Kulturen minker i hele Skandinavia

– I Norden står det nok minst ille til i SVT, med Babel, Kulturnyheterna og kultur­dokumentarer i K-special. Men også SVT og DR har tilpasset seg den globale underholdningsindustrien: pop- og mainstreamkultur bestemmer ikke bare hva man dekker, men også måten man omtaler det på, sier Audun Lindholm, redaktør i Vagant.

Tidligere i uken skrev Vårt Land om hvordan NRKs kulturdekning har utviklet seg det siste tiåret. Mens kategorien «kunst/kultur/medier» utgjorde 6,5 prosent av NRK1 sin programprofil i 2010, utgjorde den tilsvarende kategorien 2,5 prosent i 2019.

Også i resten av Skandinavia kan man se en tilsvarende utvikling. Lindholm har flere redaksjonsmedlemmer fra alle de skandinaviske landene. Han har derfor­ et godt overblikk over nabolandenes ­kulturliv og påpeker at utviklingen av NRKs kulturprofil ikke er særnorsk.

Han mener den kritiske samtalen har blitt satt til side. Særlig hos Danmarks Radio (DR), danskenes allmennkringkaster, mener Lindholm kulturen er hardt prøvet. Han innvender at litteraturen «bare får plass i programmer der kjendiser inviteres inn for å snakke om yndlingsbøkene sine».

– Jeg har ikke inntrykk av at Danmarks Radio har ambisjoner på kulturområdet, på tross av at det er et mål i lovgivningen at DR skal være «en kulturbærende del af det danske samfund», påpeker Audun Lindholm.

• LES OGSÅ: Kunstner Hilde Tørdal ut mot NRKs kutt i kultur: – Forsterker folks fordommer mot kunst

– Det er mer kulturnyheter enn kritikk ettersom man er styrt av klikk. På den måten blir det lettere for allmennjournalister å håndtere feltet, skriver hun i en e-post.

I en tiårsperiode var Linderborg kulturredaktør i Aftonbladet, men sa i fjor sommer fra seg stillingen. Hun mener den svenske allmennkringkasteren i likhet med alle andre mediehus, forsøker å finne et nytt og yngre publikum. Dermed glemmer de bort «de man allerede har», som forventer at radioen skal tilby kunnskap og fordypning.

Sverige har tre statskanaler: Sveriges Television (SVT), Sveriges Radio (SR) og Utbildningsradion (UR). Ifølge Sverige Radios egenrapportering har antallet kulturtimer gått ned de siste årene.

I 2014 var antallet timer kultur sendt på SRs kanaler 11.500. I 2019 var det totalt 10.600 timer. «Minskingen av antallet timer kultur i 2019 kan tilskrives nedlagte kanaler», heter det i rapporten.

Nedgangen gjenspeiles delvis i svenskenes opplevelse av SRs kulturdekning. I en undersøkelse fra 2014 svarte 47 prosent at de anså at «SR har et bredt tilbud av kultur», mens det i 2018 var 41 prosent. 74 prosent sa i 2014 at de anså at «SR er viktig for kulturopplevelser», mens ­andelen dalte til 69 prosent i 2018.

Dansk kringkasting kutter i kultur

Høsten 2018 varslet Danmarks Radio kraftige endringer. Det skjedde etter at regjeringen besluttet å avskaffe lisensen og kutte 20 prosent i DRs budsjett. Frem mot 2021 skal kringkasteren derfor kutte opp mot 400 stillinger, i tillegg til at tre radiokanaler legges ned og antall TV-kanaler har blitt halvert.

Kanalen DR K, som var en av danskenes seks statskanaler, konsentrerte seg om kultur og historie. Da DR så seg nødt til å kutte i antall kanaler, var DR K en av dem som ble ofret. Kulturkanalen DR K og DR2 ble slått sammen til én kanal. «Kulturinnholdet rykker inn på det nye DR2, hvilket vil bety mindre samfunns- og kulturstoff i forhold til i dag med de to kanalene», skrev DR selv.

Lone Nikolajsen, kulturjournalist i danske­ Information (bildet øverst), mener den danske mediepolitikken aldri har vært så skjør og kaotisk som de to siste årene. Hun ­mener det politiske flertallet har ombestemt seg i synet på de danske kringkasterne flere ganger.

– Det skjer flere gode ting når det kommer­ til brede, underholdende formater. DR er flinke til å kombinere underholdende TV-formater med innsiktsfull kulturdekning, sier hun.

Samtidig mener hun det er langt mer snakk om kunstnerens liv enn selve kunsten. Når det kommer til nisjene og de dedikerte kulturprogrammene, har besparelsene ført til en forverring av ­tilbudet, mener Nikolajsen.

– Det hører med til allmennkringkasterens oppgave å dekke de ulike kunstartene enkeltvis, og gå mer i dybden på hver kunstart.

Hun mener flere gode nisjeprogrammer har forsvunnet de siste årene, og trekker­ blant annet frem Filmselskabet og Kunstquizzen.

– Det er et stort tap for en allmennkringkaster at de mister slike programmer. Fremover tror jeg det vil være mindre av det kulturstoffet som interesserer meg, det som har tid og vilje til å ta kultur­nisjene på alvor.

