Nå skal kjente kvinner sette preg på byene

Svært få kvinner har blitt æret med egne gater og plasser. I Oslo vitner nye Anne-Cath. Vestlys plass om et gryende skifte.

Reportasje

Denne sommeren har Oslo-borgerne fått sin egen Anne-Cath Vestlys plass innviet. Området foran nye Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika er oppkalt etter den folkekjære forfatteren, som ville fylt 100 år i år.

– Navnet Anne-Cath Vestlys plass er en innertier. Det føles bare så riktig. Her er det satt navn etter en forfatter som de aller, aller fleste av oss har et positivt og levende forhold til, sier forfatter, spaltist og ekspert på Oslos historie Leif Gjerland.

Spor av makt

Vestly er i godt selskap: Også andre steder i det nye hovedstadsområdet har navn etter innflytelsesrike kvinner.

• Hovedgaten Dronning Eufemias gate er oppkalt etter Eufemia av Rügen, dronning i Norge fra 1299 til sin død i 1312.

• Operaen har adresse Kirsten Flagstad plass 1. Den berømte sopranen (1895–1962) har også gitt  navn til plassen foran praktbygget.

• Den lille gaten mellom Dronning Eufemias gate og Operagaten heter Henny Mürers gang. Mürer var danser og scenekunstner og levde fra 1925 til 1997.

Anne-Cath Vestlys plass var forøvrig planlagt å hete André Bjerkes plass. Det rødgrønne byrådet som overtok i 2015 ville heller ha en kvinne, og erstattet forslaget med Vestly.

Byens trubadur

Katti Anker Møller, Hulda Garborg, Ellisif Wessel, Lise Lindbæk, Hanna Winsnes, Cora Sandel.

---

Navnsetting i Oslo

  • I Oslo er det bydelsutvalgene som har ansvar for å navngi gater og plasser i den enkelte bydel. I sentrum sone er det byrået som fatter endelig avgjørelse.
  • Oppkalling skal bare gjøres etter personer som er døde.
  • I fjor fattet bystyret vedtak om å oppdatere «Instruks for navnsetting av gater, veier, plasser m.v i Oslo», slik at kjønnsbalanse blir en del av den.

---

Navnene er på listen over vedtatte forslag til stedsnavn i det planlagte byområdet Filipstad i Oslo. I forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013, vedtok bydelsutvalget på Frogner at alle nye gater, plasser og parker skulle ha navn etter betydningsfulle, norske kvinner.

– Det handler om å få opp kvinneandelen. Vi håper også vi kan være et forbilde for andre byer. Mange betydningsfulle kvinner har ikke fått den anerkjennelsen de har fortjent, sier Jens Jørgen Lie (H), leder for Frogner Bydelsutvalg til Vårt Land.

Siste tilskudd på stammen er musikeren Anne Grete Preus, som gikk bort i 2019.

– Preus var en stor kunstner, hun var lokal og urban, som i sangen Jeg er en by! (med hundrevis av gater), uttalte Lie til lokalavisa Vårt Oslo den gangen.

Preus bodde i bydelen Frogner fra 1985 til sin død.

– Bør være lokal

Sammenhengen mellom gatenavnet og områdets historie er viktig, mener Leif Gjerland. Det beste er om det kan fortelle noe om stedets identitet.

– Det bør ikke være «anybody anywhere». Når vi hører navnet Kirkegata, forventer vi jo at det skal ligge en kirke der.

Når bydelen Gamle Oslo har en bråte med middelaldernavn, har det med historisk tilhørighet å gjøre. Bruken av St. Halvard i St. Halvardsplass vitner om at det var her middelalderens Oslo lå.

Finner man ikke aktuelle kvinner, leter man ikke godt nok.

—   Sirin Stav, Miljøpartiet de grønne

Det samme gjelder Dronning Eufemias gate, selve paradegaten i bydelen. Navnet var det Gjerland som i sin tid kom opp med.

– Egentlig foreslo jeg Dronning Eufemias aveny, forteller han.

Valgte blant egne

For lokalt trenger det kanskje ikke å bli, synes Gjerland. Han husker godt en episode fra Sagene bydel den gangen han jobbet som kommunikasjonsansvarlig der.

– Bydelsutvalget var nok litt bergtatt av at de hadde navnsettingsmakt lokalt.

Da politikerne skulle kalle opp navnløse steder på Sagene, valgte man like godt avdøde ledere av bydelsutvalget. Det ble Ivan Bjørndalsgate og Arne Gjestis plass.

– Navn som for de fleste andre ikke sier så mye.

Politisk gjennomslag

Omlag 750 mot 100. Det er antall gater, veier og plasser i Oslo som er oppkalt etter menn sammenlignet med kvinner. I fjor fattet bystyret i Oslo vedtak om kjønnsbalanse ved navnsetting.

– Kvinner utgjør halve befolkningen og eier halve historien. I dag reflekteres ikke dette i bybildet. Når kjønnsbalanse er del av instruksen til bydelsutvalgene, blir en nødt til å forholde seg til det. Som bydelspolitiker har jeg savnet mer bevissthet om temaet, sier Sirin Stav.

Hun er leder av samferdselsutvalget og MDGs bystyregruppe i Oslo, og var initiativtaker bak forslaget.

Det er ikke bare i Oslo at kvinnene nå blir prioritet. I Bergen har SVs Oddny Miljeteig fått med seg bystyret på at nye gater de neste årene skal kalles opp etter kvinner.

Etter vedtaket i 2018 ba Bergen kommunen innbyggerne om innspill til navn som burde løftes frem. På listen Vårt Land har fått tilsendt står blant andre Inger Hagerup, Regine Waage, Ingrid Espelid Hovig og Shilan Shorsh.

