Arendal, d. 1997

Stilling i uteflåten: motormann

Unge gutter også i dag

«Uten overhodet å ta stilling til innvandringsspørsmål, tenker jeg noen ganger på disse unge guttene som kommer fra Syria og Afghanistan og hvor som helst, seksten, sytten år gamle og enda yngre, mange av de har òg vært aktive i krig og sett krigshandlinger – jeg tenker ofte på hva det har gjort med de.»

«Det var også en periode i livet mitt da det gikk inn på meg at hele krigsseilerstanden nærmest ble framstilt som mennesker det ikke var skikk på.»


Stein Olav Løyning-Narvesen

Kathleen Løvdal

f. 1946 i Kristiansand

Far: Thorleif 
Aslesen, f. 1920 i Brevik, d. 1979

Stilling i 
uteflåten: 
matros, skytter

Fant ikke rett ord

«Han var ikke mye hjemme, for han var jo på sjøen. Men jeg var veldig flau over han. Da jeg hørte deg på fredagslunsjen på biblioteket, og du sa at du hadde skamma deg over faren din som barn, da kjente jeg igjen den følelsen. Men jeg fant ikke det ordet som beskrev det, før du sa det: skam.»

Kathleen Løvdal

Siri Aasheim

f. 1958 i Arendal

Far: John Karlsen, f. 1913 på Tromøy i Arendal, d. 1982

Stilling i uteflåten: tredje- og 
andremaskinist

Stengte døra

«Det var liksom et forbudt tema for jeg hørte at han skreik, og så blei jo jeg redd, og så lurte jeg på hva som skjedde, og så gikk jeg inn på soverommet og spurte hva det var, og da reagerte han med sinne, og så fikk jeg juling. Kanskje det var fordi han følte han blei for blottstilt – jeg vet ikke.»

«Egentlig følte jeg litt bitterhet på vegne av min far. For han var jo ganske bitter når det gjaldt Nortraship-fondet, og den medaljen som han fikk da han levde, den ville han bare kaste. 

«Han syntes det var forferdelig at de ikke hadde fått noen oppreisning før. Men jeg har lagt det i et skap og stengt døra.»

Siri Aasheim
ANNONSE

Frank Thorsen

f. 1947 i Larvik

Far: Johan Thorsen, f. 1909 i Larvik, d. 1971

Stilling i uteflåten: motormann

Mor tok støyten

«Utad så det bra ut, men etter som årene gikk, forsto vi at ikke alt var helt bra med pappa. Jeg var ikke klar over det, men da broren min, Henning, kom hjem fra sjøen noen måneder før pappa døde, så han de nervetablettene som han tok, og det var sterke greier – for å få sove og i det hele tatt.»

«Det var mest på nettene han hadde mareritt. Var gjennomvåt av svette. Og da var det mora mi som tok støyten. Hun var bufferen.»

«Pappa var skuffa, men ikke bitter, og jeg trur det var fordi han hadde overlevd krigen. Frank, broren hans, overlevde jo ikke. Jeg trur gleden over å ha overlevd og ha kommet hjem var viktigere for han enn å gå rundt og være bitter.»

Frank Thorsen

Marie Tveiten

f. 1947 i Arendal

Far: Christen Gunerius Andersen, f. 1912 på Hisøy i Arendal, d. 1972

Stilling i uteflåten: førstestyrmann

Satte lokk på

«Jeg var jo klar over at han hadde lidd under krigen, men jeg tror vi ungene satte lokk på vanskelige ting, akkurat som de voksne. Det blei ikke snakka om det hjemme, ikke i familien, ikke noen steder.»

«Vi merka aldri at hun var irritert eller kom med noen bebreidelser. Det var en rolig tone hjemme også når pappa hadde sine problemer. Egentlig henger vel det sammen med den tryggheten vi hadde før pappa kom hjem, den tok mamma med videre også etterpå.»

