Ombud: Barn fikk mobbepause da Norge koronastengte

Da landet stengte i mars, slapp barn å møte mobberne på skolen. For mange har det vært vanskelig å komme tilbake, forteller mobbeombud Kaja Vintervold Asmyhr.

Reportasje

For mange barn som blir mobbet har det vært vanskelig å komme tilbake på skolebenken. Andre opplever at den nye strukturen med smitteverntiltak gir mer trygghet enn før.

– For en del barn krever det massive krefter og mot å gå på skolen hver dag, siden de møter et minefelt av utfordringer knyttet til mobbing. De går i konstant beredskap i frykt for krenkelser. Da korona kom og skolene stengte, ble mange av disse enormt lettet, sier mobbeombud i Vestfold og Telemark, Kaja Vintervold Asmyhr.

Hun forteller at mange som ble mobbet fikk slappe av og hvile i koronatiden.

– Foreldre forteller oss om barn som blomstret, mestret skole bedre og lettere deltok i sosiale begivenheter. Mobbingen som hadde tatt alt fokus, ble satt til side og barna kunne konsentrere seg om andre ting.

Vintervold Asmyhr synes det er fryktelig trist at det skal være en lettelse å slippe å være på en av de viktigste arenaene i et barneliv.

Åpnet opp for raskt

Da skolene skulle åpnes igjen på vårparten, fikk skolene beskjed om det på en fredag. Påfølgende mandag startet de fleste opp. Mobbeombudet ser at mange barn som blir mobbet fikk for dårlig tid til å forberede seg til å gå tilbake til skolen. De rakk ikke å bli trygge på skolen igjen.

– Disse barna hadde trengt å snakke med læreren sin for å bli trygget og hørt at de ikke er glemt. For de fleste ble det ikke tid til det, før de måtte tilbake.

Asmyhr forklarer at det er viktig å inngå avtaler med de mobbede barna, slik at de føler seg trygge.

«Mikkel» (14)

«Mikkel» skjulte mobbingen. Nå vil han ikke tilbake på skolen.

For «Mikkel» (14) år var det deilig da skolen stengte i mars - han fikk endelig rom for å hvile og ta en pause. Mobbingen begynte med små kommentarer om utseende og at han var tykk, da han gikk på fjerde trinn.

I gymtimene begynte mange å stirre og le. Etter gymmen satt de andre på benken og ventet på at han skulle kle av seg. Så lo de. Etter hvert begynte de å dytte, peke og kommentere.

Ville gjøre seg usynlig

«Mikkel» forsøkte å gjøre seg usynlig. Han skulket gymmen, låste seg inne på do i friminutt og trakk seg vekk fra andre.

På ungdomsskolen ble det bare verre. Hver dag ble en kamp, og Mikkel var redd og stressa.

Foreldrene forteller at han var sint og oppfarende hjemme. De ble bekymra og kontakta skolen, men det var ingen hjemme eller på skolen som visste om den egentlige grunnen til at han var så frustrert. Mikkel var god på å skjule mobbingen.

De kan kjenne på ensomhet og alenefølelse.

—   Kaja Vintervold Asmyhr

Da skolen stengte var det en lettelse

Det eneste «Mikkel» kjente på da skolen stengte i mars, var lettelse. Det var en befrielse å ikke måtte møte de andre elvene.

Foreldrene forteller at han ble roligere hjemme og det eksplosive sinnet forsvant.

Da det enorme stresset fra mobbingen ble borte, klarte «Mikkel» å snakke om det som hadde vært så vanskelig. Da ble de mulig for foreldrene og skolen å ta tak i situasjoner og finne løsninger.

Likevel har det vært for utrygt for «Mikkel» å komme tilbake på skolen. Han er foreløpig mye hjemme. Selv om det jobbes med tilbakeføring, så er det en krevende jobb.

«Mikkel»  er et konstruert barn, men han er konstruert på bakgrunn av henvendelser til mobbeombudet i Vestfold og Telemark våren 2020.

---

Mobbing blant unge

  • Med mobbing menes gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg, ifølge Utdanningsdirektoratet.
  • På Elevundersøkelsen fra 2019 var det over 450.000 elever som svarte, hvor 6 prosent svarer at de blir mobbet.
  • Forskning viser at gutter både mobber og mobbes i mer omfattende grad enn det som gjøres av og overfor jenter.
  • Det finnes ingen nasjonal oversikt på hvor mange som blir mobbet i skolen, med unntak av Elevundersøkelsen.
  • Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange som har opplevd å bli mobba under koronapandemien, selv om Mobbeombudet har mottatt flere henvendelser under nedstengningen.

---

«Ikke stopp med arbeidet når skolene stenges»

Av erfaring vet ombudet at det er nødvendig å jobbe kontinuerlig med disse barna.

– Både familier og skoler syntes det var deilig å slippe å jobbe med dette da skolene var stengt, men i realiteten har det ikke skjedd noe i mobbesakene da de var borte. Det har gjort det vanskelig for disse barna å komme tilbake, siden mobbingen gjerne bare fortsetter der den slapp.