Siste tilskudd i Bergen er ellers skolebygget Zinken Hopp skole, som sto klar i 2018. Zinken Hopp (1905-1987) var forfatter, kanskje mest kjent for barneboken Trollkrittet.

– Verre å døpe om

Både i Oslo og i Bergen er det helt nye gater og plasser som skal få kvinnenavn. Hva med å gå hardere til verks, og gjøre om på allerede eksisterende gatenavn for å sikre bedre kjønnsbalanse?

– Den er mer heftig, sier Gjerland.

---

Kvinnenavn i Bergen og Oslo

  • Av Bergens 1.948 gatenavn er det i dag 28 kvinnenavn og 201 mannsnavn.
  • Zinken Hopps gate i Solheimsviken (1999) og Inger Bang Lunds vei i Kronstadparken (2014) er nyere eksempler på navnsetting etter kvinner.
  • I Oslo er 100 gater, veier og plasser oppkalt etter kvinner. 750 etter menn.
  • Torill Thorstad Haugers plass i bydel Grorud (2018), Aud Schønemanns vei i bydel Grünerløkka (2018) og Grete Waitz plass i bydel St. Hanshaugen (2016) er ny tilfang i Oslo.
  • På universitetet OsloMet har alle bygg og auditorier navn etter kvinner som har hatt betydning for fagene det undervises i.
  • Kilde: Bergen Kommune, Oslo Kommune

---

Et navn mister fort sitt opprinnelige innhold og blir «et sted», begrunner han. Samtidig ligger noe av identiteten til stedet i navnet.

– Det er liksom lyden til stedet. Gatenavn er kulturhistorie.

Mer tempo

Oslo MDG går uansett inn for hardere skyts. I programmet for 2019–2023 slår de fast at for hver ny gate eller plass som kalles opp etter en mann, må en eksisterende gate navngis etter en kvinne.

– Det betyr ikke at vi går inn for å endre mest mulig.

Tanken er at det skal ha en kostnad å velge et mannsnavn. Hvis ikke blir det fort til at man bare må vurdere kjønnsbalanse, sier Stav.

I praksis innebærer partiets vedtak at gater som får nye personnavn bør kalles opp etter kvinner, og at det skal gode grunner til for å ikke gjøre det, mener hun.

– Finner man ikke kvinner, leter man ikke godt nok. Vi ønsker å sette makt bak kravet.

– Ikke radikalt

Stav ser utfordringene knyttet til den historiske identiteten som ligger i et navn. Samtidig endrer man på stedsnavns nå og da, av ulike grunner, fremhever hun.

Det kan være to likelydende gatenavn i én by, eller plasser hvor selve navnet er anonymt for de fleste, og hvor man kan benytte anledning til å hedre en lokal skikkelse.

Jeg tror mange små drypp gjør noe med oss og hvordan vi tenker

—   Leif Gjerland, forfatter og Oslo-formidler

I flere land pågår det også en diskusjon om å fjerne gatenavn og minnesmerker etter personer som i dag fremstår som politisk utdaterte og problematiske. I Madrid har flere mannsnavn fra Franco-tiden blitt skiftet ut med betydningsfulle kvinner.

Vedtaket til Oslo MDG er egentlig ikke så radikalt, mener politikeren.

– Det skal temmelig mange nye oppkallinger til for å få til noenlunde likestilling. Mannsnavn har blitt prioritert i århundrer.

Et tankekart

I kunsten og litteraturens verden er tempoet skrudd opp noen hakk: Londons sagnomsuste undergrunn er i ferd med å bli tegnet opp på nytt. Alle byens 270 t-banestopp skal få navn etter kvinner og ikke-binære som har vært med å forme byen. («Ikke-binær» innebærer at en person verken opplever seg som kvinne eller mann).

Kvinnene bak kartet er forfatter Reni Eddo-Lodge og skuespiller Emma Watson. Det skal gis ut i bokform 8. mars neste år, og er inspirert av et lignende stunt i New York i fjor.

– Hvordan påvirker det forstillingene våre at så mange steder i så mange byer er oppkalt etter menn og så få etter kvinner (...) Hvilken stillhet er det som oppstår på steder som så sjelden taler om og til kvinner, spurte forfatteren Rebecca Solnit den gangen.

Skiftende ideologi

All navnsetting speiler sin samtid, fremhever Gjerland. Bak middelalderreferansene i Gamle Oslo ligger det klare politiske tanker. Mot slutten av unionstiden med Sverige var man i Norge svært opptatt av å gjenreise landets ære som selvstendig kongerike. Da grep man til arven fra høymiddelalderen.

Også på Grünerløkka ser man klare spor etter nasjonal selvhevdelse og patriotisme. Olaf Ryes plass, Helgesens gate og Schleppegrells gate er alle oppkalt etter militære som sto imot alliansen med Sverige i 1814.

– I 1860-årene var vi begynt å bli litt svette av å være i union med Sverige. Klare motkrefter ville ut.

Vi endres

I dag har likestillingskampen ført oss mot en langt sterkere bevissthet om kjønnsrepresentasjon og undertrykkende mekanismer.

– Så er det alltid noen som spør: Er hun og hun verdt det? Da kan man jo bare se på alle de mennene som har blitt beæret med stedsnavn opp igjennom historien, de vi ellers kanskje hadde glemt hvem var, sier Gjerland.

– Hvilken betydning kan de nye navnene på gater og plasser ha for de som beveger seg rundt i byen?

– Jeg tror mange små drypp gjør noe med oss og hvordan vi tenker, sier Gjerland.

Navnsetting handler om historieformidling og om å vise at jenter og kvinner kan påvirke samfunnet i like stor grad som menn, fremhever Stav.

– Historien eies av alle og må avspeile oss alle.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje