Les alt for bare 10 kr!

Bruk munnbind eller gå i fengsel. Harde fronter om ansiktsmaske for 100 år siden

Tusener har protesteret mot ansiktsmasker under korona-pandemien. Men også under spanskesyken for hundre år siden var det håndgemeng og protester.

Publisert 09. september 2020

Juli i år: USA opplever at folk går i demonstrasjon for å protestere mot påbudet å bruke ansiktsmasker. «Masker er et verktøy for å spre frykt», sies det.

August i år: I Frankrike tilkalles opprørspolitiet i Marseille for å håndheve påbudet om å bruke ansiktsmasker.

August i år: 17.000 protesterer i Berlin mot å bruke munnbind og ansiktsmasker. Hundrevis blir arrestert i også senere demonstrasjoner. «Masker gjør oss til slaver», sies det.

Historien gjentar seg: Den samme typer protester skjedde under spanskesyken for hundre år siden. 

Gud spilte en rolle da, mente noen.

Ikke spytt på gulvet

Den ekstremt dødelige influensapandemien tok livet av rundt 50-100 millioner mennesker verden over.
I USA døde rundt 670.000, og aviser og nyhetsmeldinger fra den gang forteller at da som nå kranglet folk om det var nødvendig å bruke munnbind for å beskytte seg selv og andre.

Da viruset spredte seg over det amerikanske kontinentet fra januar 1918, var USAs Røde Kors aktive for å få folk til å bruke munnbind. I annonser forklarte de hvordan man kunne lage dem selv hjemme med gasbind og bomullstråd.

LES OGSÅ:

 Trine (42) spør Samlvspanelet: «Hva kan gjøres for å bevare familielivet, når depresjon preger samlivet?»
Medlem av «Smiths venner»: «Det er fortsatt manglende ytringsfrihet blant medlemmene»

Myndighetene sa det samme som de sier i dag. I aviser og på plakater var det klare oppfordringer: Vask hendene, unngå overfylte togvogner, host eller nys inn i et lommetørkle.

Dessuten ble det henstilt til ikke å spytte på gulv eller fortau.

ANNONSE
ANNONSE
Pasienter smittet av spanskesyken ligger på et midlertidig sykehus i Fort Riley, Kansas. Foto: Scanpix/AP

Å dekke til ansiktet var ikke bare helse, men også et tegn på patriotisme. 

Over hele USA ble folk innprentet med at det å bruke munnbind var en samfunnsplikt.

Den første verdenskrigen gikk mot slutten, og ved å bruke munnbind skulle folk flest beskytte de amerikanske troppene mot flere dødelige utbrudd.

– Det er fornuftig og patriotisk, uansett hva du selv mener, sa ordføreren i Oakland.

– Den kvinne eller det barn som ikke vil bruke maske nå, er en farlig unnasluntrer, uttalte Røde Kors.

I løpet av høsten 1918 stengte skoler, teatre, kinoer, barer, restauranter i flere amerikanske byer.

I oktober ble det påbudt å bruke maske blant annet i San Francisco.

Påbudet ble for noen et symbol på det mente var myndighetens overdrevne innblanding i folks privatliv.

Det var underskriftskampanjer, protester, slåsskamper og arrestasjoner. En mann ble også skutt av politiet.

– De færreste var motstandere, men de var synlige, sier Howard Markle, historiker og forfatter til New York Times.

24. oktober 1918 ble en lokal Røde Kors-leder intervjuet i avisa The Chonicle.

– For en uke siden ville jeg ledd av tanken på å bruke maske. Jeg ville være uavhengig og tenkte ikke på at at prisen for uavhengighet er andres liiv, sa han.

Ble kalt «den maskerte byen»

Avisa kommenterer at fire av fem brukte maske allerede før det ble påbudt, såpass at  San Francisco ble kalt den «maskerte byen».

Men hvordan amerikanerne brukte ansiktsmasker skapte bekymring blant helsepersonell også da. Her i Norge har helsemyndigheter advart at feil bruk av maske under Covid-19 kan virke mot sin hensikt. 

Det la leger merke til også i 1918 . Øre-nese-halspesialisten Dr John J. Kayle uttalte i et intervju med Los Angeles Times:

– Jeg observerte en kvinne på en restaurant i dag, hun bar maske, men nå og da tok hun hånden mot ansiktet og rotet med masken.

En annen lege sa at han hadde sett det samme: Masker som henger rundt halsen en stund, før de tar den på, og da har de glemt alle «bakteriene som kan henge rundt i klærne».

Det var vanskelige tider for barberere og andre butikkeiere. Foto: Wikimedia commons
Noen barberere tilbød derfor utendørs behandling. Foto: Centre for Disease Control and Prevention (CDC)
ANNONSE
En trikkekonduktør i Seattle, Washington stopper en passasjer uten munnbind. Foto: : Wikimedia Commons

Den kvinne eller det barn som ikke vil bruke maske nå, er en farlig unnasluntrer

Det var høylydt og synlig motstand også. I San Francisco ble «mask-slackers» arresterte i hopetall. Blant annet menn som hadde maska hengende rundt haken, mens de røykte pipe eller sigar. Slacker er en unnasluntrer.