– Jeg og andre ombud har forsøkt å si til skolene «ikke stopp med arbeidet når skolene stenges, fortsett å ha dialog med disse barna og sett inn tiltak – også på digital skole». Noe av det viktigste for barna som blir mobbet er at de har voksne rundt seg, som de er helt sikre på at bryr seg om dem.

Asmyhr utdyper at mobbeofrene allerede har en stor avstand til skolen.

– De kan kjenne på en ensomhet og alenefølelse. Hvis de voksne ikke har kontinuerlig dialog, mister barna det trygge ankeret de har til skolen.

• NRK Nyhetsmorgen hadde en reportasje 27. august, da tematikken om mobbede barn i korona-tiden ble tatt opp. Det kan du se klipp av her.

For en del barn krever det massive krefter og mot å gå på skolen hver dag, siden de møter et minefelt av utfordringer knyttet til mobbing.

—   Kaja Vintervold Asmyhr

Holde kontakt med barna

– Hva kan dere lære av denne situasjonen?

– Senere kan det være andre grunner enn korona som gjør at barn blir borte fra skolen en periode. Da er det viktig at vi har lært at vi aldri må slippe tak i arbeidet som sikrer at disse barna får det bedre, selv om de ikke er fysisk til stede på skolen.

Mobbeombudet trekker frem at skolene har fått større digital kompetanse som et positivt læringspunkt, siden barn som er borte fra undervisningen nå kan delta i undervisningen.

Gul beredskap

Asmyhr mener at gul beredskap i skolen også har positive trekk for en del barn som blir mobbet.

– Med kohorttenking er det færre elever i hver gruppe. Den samme voksne følger barna gjennom dagen, og de oppholder seg på et avgrenset område, hvor det alltid er voksne. Det kan høres rigid ut, men det gir en stram struktur hvor de voksne har bedre oversikt og lettere ser hvilke utfordringer barna står i. Det gir mer trygghet for barna som blir mobbet.

Noe av det viktigste for barna som blir mobbet er at de har voksne rundt seg, som de er helt sikre på at bryr seg om dem.

—   Kaja Vintervold Asmyhr

«Lea» (12)

For «Lea» (12) sin del har det vært bedre å komme tilbake på skolen etter nedstengingen.

Hun har lenge følt på at de andre i klassen helst ikke vil være sammen med henne.

«Lea» forteller at klassekameratene alltid har vært hyggelige og inkluderende når de voksne er til stede, men så fort de snur ryggen til blir det markert at det ikke er på ekte.

Både foreldrene og lærerne har visst at «Lea» er ensom. Men det var vanskelig for de voksne å se de små, ekskluderende signalene de andre i klassen sendte. Kanskje hun bare misforstod?

De foreslo at hun bare skulle være mer frempå. «Lea» forteller at hun forsøkte det, men at det ikke hjalp.

Klassekameratene har alltid vært hyggelige og inkluderende når de voksne er til stede, men så fort de snur ryggen til blir det markert at det ikke er på ekte.

—   «Lea» (12)

Følte seg betydningsløs 

Utestengingen ble desto tydeligere da skolen stengte ned.

«Lea» forteller at det var vondt å se bilder av at de andre hadde hverandre som «korona-venner» og kommenterte at de savna hverandre. Hun følte seg usynlig og uten betydning.

Da skolen åpnet igjen, ville hun ikke tilbake. Men i den nye skolehverdagen, med mindre grupper og samme lærer hele dagen, forteller læreren at han kom tettere på elevene. Han begynte å se mønstrene «Lea» hadde beskrevet.

Å bli trodd

Skolen satte i gang med tiltak for inkludering og holdninger. «Lea» opplever nå god støtte hos de voksne – de ser og forstår, og hun merker gradvis endring.

Selv sier «Lea» at det aller viktigste faktisk var å bli trodd.

«Lea»  er et konstruert barn, men hun er konstruert på bakgrunn av henvendelser til mobbeombudet i Vestfold og Telemark våren 2020.

– Voksnes må gjøre seg tilgjengelige

– Hva kan barn og voksne som møter mobbing gjøre nå?

– Å stoppe mobbing starter med at barn må si fra, og da må voksne gjøre seg tilgjengelige, være tilstede og fange opp signal, sier mobbeombud Asmyhr.

Hun oppfordrer voksne til å være nysgjerrige og spørre hva som skjer, uten å være pågående.

– Ofte får en ikke et sant svar med en gang, men en må fortsette å være undrende og inviterende. Ansvaret for at barn skal klare å si fra, ligger hos de voksne og hvordan de møter ungene.

– Hvem er de voksne barna kan si fra til?

– Det velger barna selv. Det kan være en voksen de er trygg på, for eksempel foreldre, en tante, en lærer eller storesøsken. Det finnes barn som har vonde hemmeligheter, og det skal de ikke stå alene med.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje