Les alt for bare 10 kr!

— To meters avstand for meg er umulig

Ranveig Bredesen (37) og Sverre Fuglerud (56) bruker hendene som øyne til å orientere seg rundt. Da blir koronarestriksjonene om fysisk distanse krevende.

Publisert 06. august 2020

En overskyet onsdag på Bergkrystallen blir Vårt Land tatt imot av førerhunden Thora som tar oss med inn til leiligheten til Ranveig Bredesen. Hun har vært blind hele livet.

Veggene er hvite og består av få malerier og bilder. Radioen står ganske nær tv-en, og Bredesen setter seg komfortabelt ned i den grå sofaen sin.

Hun er utdannet diakon og er aktiv skribent. Hun er åpen om at koronaperioden har vært krevende.

– Jeg lever litt i beredskap, for dersom jeg skulle havne i karantene stopper hjelpetiltakene mine opp, slik som assistenten, sier hun.

Flere ensomme

 En fersk undersøkelse gjort av Blindeforbundet blant 300 utvalgte, viser at 32 prosent har følt seg mer ensomme under koronaperioden og 30 prosent syns det har vært utfordrende å ta kollektivtransport.

– Jeg har merket mer på ensomheten, spesielt når den fysiske kontakten blir borte, sier hun.

Nærkontakten med mennesker er noe hun savner. På grunn av synshemningen har det vært utfordrende at den fysiske kontakten hun har til mennesker nå er begrenset.

– Jeg savner å la hånda mi hvile på en person i det jeg går forbi, for på den måten å se meg selv i relasjon til andre. Samtidig savner jeg generelt den fysiske kontakten for da vet jeg at jeg har noen rundt meg, forklarer hun.

Da Norge stengte ned i mars ble det vanskeligere for Bredesen å treffe venner og familie.

Selv om situasjonen nå er bedre, er hun fortsatt forsiktig.

– Hvordan har du holdt kontakten med familie og venner?

– Gjennom Facetime har jeg hatt muligheten til å holde kontakten med venner og familie, sier hun.

ANNONSE
Foto: Alf Simensen

Helsemyndighetene opplyste om å holde to meters avstand, men denne reglen var i praksis umulig for meg å gjennomføre

ANNONSE

Berøring har vært en viktig del av hverdagen til Ranveig Bredesen for å orientere seg. Hun går gjerne på tur alene eller med førerhunden. Under koronaperioden har hun også fått ekstrahjelp av assistenten når hun er ute og går og skal holde avstand til andre mennesker.

Under turene hennes i nabolaget på Bergkrystallen, har Bredesen mottatt urimelige anklager fra mennesker hun har dunket borti.

– Jeg har til og med fått kjeft, når jeg har krasjet inn i folk, sier hun.

– Hvordan reagerer du når du får kjeft?

– Jeg blir lei meg, og det har jo også ført til at jeg har vært redd for å gå ut. Jeg kan jo ikke noe for at jeg ikke ser og uheldigvis kommer bort i noen, forklarer hun.

Fortsatt positiv

 – Har det vært noe positivt under koronaperioden?

– Ja, jeg tror jeg spesielt har lært meg å forstå hvilke nære relasjoner som betyr mye for meg. Samtidig, har jeg opprettet kontakten med personer jeg ikke har hatt kontakt med på en stund. I tilegg til dette har jeg blitt tydeligere til å vite hva jeg trenger hjelp til og ikke, forteller hun. Hun forteller også at hun har fått mer tid til ting hun liker, som strikking og musikk.

Foto: Alf Simensen

Det har vært vanskelig å finne riktig buss

Foto: Alf Simensen

Utfordringer med transporten 

Sverre Fuglerud (57) , seksjonsleder hos Blindeforbundet forteller at han personlig ikke har møtt på sterke utfordringer under korona perioden. Han forsøker å være positivt innstilt.

- Hva er det som har vært mest utfordrende for deg under koronaperioden?

- Det har nok vært å finne riktig buss og å holde avstand. Siden det har vært begrensinger med hvor mange som kan gå på bussen eller trikken, er det jo vanskelig for meg som ikke kan se, å avgjøre hvor mange det er på bussen, forteller han. Han forteller at det ellers pleier å være greit å kjenne seg fram til en ledig sitteplass, men dette har også vært vanskelig med tanke på at man skal holde avstand for å unngå smitte.

- Hvordan har du da klart å ta kollektivtransport?

- Siden sjåførene ikke har åpnet døra foran, kunne jeg ikke få informasjon om hvilken buss som stoppet. Da har jeg spurt noen rundt meg. Noen busser annonserer med tale hvilken buss det er. Heldigvis har det også blitt et bedre system på bussene og trikkene som forteller hvor bussen kjører og hva neste holdeplass er, sier han.

ANNONSE
Foto: Alf Simensen

El-Sparkesyklene skaper hindringer i veien

I tillegg til transporten har flere el-sparkesykler på fortauene gjort det utfordrende for Fuglerud og andre med synshemninger å gå en tur uten å møte på hindringer. 

– Det er jo en del el-sparkesykler som sperrer gangbanen, som gjør det vanskeligere å gå rundt i byen, understreker han.

– Undersøkelsen deres viser jo at det er en god del personer som har følt seg ensomme under koronaperioden, har dette vært tilfellet hos deg?

– Jeg personlig har ikke følt mye på ensomheten, spesielt fordi jeg har en familie rundt meg. Siden de heller ikke er synshemmede, får de hjulpet meg hvis det skulle være noe, legger han til.
Fuglerud liker også å ha alenetid hvor han bruker tid på ting han liker å gjøre som å lese, høre på nyheter eller følge med på sporten, noe han har under korona pandemien også.

Blinde og svaksynte i Norge

• Antall blinde/ praktisk blinde utgjorde nesten 9300 personer i Norge i 2019 ifølge Blindeforbundet.

• Cirka 80 prosent av sanseinntrykk kommer fra synet.

• Årlig fødes 1,5 millioner blinde og svaksynte barn i verden.

Les også