Motstandernes argumenter var at det var uhygienisk, at maskene ikke virket – og ikke minst var de en trussel mot folks rett til å bestemme selv. 

Det var dessuten vanskelig å røyke, og enkelte klippet derfor et hull til sigaren i maska.

Hundrevis ble arresterte og satt i fengselsceller for å ha «forstyrret lov og orden». 

1000 mennesker arrestert de to første ukene av munnbind-påbudet i San Francisco.

Fengslene ble så fulle at det bare var «ståplass» igjen. Straffen var bøter eller fengsel fra 8 timer til ti dager. Pengene fra bøtene gikk rett til Røde Kors.

Noen hendelser var mer voldelige enn andre. 

Smeden James Wiser stilte seg på et gatehjørne i San Francisco uten maske, og prøvde å få andre til å ta av seg sin. En som jobbet for helsemyndighetene prøvde å stoppe ham, og skjøt mot smeden og noen andre. Ingen ble drept i hendelsen.

Folk i kø for å få utdelt masker i San Francisco i 1918. Foto: Hamilton Henry Dobbin, via California State Library

Etter fire uker ble påbudet opphevet, og folk feiret  med å rive av seg maskene og kaste dem på gata. Kirkeklokkene ringte,  kunder strømmet til kafeer og teatre, nå kunne de begynne å leve som normalt igjen.

Men det tok ikke lang tid før en ny – og verre- smittebølge traff. 

Det fikk myndighetene i California og andre steder i USA, til å stramme grepet nok en gang. Mot slutten av 2018 var tallet på døde minst 244.68 i USA, de fleste hadde bukket under for pandemien i årets siste fire måneder.

Klippet hull i masken til sigaren

Politiet slo hardt ned på ny. Sigarrøykende menn ble arrestert, det hjalp ikke at de bar maske, dersom de hadde klippet hull til sigaren i den. Tobakkshandlere klaget over at butikkene gikk dårligere. 

Det samme gjorde barberere og butikkeiere generelt: Folk var mer hjemme, det gikk ut over inntjeningen.

Noen barberere flyttet tilbudet utendørs.

Over 4000 mennesker møtte opp da aksjonen mot masker ble dannet i 1919. Bilde: San Francisco Chronichle

Det nye direktivet om å dekke til ansiktet førte til at  «The Anti-Mask League» ble dannet. Det var en kvinne - E.J. Harrington, som ledet det hele. Hun var advokat, aktivist og politisk motstander av byens borgermester James Rolph.

Suffragetten Harrington hadde flere kvinner med seg på laget. De mente forbudet tok oppmerksomheten bort fra det overordnede målet: Stemmerett for kvinner.

I januar 1919 møtte 4500 mennesker opp til det første møtet. Gjennom en annonse for aksjonen ble folk oppfordret til å bli med for å protestere mot den «usunne» maskedirektivet. 

Initiativtagerne hevdet at det manglet vitenskapelig bevis på at masker virket, og ikke minst: Det å tvinge den på folk var grunnlovsstridig.
Dessuten: Første verdenskrig var over, og spørsmålet om patriotisme var ikke lenger like aktuelt.

Det er en autoritet større enn helsemyndighetene i Denver som passer på meg

Røde kors-frivillige syr masker. Foto: Røde Kors

Borgermesteren James Rolph var forøvrig klar i sin tale om maskemotstanderne. Han mente det var mange – og langt viktigere – saker man burde kjempe mot enn den «lille plagen» det er å bruke en maske for å beskytte befolkningen.

Men også han ble tatt på fersken – uten maske. Under en boksekamp tok fotografer bilder av Rolph, en politiker, en admiral og to dommere – alle uten noe som dekket til ansiktet.

Da politisjefen fikk se bildet, ga han sin sjef – altså borgermesteren – en bot på 50 dollar.

Munnbind ble politikk

Maske eller ikke maske ble for mange et politisk spørsmål.  

Men også økonomisk. Butikkeiere ville ikke nekte folk uten maske å handle, de var redde for å miste kunder,  arbeidere mente det var ubehagelig å ha den på hele dagen. Trikkekonduktører i Seattle truet med streik da de ble pålagt å nekte maskeløse adgang på trikken.

I Denver skal en butikkmedarbeider har nektet å bruke maske for «nesen sovnet» hver gang hun tok den på seg.

Hun mente forøvrig at en «autoritet større enn helsemyndighetene i Denver» passet på henne.
Så da var ansiktsmaske unødvendig. Gud var med.

Antimaske-aksjonen dabbet av i takt med at Spanskesyken ebbet ut.

Langsomt vendte hverdagen tilbake.

Kilder: Forbes, New York Times, Business Insider, The Conversation

Bildet øverst i artikkelen: Raymond Coyne/Courtesy of Lucretia Little History Room, Mill Valley Public Library. © The Annual Dipsea Race

Les også