«De hadde gjort en innsats, og de fikk sjokk, rett og slett, over ikke å få noe oppmerksomhet. Så var det Nortraship-saken, og sinnet i kjølvannet av den, som gjorde at de stengte enda mer igjen. Og da det endelig utpå seksti-tallet begynte å bli snakk om å hedre krigsseilerne, var det gått så lang tid at jeg tror ikke de orka å grave i det der.»

Marie Tveiten

Aksel Ongre

f. 1934 i Skjoldehamn på Andøya i Vesterålen

Far: Rolf Emanuel Hansen, f. 1904 i Oslo, d. 1993

Stilling i uteflåten: andremaskinist

Ingen møtte opp

«Og mens mange hadde fått krigsmedaljen og deltakermedaljen tilsendt i en grå konvolutt, skulle det nå være en utdelingsseremoni. I Moss, hvor mine foreldre bodde da, var det atten krigsseilere som skulle ha den. Men av disse var det bare én som var i live, og det var far. Han nærmet seg syvogåtti år og var mentalt og legemlig så svekket at han ikke kunne møte opp.»

«Hvis han hadde fått de pengene da han ble gående arbeidsledig etter krigen, ville han jo hatt et par industriårslønner å leve av etter datidens målestokk. Så det var han veldig forbitret over. Det ble han ikke ferdig med. Og da han fikk ex gratia-utbetalingen i 73, ville han ikke ha pengene.»

Aksel Ongre

David Stamnes

f. 1946 i Belfast, Irland

Far: Ingvald Meier Stamnes, f. 1912 
i Flatanger, d. 2006

Stilling i uteflåten: tredjemaskinist

Fra mai 1941: sersjant i Det norske flyvåpenet

En fantastisk far

«Ja, nå hadde han overlevd to forlis, og det fikk holde. Så han meldte seg til Flyvåpenet, og han ble ganske fort tatt opp, men gikk inn i den hemmelige tjenesten deres. Det vil si at han ble brukt som kjentmann for angrep på norskekysten og fulgte med en del britiske fartøyer.»

«Han var en fantastisk far, og jeg ble en pappagutt. Så vi hadde det veldig fint. Men når vi kom inn på dette med krigen og hans opplevelser, da husker jeg han sa at dette skal ikke du høre.»

«Egentlig skulle jeg bli flyver. Men det nekta min far meg, det spolerte han.»

«Han ville ikke at jeg skulle oppleve noe av det han opplevde. Jeg fikk snakka med han om det da han lå på dødsleiet.»

David Stamnes

Søren Christian Christensen

f. 1946 i Arendal

Far: John Christian Christensen, f. 1914 på Hisøy i Arendal, d. 2006

Stilling i uteflåten: andre- og førstestyrmann

Stolt av faren min

«Jeg har tenkt på det uttrykket de brukte før - de sa: Han var ute under krigen. Nå sier vi: Han var krigsseiler. «Ute under krigen», det betydde på en måte at de ikke var med. Å være ute er liksom negativt i forhold til det å være inne. Det kan i hvert fall oppfattes sånn.»

«Og jeg kan jo si nå at jeg er stolt av det min far var med på under krigen. Men det er en stolthet som er kommet etter hvert. De seinere åra har det gleda meg veldig at handelsflåtens innsats er blitt mer kjent, og at det er mye større forståelse for hva det betydde at de båtene seilte. Heldigvis blei min far så gammel at han fikk oppleve at den utviklingen kom, med mer forståelse.»

Søren Christian Christensen

Aud Steier Griem

f. 1947 i Drammen

Far: Eilif Gunvald Steier, 
f. 1908 på Bragernes i Drammen, d. 1965

Stilling i uteflåten: førstestyrmann

Mye alene

«...det skrev jeg da jeg var så sint på ham i terapien: Du mestret tyfoner og alt mulig, men en egenrådig kone og to barn, det greide du ikke!»

«Vi opplevde ikke det som noen heder at han fikk de medaljene så lenge etter.»