• LES SVAR FRA NRKs KULTURREDAKTØR MARIUS HOEL: – Hele NRK løser kulturoppdraget  

Burde tatt føringen

Selv om DR ­presenterte de nedslående nyhetene i det Bernhard Ellefsen kaller «verdens mest deprimerende pressemelding», mener han like fullt at det var noe talende ved valgene som ble tatt da danskene skulle skjære ned.

Det er enkelte områder som blir hardere rammet av sparekniven enn andre, het det i pressemeldingen. DR slo fast at sport, underholdning, livsstil og utenlandsk ­fiksjon blir kuttet mest.

– Det høres i utgangspunktet ut som det diametralt motsatte av hva man synes er viktig i NRK, sier han.

• LES OGSÅ: Mener NRK ikke oppfyller mandatet

Ellefsen er bokansvarlig i Morgenbladet og har flere ganger kritisert NRKs kulturjournalistikk generelt og litteraturdekningen spesielt.

I tirsdagens Vårt Land sa Marius Hoel, kulturredaktør i NRK, at det er helheten på alle deres plattformer som avgjør om de oppfyller oppdraget.

– Vi er opptatt av at innholdet faktisk blir valgt, først da får det verdi, uttalte Hoel.

Bernhard Ellefsen mener på sin side at de kunne angrepet det hele på en annen måte, at NRK «i stedet for å løpe etter markeds­undersøkelsestankegangen, burde tatt føringen med tydelige journalistiske forventinger og formidlingsgrep».

– NRK har skjøvet fra seg de flatene de kan gjøre det på. Selv om det er større kutt hos DR, har NRK i større grad valgt å overgi seg til strømmingslogikken og flytradio. Når kulturen skyves over i hva man tror folk vil ha, blir det en negativt selvforsterkende spiral.

Twitter får mer oppmerksomhet

En liknende refleksjon gjorde Åsa Linderborg seg da hun i fjor sommer gikk av som kulturredaktør i ­Aftonbladet, til fordel for en stilling som «senior reporter» i samme avis. I en lengre kommentar om redaktørperioden tok hun for seg det hun mente var kulturjournalistikkens stadig vanskeligere kår.

– Jeg forstår at mange kulturskribenter undrer seg over hva deres innsats er verdt når et utspill på Twitter får uendelig mye større gjennomslag enn de komplekst vevde tankene. Og når klikkjaktens sug etter dramatikk blir en akutt trussel mot den spesialiserte anmeldervirksom­heten, skrev hun.

• LES ARNE BORGE SIN KOMMENTAR OM KULTURDEKNINGEN I NRK: - NRK bør øke temperaturen til kulturstoffet

Utfordringer i overgangen til det digitale

Knut Olav Åmås mener kulturjournalistikken fortsatt har utfordringer i overgangen til det digitale.

– Store deler av den fungerer fremdeles ikke godt nok digitalt, og det må den hvis den skal få mange nok lesere fremover.

Åmås har vært statssekretær i Kulturdepartementet og var mellom 2008 og 2013 kulturredaktør i Aftenposten. Han mener det har blitt mindre av «den likegyldige og halvinteressante kulturjournalistikken», og ser en klar dreining mot et ønske om å «skape kulturjournalistikk som forklarer, ser sammenhenger, og som er verdiorientert».

Siden 2014 har han vært direktør i Fritt Ord-stiftelsen, som blant annet deler ut støtte til kulturjournalistiske prosjekter. Han mener at god kulturjournalistikk er god samfunnsjournalistikk, og at den er på sitt beste når den hjelper «hver enkelt av oss å forstå og tolke virkeligheten og sammenhengene rundt oss».

Mener NRK får mindre ut av sine ressurser enn de burde

Når det gjelder NRKs kulturjournalistikk spesielt, sliter Åmås med å få grep om hvordan statskanalen tenker på feltet, og trekker frem at «en lang rekke kulturkonsepter» har vært kortvarige.

– Det virker for meg som om NRK strever med å få lyttere og seere til mange journalistiske kulturprogrammer.

Selv savner han «de virkelig gode og spissede kvalitetssatsingene». Han ­mener disse i økende grad har blitt erstattet av magasinprogrammer som «skal fylles i timevis med smått og stort og prating og plater».

– Jeg synes fortsatt NRK får mindre ut av sin kulturjournalistiske dekning enn de burde, gitt deres store ressurser over hele landet. De setter ikke sterke, diskusjonsorienterte dagsordener så ofte som de kunne, mener Åmås.

Audun Lindholm i Vagant mener NRK lenge har befunnet seg i en «strid med seg selv».

– Skal man fortsette å være en allmennkringkaster eller underlegge seg målgruppetenkningen?

Lindholm savner kulturprogrammer folk snakker om, og opplever det ikke lenger som nødvendig å høre på NRK radio.

– Dagsnytt 18 viser at det er mulig å lage viktig radio. Tenk om man hadde hatt et sånt program med kritikk og kultur­debatt, avslutter han.

LES MER HER: 

• Første konsert med ny KORK-dirigent: Spontant, sprelsk spill med haydnsk glimt i øyet

• Øyvind Åsland: «Stenes paralleller mellom NLM og Knutby legger ikke til rette for en god samtale»

• Anmeldelse: Bendik Vada finner nye ord på en livsfølelse typisk for generasjonen han tilhører