«Like før hun døde, sa hun: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli så mye alene. Hennes skjebne ble å være mye alene. Men mor var en stolt og bestemt dame og skulle ha seg frabedt at noen syntes synd på henne.»

Aud Steier Griem

Kirsten Christensen

f. 1949 i Arendal

Far: Erling Nordkvell Christensen, f. 1905 i Risør, d. 1975

Stilling i uteflåten: førstestyrmann, skipsfører

Et voldsomt liv

«Jeg spurte min far en gang om ikke han kunne fortelle fra krigen. Jeg var så liten da, jeg hadde ingen forståelse av hva han hadde vært gjennom, men da sa han: Det må du aldri spørre din far om, jenta mi! Det har du ingenting med! Det skal ikke snakkes om! Det har vært et helvete, ferdig med det!»

«Og det var forferdelig, fra de ble torpedert i 1942 og til han lukka sine øyne. Det var et voldsomt liv, mest på vondt, men selvfølgelig gode ting innimellom. Og han og mamma, de ble jo skilt.»

«Pappa døde i 1975, og han fikk verken penger eller medalje mens han levde.»

«Hvis mamma og pappa hadde levd i dag, hadde jeg nesten tatt kvelertak på dem, for å få dem til å si noe.»

Kirsten Christensen

Vigdis Othelie Christensen

f. 1956 i Arendal

Far: Erling Nordkvell Christensen, f. 1905 i Risør, 
d. 1975

Stilling i uteflåten: førstestyrmann, skipsfører

Datidas valium

«Da husker jeg spesielt én natt da han hadde voldsomt mareritt. Jeg våkna av det. Han ropte: Jesus, Jesus! Og skreik veldig høyt, som om han var redd for å dø.»

«Jeg følte en voldsom kjærlighet til han, og så hadde jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke hadde vært i begravelsen. Jeg fikk liksom ikke sagt adjø. Og en natt våkna jeg og savna han så enormt, jeg kjente at jeg hadde lyst til å gi han en klem, bare holde rundt han.»

«Men jeg har følt et veldig sinne også. Ikke mot min far, men mot krigen som tok han fra meg. Det er den som er skyld i at jeg ikke har hatt noen pappa.»

Vigdis Othelie Christensen

Asgerd Kildahl

f. 1936 på Eidbo i Dypvåg

Far: Hans Sverre Hansen, f. 1895 på Eidbo i Dypvåg, d. 1940

Stilling i uteflåten: skipsfører

Far kom ikke hjem

«Der satt mamma og renset fisk. Mamma som satt litt bøyd, og som ikke reiste seg. Hun ble sittende. Og den ryggen – jeg ser den for meg den dag i dag. Og da løp jeg opp i huset og tok bildet av min far og krøp opp i en stol og gråt. Da skjønte jeg at alt ble annerledes fra nå av.»

«Og da visste jeg – og jeg tror det var bevisst – at de to kusinene fikk fedrene hjem.»

«Jeg har vært stolt av min far. Jeg tror i grunnen jeg har vært det siden minnestøtten i Dypvåg ble avduket 7. juni 1949, med navnene på de omkomne krigsseilerne fra 2. verdenskrig.»

Asgerd Kildahl

Sylvia Brandsnes Løvrak

f. 1950 i Kristiansand

Far: Søren Karl Brandsnes, f. 1920 i Sør-Audnedal, d. 2017

Stilling i uteflåten: matros, skytter

 

Stolt av mamma òg

«Han skjønte nok ganske tidlig at det å fortelle var en måte å bearbeide egne problemer på, samtidig som det bidro til økt interesse og forståelse i sam-
funnet.»

«At de som hadde vært ute og gjort en sånn jobb i alle de årene, skulle komme hjem og oppleve at det ikke var noen som skjønte hva de hadde bidratt med, det syntes han var ille.»

«Men jeg må jo si til slutt at jeg er så stolt av mamma òg. Hun var en god støttespiller for pappa. Hun skal ha æren for mye! Hun har vært sterk.»

Sylvia Løvrak

Les også